Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Hvert år i desember inviteres det til julefest i en ærverdig villa på Nordstrand i Oslo, som Kirkens Bymisjon eier. Hit kommer unge voksne opp til 35 års alder som har bodd på barnehjemmet Heggeli eller i fosterhjemmene til bymisjonen.

– Det er så rørende og fint for meg og de andre familieveilederne at ungdommene har lyst til å komme. Det gjør meg uendelig glad og takknemlig. Da tenker jeg at det er noe fint vi faktisk får til, sier Maja Mugaas.

Hun har jobbet i Kirkens Bymisjon i en årrekke og kjenner alle som kommer. Det er unge voksne som har fått utdannelse, jobb, kjærester og barn, men også de som strever i livet. Ungdommene over 16 år som bor på ungdomshjemmet Heggeli inviteres også.

Maja Mugaas har stelt i stand julefest i 18 år.

Hanna Skotheim

– I dagene før festen sendes det en del tekstmeldinger. Noen er i tvil om de våger å komme. De spør om hvem andre som kommer og hva som skal skje. De trenger en bekreftelse på at de betyr noe for fellesskapet og er ønsket til festen, sier Mugaas.

Hjem til jul-følelse

De to andre familieveilederne som er med som arrangører, Elisabeth Haugseth og Åse Marie Hellerud, merker godt at de som kommer har glede av samværet med andre som kjenner en tilhørighet til Heggeli.

Hellerud har jobbet med barnevernstiltak i Kirkens Bymisjon i over 20 år og har kjent flere av dem som kommer fra de var barn. Et søskenpar, som nå er nærmere 30 år, feiret hun jul med da de hadde sin aller første jul på barnehjemmet som små barn.

– Det betyr mye også for oss voksne å få stelle i stand en julefest vi har sammen. Det er hjem til jul-følelse når vi samles i stua, sier Hellerud.

Åse Marie Hellerud

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Hun opplever at «Heggeli-familien» er det fellesskapet de tilhører. Mange har lite kontakt med familie som de feirer jul med og har behov for å treffe andre som har vært i samme situasjon.

– De har vokst opp sammen på barnehjem, eller de har bodd i fosterhjem og har truffet hverandre i helger på Heggeli og har vært sammen på sommerleirer. Samtalene er ofte hektiske. Vi prater i munnen på hverandre som i andre selskaper, det er lystig og glad stemning, sier Hellerud.

Hvit duk og stettglass

Den første julefesten for utflyttede ungdommer ble holdt for 18 år siden. Det var ungdommene selv som uttrykket et ønske om å få komme tilbake og feire jul sammen. De ville treffe igjen andre barn og ungdommer som de har bodd med og voksne som har betydd noe i livet deres.

– Vi som lager festen har vært til stede i barndommen deres og er bærere av historien de har. Vi må ta vare på det på en respektfull måte. Når de kommer inn døra pleier det være kos, klemmer og gjensynsglede, sier hun.

Å få ha selskapet i de nydelige omgivelsene i villaen gjør det spesielt. Det er som i et vakkert hjem, med staselig spisestue, lysekroner i taket, bokhyller, malerier, synes hun.

Hanna Skotheim

I år dekker de på til over 30 personer rundt langbordet. Det er hvit duk, stettglass og pent servise. Juletreet er pyntet, det lyser fra lykter, lukter av dampende pinnekjøtt. På bordet ligger gaver som de skal få med seg hjem.

Det er blant annet gavekort på mat, og gavepapir, bånd, til-og-fra-kort, nyttige ting som de unge vokse trenger.

– For noen er julefesten en av få dager i desember hvor de sitter ved dekket bord, sier Mugaas.

Sara Utnem bærer inn gaveposer som ungdommene skal få.

Hanna Skotheim

Lange relasjoner

Familieveilederne i barnevernstiltaket til Kirkens Bymisjon følger opp barn og ungdom i fosterhjem og arrangerer helger hvor de er på avlastning. Det er de som steller i stand festen med hjelp av frivillige og andre krefter fra Kirkens Bymisjon.

– Det er drevet av et personlig initiativ og engasjement, men vi får god støtte fra ledelsen til å gjøre det, sier Mugaas.

I år har de fått økonomisk støtte fra Stiftelsen Guttehjemmet til alt som skal handles inn av mat og gaver.

Maja Mugaas og Elisabeth Haugseth i villaen på Nordstrand hvor festen holdes.

Hanna Skotheim

– Hvorfor er det viktig for dere å ha akkurat denne festen?

– Vi er opptatt av de lange relasjonene og at det skal være en sammenheng i livet til ungdommene. Jeg tror det betyr noe at det finnes voksne som husker dem som barn og som kan si: «Jeg husker så godt deg. Ressursene du har, de så jeg også da du var barn».

Hun synes det er fint når tidligere barnevernsbarn spør etter «Lars og Lena» og navngitte voksne fra tiden på barnehjemmet.

– Noen slutter jo i jobben sin, men vi inviterer dem hvis det er ansatte som ungdommene gjerne vil treffe, sier Mugaas.

Sosiale nettverk

De fleste av gjestene kjenner hverandre, enten fordi de har bodd sammen, eller fordi de har vært sammen i helger eller på sommerleirer, men familieveilederne hjelper dem også på vei der de ikke husker: «Har du hilst på ham … han bodde i det gule huset …»

– Slik hjelper vi dem å bygge nettverk på en positiv måte, og så ser vi at de tar følge fra festen når de går, sier Mugaas.

Når festen er slutt, opplever hun også at noen blir stående igjen i gangen og vil snakke. Noen spør om det er mulig å treffes under fire øyne.

– Det er ikke alle som har så mange støttende personer rundt seg. De trenger å prate med noen som har vært viktige i ens liv. Det gjør meg så rørt, sier Mugaas og legger til:

– Man må finne en balansegang for hvor mye kontakt det er riktig å ha, men jeg tenker at jeg kan gjøre litt, ta en kaffe, huske en bursdag, sende en melding.

– Det er det fineste jeg gjør i året. Disse julemiddagene har en kraftigere farge og bringer fram sterkere følelser enn andre ting i jula. For ungdommene er det så mange følelser rundt det som var og det som skulle vært. Men det å være sammen før jul på denne måten føles så betydningsfullt, sier hun.

Husker første barnehjemsjul

Rila Lahlahi bodde på Heggeli barnehjem og feiret jul der hvert år som barn, sammen med broren sin. Hun ser fram til julefesten hvert år.

– Det er så hyggelig å se igjen alle jeg har vokst opp med og de voksne jeg har kjent hele barndommen. Jeg føler at de er genuint glade for å se oss, sier hun.

Rila Lahlahi hadde med sønnen til julefesten. Her med Lars Wold og Åse Marie Hellerud i Kirkens Bymisjon.

Privat

Den første julen på barnehjemmet var hun åtte år, og hun husker godt at moren kom på besøk.

– Det var fint for meg og broren min at mamma kunne ha jul med oss. Man bekymrer seg jo for hvordan foreldrene har det, og hun ble del av fellesskapet. Jeg husker at mitt største ønske var å få gaver, og det fikk jeg, forteller Lahlahi.

Selv om hun har gode minner fra årene på barnehjemmet, kan hun kjenne følelsen av ensomhet og savnet av en biologisk familie når det er jul. Derfor er julefesten så viktig for henne.

– Det er et fellesskap jeg tilhører, sier hun.

Hun har utdannet seg til barnevernspedagog og jobber som miljøterapeut på Brusetkollen barnevernsinstitusjon i Asker. Der vil hun skape en fin tid for de som bor der, slik at jula kan oppleves slik man hører om fra venner.

– En institusjon blir ikke så lett et hjem, for det er ofte at man bor der midlertidig, og man vet ikke om man skal hjem til foreldrene sine eller videre i fosterhjem. Men jeg vil være med å gjøre den tiden til en så bra tid som mulig.

Hanna Skotheim