Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Er du sosialarbeider og jobber i kommunen, har kjønnet ditt noe å si for lønna. Det viser statistikken. I hvert fall hvis vi ser på gjennomsnittslønna. Menn tjener i snitt mer enn sine kvinnelige kolleger, enten de er utdannet vernepleier, sosionom eller barnevernspedagog. Det viser tall fra rapporten fra det tekniske beregnings- og statistikkutvalg (TBSK) for kommunesektoren.

En mannlig sosionom tjener i snitt 21.500 kroner mer i året enn en kvinnelig sosionom. Det utgjør 3 prosent forskjell.

Blant barnevernspedagoger skiller det i snitt 17.000 kroner i året mellom menn og kvinner. Det utgjør 3,7 prosent forskjell.

Mannlige vernepleiere tjener i snitt nesten 16.000 kroner mer enn sine kvinnelige kolleger. Det utgjør 2,6 prosent forskjell.

– Håpløst

– Det viser bare det jeg har sagt: uansett hvilket yrke vi ser på, finner vi lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, sier Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen (FO).

Hun tror det skyldes at kvinner i større grad enn menn tar seg av oppgaver i hjemmet og omsorg for barn og foreldre.

Hanna Skotheim

– Vi vet at menn og kvinner tjener omtrent det samme i starten av karrieren, så endrer dette seg rundt omsorgsperioder for barn. Det forteller oss at likestilling og likelønn hører sammen, og innsatsen må foregå på mange områder, sier Kvisvik.

At kvinner og menn skal ha lik lønn for likeverdig arbeid, har vært FOs kampsak siden forbundets opprinnelse. Men FO er langt fra i mål. Kvinner tjener i snitt 87,6 prosent av menns gjennomsnittlige inntekt. I fjor gikk kvinners lønnsandel ned med 0,3 prosentpoeng.

– Det er helt håpløst. Vi har regnet ut at det med sakte museskritt vil ta 50 år å få likelønn, og med tilbakegangen i fjor vil det ta enda lengre tid, sier Kvisvik.

Men i kommunal sektor går det riktig vei. Her tjener kvinner i snitt 94,3 prosent av menns lønn. En forbedring på 0,2 prosentpoeng.

Lønnsforskjellene mindre enn for tre år siden

Fontene så på lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige sosialarbeidere også i 2020. Årets tall viser at kvinnene har tatt innpå sine mannlige kolleger i alle tre utdanningsgruppene. I 2020 var tjente menn som er utdannet sosionom i gjennomsnitt 28.000 kroner mer kvinner med samme utdanning. I år er forskjellen 6.500 kroner mindre.

Kommunenes organisasjon KS mener lønnsforskjellene i kommunene ikke dreier seg om kjønn. Spesialrådgiver Gunnar Nygaard Owren minner om at kommunal sektor er et av de store tariffområdene med minst lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

«Det meste av lønnsforskjellen skyldes at kvinner og menn er i ulike stillinger med ulikt lønnsnivå», skriver han i en epost.

Gunnar Nygaard Owren, spesialrådgiver i KS.

KS

Han mener det kan være flere grunner til lønnsforskjellene: kvinner og menn kan være ulikt fordelt på ansiennitetstrinnene, og det kan være ulik lønn samlet sett, selv om det ikke er det på hvert enkelt ansiennitetstrinn. Dessuten kan aldersforskjellen mellom kjønnene være ulik.

«For barnevernspedagoger ville kvinners lønn som andel av menns lønn vært over 100 prosent dersom kvinner og menn hadde hatt samme aldersfordeling og fordeling på ansiennitetstrinnene. For sosionomer ville kvinners lønn som andel av menns lønn vært over 100 prosent dersom de hadde hatt samme fordeling på ansiennitetstrinnene (og 99,8 prosent med samme aldersfordeling», skriver Nygaard Owren.

Krever politisk drahjelp

FO-leder Mimmi Kvisivk mener det ikke holder å si seg fornøyd i kommunal sektor.

– Hvis det er en sektor kvinner skulle hatt 100 prosent av menns lønn, er det kommunesektoren. Det er en veldig kvinnedominert sektor og har stor påvirkning på likelønnssituasjonen, sier Kvisvik.

Forbundet vil jobbe både i lønnsoppgjørene og med aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) for å tette gapet. ARP plikter arbeidsgivere å jobbe aktivt for å fremme likestilling på arbeidsplassen – for eksempel lønn.

Like enkelt er det ikke på tvers av sektorer, mener FO-lederen. Der trengs det politiske grep.

– Vi har fått et viktig signal fra regjeringen i dag, ved at de vil starte utviklingen av en likestillingsstrategi. Det må vi bidra til i fellesskap i med arbeidsgivere og regjeringen.