Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Eksportinntektene er historisk høye og industrien har gode tider. Da er det rom for et godt og solid lønnsoppgjør. Det er viktig for å sikre at de som har vært med på å skape disse verdiene, LOs medlemmer, skal ha sin del av verdiskapningen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

LO vil prioritere lavlønn og likelønn. LO mener det også er behov for en etter- og videreutdanningsreform.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik vil ha økt kjøpekraft til sine medlemmer.

Leif Martin Kirknes

I dag møttes LOs representantskap for å bestemme hvilke krav LO skal ha med seg i forhandlingene i årets lønnsoppgjør.

– Må få økt kjøpekraft

Der sitter også FO-leder Marianne Solberg, som representerer over 35.000 sosialarbeidere i LO. Kan disse forvente å få mer å rutte med i år?

De siste årene har Teknisk beregningsutvalg (TBU), som anslår prisveksten i det kommende året, bommet grovt på sine anslag. Det har ført til at de ansatte har fått mindre å rutte med år for år.

I tillegg har renta økt kraftig.

– Signalet fra LO i dag er at dette ikke går mer. Nå må vi greie å sikre økt kjøpekraft, sier Marianne Solberg.

Likelønn blir prioritert av LO i årets oppgjør. Marianne Solberg er opptatt av å kjempe for at de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor blir mer verdsatt – også i kroner og øre.

– Jeg er skikkelig glad for at hele LO stiller seg bak kravet om likelønn. Det at vi som samlet lag sier at vi vil prioritere både lavlønn og likelønn, er veldig viktig for FOs medlemmer, og en anerkjennelse av kampen FO har kjempet gjennom mange år, sier Solberg.

Hun er opptatt av at medlemmene får uttelling for kompetansen, erfaringa og ansvaret de har i sine jobber.

Lavtlønte prioriteres

FO-lederen representerer sosialarbeidere med høyere utdanning. Majoriteten av medlemmene er ikke lavtlønte.

Hva har det å si for FOs medlemmer at LO også vil prioritere å løfte lavtlønte i år?

– Det er noen av FOs medlemmer som også per definisjon er lavtlønte, minner Solberg om.

Et vanlig krav fra LO har som regel vært at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg. 

90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 544.700 kroner i 2023 er på 490.230 kroner. Ansatte som er på tariffavtaler med en snittlønn under dette beløpet, skal etter LOs modell få et eget lavlønnstillegg. 

En ansatt i kommunesektoren med tre års høyere utdanning og under seks års ansiennitet, vil dermed falle inn under LOs definisjon av lavlønn, med en årslønn på 485.400 kroner.

Solidarisk

Marianne Solberg mener det uansett er viktig at LO tenker på alle, både de med fagbrev og de med universitetsutdanning.

– Det er ikke noe nytt at vi prioriterer lavlønn. Det er viktig for oss som sosialarbeidere også. Vi må ta ansvar for at vi ikke får tilstander i Norge der vi får arbeidende fattige. Det er vi i ferd med å se i en del bransjer, at folk jobber full stilling, men likevel ikke får det til å gå rundt, sier Solberg.

De aller fleste merker på kroppen at det er dyrere å fylle handlekurven i butikken og varme opp hjemmet. Det er de som har minst som sliter mest. Men også folk med normale lønninger merker det.

– Når lavtlønte prioriteres, vil FOs medlemmer være sikret økt kjøpekraft?

– Det er et mål at flest mulig skal oppleve at de har mer å rutte med i år. Det er et helt overordnet mål, sier Solberg.

Hun mener det ikke er et motsetningsforhold å kjempe for de som tjener minst, samtidig som man skal sikre økt lønn også til de som har høyere utdanning og tjener mer.

– Vi skal ikke bare prioritere lavtlønte, men sørge for at de løftes mest i kroner og øre. Vi skal sikre en rettferdig og solidarisk fordeling, sier hun.