Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Tariffoppgjøret for de statsansatte endte i brudd tirsdag ettermiddag, noen timer før forhandlingsfristen ved midnatt. Dermed blir det opp til Riksmekleren å finne en løsning som partene kan enes om. Om det ikke skjer, kan det bli streik i staten fra 24. mai.

– Våre viktigste krav i oppgjøret var at resultatet skulle bedre likelønnsutviklingen og at vi skulle oppnå én avtale i staten. Vi er skuffet over at staten ikke innfridde flere av våre krav, og at vi ikke kom i mål med forhandlingene, sier Marit Selfors Isaksen, som sitter i FOs politiske ledelse og representerer forbundet i LO Stats delegasjon.

FO har 2.533 medlemmer ansatt i staten, og forhandler sammen med de andre LO-forbundene.

Et stort generelt tillegg til alle

– Vi sto for langt fra hverandre, og da var det ikke noe poeng i å fortsette, sier forhandlingsleder, og leder i LO Stat, Egil André Aas.

Han representerer de rundt 43.000 LO-organiserte i staten, og har sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene forhandlet med statens personaldirektør.

LO Stats krav om et stort generelt tillegg til alle er ett av de vanskelige punktene.

– All erfaring viser at det er gjennom et størst mulig sentralt tillegg vi oppnår den beste og mest rettferdige fordelingen. Statens ønske er derimot at mye av lønnsmassen skal forhandles om lokalt. Det gir ikke mindre, men større ulikhet. Det kunne vi ikke godta, sier Aas i en pressemelding.

Les også: Slik vil staten samle alle på én lønnsavtale igjen

Ønsker fortsatt samling av avtaler

Et annet viktig spørsmål i forhandlingene har vært å komme tilbake til fire like tariffavtaler i staten.

I dag har LO- og YS-organiserte like avtaler, mens medlemmene i Akademikerne og Unio går på andre avtaler.

LO Stat mener denne situasjonen svært uheldig, og fører til store utfordringer for staten som arbeidsgiver for de rundt 165.000 ansatte.

– Vi som parter må ta ansvar for at alle statsansatte blir ivaretatt på en god måte. Slik situasjonen er nå, blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig og urettferdig, sier Aas.

Han legger til at staten har vist større forhandlingsvilje enn ved tidligere hovedtariffoppgjør, «langt fra nok» når det gjelder fordeling og rettferdig lønnsutvikling for medlemmene.

– Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at vi må til Riksmekleren nok en gang. Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier Aas.

Akademikerne har også sendt ut pressemelding om at de bryter forhandlingene.

Ønsker fortsatt samling av avtaler

Et annet viktig spørsmål i forhandlingene har vært å komme tilbake til fire like tariffavtaler i staten. I dag har LO- og YS-organiserte like avtaler, mens medlemmene i Akademikerne og Unio går på andre avtaler.

LO Stat mener denne situasjonen svært uheldig, og fører til store utfordringer for staten som arbeidsgiver.

– Vi som parter må ta ansvar for at alle statsansatte blir ivaretatt på en god måte. Slik situasjonen er nå, blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig og urettferdig, sier Aas.

I dag har Akademikerne Stat og Unio Stat sin tariffavtale, mens YS Stat og LO stat har sin. Det ønsker arbeidsgiveren – altså staten – samt LO og YS en slutt på. Akademikerne har på sin side truet med streik hvis de blir forsøkt fratatt avtalen.

Han legger til at staten har vist større forhandlingsvilje enn ved tidligere hovedtariffoppgjør, «langt fra nok» når det gjelder fordeling og rettferdig lønnsutvikling for medlemmene.

– Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at vi må til Riksmekleren nok en gang. Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier Aas.

Motparten er staten ved digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

– Vi er skuffa over at det ikke har vært mulig å komme fram til en løsning i årets lønnsforhandlinger. For staten har det vært viktig at partene kan enast om en felles hovedtariffavtale, og at vi holder oss innenfor frontfagsramma, sier Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister (Ap) i en pressemelding.