Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Hvis det blir borgerlig valgseier i høstens stortingsvalg, kan det bli en ny runde om kompetansekrav for ansatte i barnevernet.

– Vi vil gjeninnføre kravene som vår regjering innførte da barnevernsloven ble vedtatt i forrige stortingsperiode, slår Tage Pettersen fast.

Han er stortingsrepresentant og familie- og kulturpolitisk talsperson i Høyre. Hvis partiet får det som de vil etter valget, blir det mye omtalte masterkravet innført igjen, bare noen måneder etter at det ble fjernet.

– Det viktigste argumentet er at situasjonen for barnevernsbarn er mye mer kompleks enn bare for noen år siden, det er flere med sammensatte utfordringer. Da må de ansatte ha bedre kompetanse, sier Pettersen.

Vil gjøre det mer attraktivt

Da regjeringen i fjor sendte forslaget om å skrote masterkravet ut på høring, begrunnet daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe det med at det var vanskelig for barnevernstjenestene å oppfylle kompetansekravet innen 2031 og at mange tjenester sliter med høy turnover.

– Det er vel å bra å få inn unge, nyutdannede, men jeg er bekymret for at vi vil miste mange erfarne ansatte hvis kravet forblir som i dag, sa Toppe til Fontene.

Kravet om mastergrad for å jobbe i det kommunale barnevernet, ble vedtatt av Stortinget i 2021.

Da satt de borgerlige partiene ved makta.

Pettersen tror ikke et krav om mastergrad vil gjøre det vanskeligere for kommunene å rekruttere ansatte.

– Jeg har tro på det motsatte. Dette vil bidra til å øke statusen til de som jobber i barnevernet. Formelt sett kommer man på en annen lønnsstige og vil få bedre lønn.

Fremskrittspartiet som på flere målinger ligger an til å bli det største borgerlige partiet, er derimot ikke like sikre på at et masterkrav er svaret.

«FrP har lenge jobbet for kompetanseheving i barnevernet, men anser ikke et rigid masterkrav som hensiktsmessig. Det viktigste er at de kommunale barnevern har god nok kompetanse tilgjengelig. Det kan også sikres med sammenslåing av barnevernet i de minste kommunene», skriver Silje Hjemdal, familiepolitisk talsperson for Frp, i en e-post til Fontene.

Flere var kritiske

Flere var kritiske til skrotingen av masterkravet. Berit Jacobsen, leder av Norsk barnevernlederorganisasjon, fortalte at mange barnevernsledere kjente på usikkerhet. Hun fryktet at reverseringen ville føre til større forskjeller mellom barnevernstjenester.

I april skrev 24 fagaktører et brev med oppfordring om å beholde masterkravet. Blant dem var Unio, Landsforeningen for barnevernsbarn, Akademikerforbundet og flere utdanningsinstitusjoner som utdanner folk til å jobbe i barnevernet.

Til høsten kan det altså bli omkamp om kompetansekrav i barnevernet.

Høyre ønsker at barnevernsinstitusjonene skal håndtere flere typer vedtak for å unngå at barn må flytte like ofte som nå. Det mener de krever ansatte med høyere kompetanse. Fra 2022 har det vært krav om bachelorgrad for nyansatte på institusjoner. Det er nå mulig å bli ansatt uten denne kompetansen.

Partiet mener en mastergrad vil gjøre ansatte bedre rustet til å stå i tøffe avgjørelser i det kommunale barnevernet.

– Vil masterkrav løse alt av problemer i barnevernet?

– Ingenting vil løse alt alene, det avhenger av mange faktorer. Kompetanse er en viktig faktor, men det er også arbeidserfaring og livserfaring.

Derfor vil Høyre forlenge overgangsperioden fra 2031 til 2040, for å gi tjenestene og de ansatte ti år ekstra for å tilegne seg kompetansen som kreves.

– Som vi har sett i skolen, kan det bli vanskelig å bemanne opp, så da må vi kunne gi dispensasjoner på bakgrunn av arbeidserfaring, sier Pettersen.