Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

I 2022 ble det bestemt at alle som jobber i det kommunale barnevernet skal ha mastergrad fra 2031.

Men allerede nå ser det ut til å bli skrotet.

I april la regjeringen fram forslag til endringer i barnevernsloven.

Kravet om mastergrad i det kommunale barnevernet, som skulle gjelde fra 2031, avgrenses til ledere og stedfortredere.

I barnevernsinstitusjonene skal praktisk arbeidserfaring telle likt som en bachelorgrad.

– Regjeringen vil myke opp kompetansekravene i barnevernet. Jeg ønsker en ny tilnærming til kompetanseheving, med større vekt på faglig støtte og kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet. Høy formell utdanning er viktig, men vi bør også legge vekt på erfaring og personlig egnethet til å hjelpe barn og familier i krise. Denne endringen vil gi større fleksibilitet når det skal rekrutteres personell, sa barne- og familieminister Lene Vågslid da forslaget ble lagt fram.

Vil ha gode strukturer

Ole Henrik Kråkenes deltok i forrige uke i høringen om forslaget. Han er en del av den politiske ledelsen i FO. Kråkenes er fornøyd med at regjeringen går tilbake på kravet.

– Vi er positive til at regjeringen nå har lagt fram et forslag som viser større forståelse for hva som skaper kvalitet i barnevernet. Kvalitet i barnevernet handler om mer enn de ansattes individuelle kompetanse. Det handler også om gode systemer og strukturer, god ledelse og nok veiledning. Det er jeg glad for at regjeringen satser på, sier Kråkenes til Fontene.

– Men hvorfor må masterkravet skrotes for å få på plass satsing på ledelse?

– Nå er ikke disse tingene satt opp mot hverandre, men for oss handler det om å få på plass bedre strukturer i barnevernet. Alt ansvaret for kvalitetsløft skal ikke legges på den enkelt ansatte. Kompetanseheving er fremdeles viktig, og det var noe av det FO la mest vekt på i høringen, sier han.

Flere reagerer

Flere reagerer sterkt på at regjeringen vil fjerne kravet om mastergrad. I april skrev 24 fagaktører et brev med oppfordring om å beholde kravet. Blant dem finner vi Unio, Landsforeningen for barnevernsbarn, Akademikerforbundet og flere utdanningsinstitusjoner som utdanner folk til å jobbe i barnevernet.

Også barneombudet er bekymret.

– Alle jeg møter i førstelinjen til barnevernet forteller om økende kompleksitet i sakene de skal håndtere, og barn som har det vanskeligere enn før. Det er vanskelig juss og sammensatte saker. Vi mener det blir helt feil svar å fjerne kompetansekravet, sier barneombud Mina Gerhardsen til Khrono. 

Barneombud Mina Gerhardsen er kritisk til at kompetansekravet forsvinner.

Jan-Erik Østlie

– Mange på feltet reagerer sterkt på at kompetansekravet lempes på, Kråkenes. Hvorfor står ikke FO på linje med resten?

– Mitt inntrykk er at fagfeltet er delt i spørsmålet om kompetansekrav. Likevel forstår jeg godt de som reagerer nå. Jeg var selv ute og advarte mot å fjerne kravet i fjor, og ville også gjort det nå, om det betydde lavere ambisjoner for barnevernet, sier Kråkenes.

Han forteller at forskjellen nå er at FO mener regjeringen har lagt fram flere gode tiltak for å styrke kvaliteten i barnevernet.

– Jeg tar det som en forutsetning at regjeringen følger opp dette, samt FO sine merknader om en bedre støtteordning for kvalitet i barnevernet.

I fjor advarte Kråkenes mot å fjerne masterkravet. Han fryktet blant annet at det ville gå utover lønna til de ansatte.

– Kommunene har et ansvar

Kråkenes forteller at FO har bedt om innspill fra medlemmer og tillitsvalgte. Han vet at det er ulike meninger om masterkravet blant FOs medlemmer.

– Det er folk som er skuffa nå og folk som er letta. Men alle er opptatt av barnevernet trenger høy kompetanse. Vi mener et generelt lovkrav om utdanningsnivå er feil virkemiddel, om vi kan få til en kompetanseutvikling på andre måter. I enkelte kommuner kan det være behov for ansatte med relevant videreutdanning framfor master.

Kråkenes viser til en undersøkelse FO har foretatt blant sine medlemmer. Han forteller at medlemmene er mest opptatt tid til å gjøre jobben sin, ha en god tiltakspakke og slippe å jobbe alene.

Kråkenes understreker at ambisjonsnivået ikke må senkes dersom kravet om mastergrad fjernes. Hvis kommunene får større frihet, vil det også hvile et ansvar på dem, mener han.

– Vi vil advare kommunene mot å tolke dette som at det er mindre behov for kompetanse i barnevernet. I stedet for å lene seg på hva som er lovpålagt, må kommunene vurdere hva de faktiske behovene er lokalt.

– Mange kommuner sliter med økonomien. Er det ikke en fare at de slutter å ansette folk med master for å spare penger?

– Dette var noe vi tok opp i høringen. Derfor har vi i sammen med KS bedt om en styrking av dagens tilskuddsordning som gir støtte slik at ansatte kan gjennomføre relevante kompetansetiltak. Hvis vi ser at kommunene slutter å ansette folk i masterstillinger, og ikke legger til rette for at ansatte kan ta master, må vi spørre oss om det likevel er nødvendig med et lovkrav.