Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Vi er glade i dem. Det påvirker oss når de har det vondt, at de ønsker å dø, gang på gang, og så blir man en slags passiv tilskuer, sier Silje.

Hun er miljøterapeut i en institusjon som Oslo kommune driver. Tidligere har hun vært miljøterapeut i en privat institusjon på Østlandet.

Hun ønsker ikke siteres med fullt navn, på grunn av det sensitive temaet.

I 2025 ble det registrert 140 selvmordsforsøk ved barnevernsinstitusjoner, både offentlige og private. Det er femti prosent økning fra tidligere år, med 96 registrerte tilfeller i 2024 og 92 i 2023.

– Det er vanskelig å fange opp signaler og vite hva man skal gjøre i situasjonen. Dette trenger vi mye mer opplæring i, sier Silje.

Flere miljøterapeuter forteller det samme: De kan for lite om hvordan selvmordsforsøk skal håndteres.

Har vært vitne

Silje opplevde fem selvmordsforsøk i institusjonen på Østlandet hvor hun jobbet før. Alle, unntatt ett tilfelle skjedde på natten.

– Vi hadde overhodet ikke opplæring i selvmordsforebygging og håndtering. Det er ikke tema i verken kurs, møter, eller i metoden traumebevisst omsorg, sier hun.

Hun har vært vitne til ett selvmordsforsøk på institusjonen hvor hun nå jobber.

– Jeg ble henvist til bedriftshelsetjeneste dagen etter hendelsen, og det var debrifing. Dette var fraværende i den andre institusjonen, sier hun.

Silje mener det er avgjørende hvilken arbeidsgiver man har og at ledere tar det på alvor, slik at ansatte orker å stå i hendelsene.

Uønskede hendelser

I 16 av hendelsene som gjelder selvmordsforsøk i 2025 ble konsekvensene omtalt som betydelige, eller svært alvorlige.

Antall episoder med selvskading har også økt betydelig i 2025. Dette går fram i den årlige Bufdir-rapporten uønskede hendelser.

Dette kommer fram i rapporten:

• Mange av hendelsene er gjentakende forsøk hos enkeltbarn.

• Det skjer i alle institusjonstyper og i enkelte tilfeller i hjem.

• Et flertall av barna har vært plassert i omsorgsinstitusjoner.

• Det registreres hvor og hvordan selvmordsforsøkene foregår.

Høye tall

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mener antallet selvmordsforsøk er bekymringsfullt høyt.

– Dette er selvsagt en utvikling vi følger tett. Vi ser på det som svært alvorlig, sier han.

Myndighetene vet at en stor del av hendelsene er knyttet til enkelte barn, men det er en viss usikkerhet knyttet til registreringen.

Ifølge rapporten er det usikkert om antall selvmordsforsøk innebærer en reell intensjon å ville dø, eller om det er uttrykk for regulering av for eksempel angst eller uro:

«Dette behøver ikke å være tydelig for barnet, og vil kunne være vanskelig å skille også for den ansatte som registrerer hendelsen».

– Uavhengig av hvordan hendelsene er registrert, om det er reelle forsøk, utsagn eller selvskading, så er dette alvorlig, sier Fremstad.

– Det er omtrent ett selvmordsforsøk i institusjon hver tredje dag?

– Det er en indikasjon på at flere barn har utfordringer med psykisk uhelse og at de skal ha omsorg innen våre institusjoner. Vi vet at det for mange i pasientgruppa ikke er grunnlag for innleggelse i psykisk helsevern, så vi må få til dette i samarbeid med helse, sier han.

Det innebærer tverrfaglig kartlegging av helsesituasjon og at helseteam skal komme til institusjonene. Dette er tiltak som er på gang.

Krevende å vurdere

I rapporten står det at det er krevende for barnevernsinstitusjonene å vurdere når det er behov for å henvise til helsetjenestene.

Fremstad understreker at det skal gjøres risikovurderinger knyttet til aktiviteter rundt barna, gjerne ved hver enkelt vakt. 

– Det skal lages risikoanalyser og planer, og det skal være dialog med helseapparatet når man er bekymret. Institusjonsledere må også sørge for at det holdes personalmøter der selvmordsforebygging er tema, sier Fremstad.

Han viser til at et nytt faglig rammeverk ble iverksatt fra nyttår 2026.

– Det vil være tilfeller hvor rutiner ikke følges godt nok, men vi jobber med å spre kunnskap og med å sikre at det trenes på sikkerhet og trygghet.

– Mangler et godt tilbud

Silje opplever at det mangler et institusjonstilbud som gir spesialisert behandling.

Hun har fem års erfaring som miljøterapeut på ulike institusjoner.

– Vi trenger en mellomting mellom barnevernsinstitusjon og psykiatrisk sengepost. Jeg har flere ganger tenkt om ungdom vi får inn, hvorfor er denne personen hos oss?

Hun er spesialpedagog med videreutdanning i psykososialt arbeid.

– Jeg har tidligere jobbet ved omsorgsinstitusjoner i barnevernet som ikke er rustet til å ha suicidale ungdommer. Beboerne får ikke nok tilsyn, vinduer er ikke sikret, sier hun.

Ansatte tar det hardt

Silje mener også at ansatte må få mer kunnskap om metoder og hva de skal gjøre hvis ungdommen har tatt overdose eller forsøker å kvele seg.

– Vi må snakke mye mer om hva vi skal se etter og hva vi skal gjøre i selve situasjonen. Dessuten trenger ansatte å bli spurt i etterkant; hvordan har du det? Ungdommen får hjelp etter en hendelse. Det trenger også vi som er vitner.

– Er det vanskelig å vite om det er et reelt selvmordsforsøk?

– Det kan det være. Ungdom på institusjon kan være emosjonelt ustabile eller ha en suicidal diagnose. Hvis de tar en dose tabletter eller kutter seg, vil man jo ikke si, «dette tror jeg ikke at du mener alvor med».

– Blir man herdet etter å ha opplevd selvmordsforsøk flere ganger?

– Man blir kanskje herdet, men også syk. Man stenger av følelsene på et vis. Jeg har hatt symptomer på omsorgstrøtthet og stresslidelse. Det siste selvmordsforsøket har jeg bearbeidet, så jeg har det bedre nå, sier hun.

Mer kunnskap

Fremstad sier at direktoratet har kunnskap om både hvor og hvordan hendelsene skjer og at det er kunnskap de formidler til institusjonene.

– Det er viktig informasjon ansatte trenger å ha, slik at de lettere kan følge opp faresignaler, sier Fremstad.

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mener antallet selvmordsforsøk er bekymringsfullt høyt. 

Anne Myklebust Odland

Han vet også at det kan være variasjoner i hvordan selvmordsforsøk følges opp i etterkant på institusjonene.

– Vi jobber for at det skal være en felles, nasjonal standard i arbeidet.

Han forklarer at regionene i Bufetat har ansvar for å følge opp institusjonene der de har plasseringer, enten det er offentlig eller privat aktør.

I tillegg har direktoratet hatt møter med NHO Geneo, Virke og Abelia om faglig utvikling hos deres leverandører.

– Det er høyt gjennomtrekk av ansatte på mange institusjoner, gjør det selvmordsforebygging mer utfordrende?

– Det er selvsagt noe vi er opptatt av. Stabilitet og kompetanse blant ansatte er et viktig grunnlag for kvaliteten i arbeidet, sier han.

Ingen felles opplæring

– Hva slags opplæring får ansatte i selvmordsforebygging?

– Ansatte har i 2025 og i år hatt treningstimer om selvskading og suicidalitet. Timene gir blant annet enkle råd til hvordan man samtaler om og forebygger ved mistanke om suicidalitet, sier han.  

Bufetat har ikke felles opplæringsaktiviteter, men en region har testet et kursopplegg som skal vurderes før eventuell videre bruk.

– Vi har også revidert retningslinjen for oppfølging etter alvorlige hendelser og arbeidsulykker, med økt vekt på veiledning av ansatte. Den skal behandles i direktørmøte og i samarbeidsutvalg før den publiseres.