Hun jobber side om side med dem som bor i de utsatte områdene

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Midt mellom høye blokker i Lundtoftegade i København ligger et av kontorene til Nørrebrobyggerne.

De unge som bor her, har ikke nødvendigvis like muligheter som andre. Foreldrene deres har ikke de beste forutsetningene for å skape en god fremtid for dem fordi de selv har utfordringer.

Flere av de unge opplever at samfunnet undervurderer dem og at deres stemme ikke betyr noe.

15 og 16-åringene Mohammed, Yousuf og Semi er blant dem som har vokst opp her i Lundtoftegade.

Hanna Skotheim

Hører på de unge

Denne kvelden har de og syv andre ungdommer samlet seg.

De bor alle i blokkene rundt kontoret til Nørrebrobyggerne og er med i Oppråb. Det er et tilbud til unge hvor målet er at stemmene deres skal bli hørt.

Hanna Skotheim

– De skal oppleve at deres stemmer betyr noe, sier Rola El Dirawi som er boligsosial medarbeider.

Hanna Skotheim

I dag skal de unge komme med innspill til hvordan hjemmet deres kan bli et bedre sted å bo.

Hanna Skotheim

Siden sist har de vært ute og tatt bilder av nærområdet, både bilder som viser det gode ved hjemmet deres og det som kunne vært annerledes.

Duften av sjokoladekake sprer seg i hele rommet. 15 år gamle Semi har bakt den med noen kompiser.

Han har bodd i Lundtoftegade hele livet og snakker bare godt om oppveksten sin her. Men han opplever at flere har fordommer mot området, og det vil han gjøre noe med.

Semi (15) ønsker seg mer lys som vil gjøre området tryggere.

Hanna Skotheim

Føler seg hjemme

Rola El Dirawi har kjent flere av de unge i mange år. Relasjonen har oppstått helt naturlig ved at hun har vært fysisk til stede der ungdommene bor og henger.

Det er konseptet til Nørrebrobyggerne.

De skal jobbe med å løfte områdene sammen med beboerne selv. Da er det viktig at de føler seg trygge. Det opplever El Dirawi at de gjør på kontoret deres. Der inntar de ansatte en mer nøytral rolle, mens de unge føler seg som hjemme.

Mange av tiltakene Nørrebrobyggerne setter i gang, er et resultat av å ha snakket med dem som bor her.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Løfter boligområder

Det finnes tolv slike utsatte boligområder i den danske hovedstaden. De kvalifiserer til å få det som heter en boligsosial helhetsplan.

Det vil si at man gjennom boligsosiale tiltak forsøker å løfte et område som har sosiale utfordringer, som høy arbeidsledighet eller utrygghet.

Tiltakene skal få flere til å trives og få flere i arbeid og utdannelse.

Hanna Skotheim

I Blågården, noen kvartaler lenger sør i København, bor det også mange utsatte mennesker. Her er området mer åpent og blokkene lavere enn i Lundtoftegade.

Hanna Skotheim

Det tenker Mathilde Helmstedt er positivt. Hun jobber med kommunikasjon i Nørrebrobyggerne, men har også utdanning innenfor landskapsarkitektur.

Hanna Skotheim

– Når noe lukker seg fysisk, kan det skape parallellsamfunn, sier Helmsted.

Ikke samme suksess

Denne høstdagen har Helmsted og sosialarbeider Dorthe Korshøj tatt med seg deig til pinnebrød, utstyr til å lage kastanjefigurer, marshmallows og kaffe ut i bakgården.

Det er høstferie og de håper et lite bål og noen utendørsaktiviteter vil lokke beboerne ut av leilighetene sine.

Også i Blågården har Nørrebrobyggerne et kontor i hjertet av boligene.

– Hvis vi er for langt unna boligområdene fysisk, oppnår vi ikke den samme suksessen med å nå menneskene, sier Helmstedt.

Inkluderer foreldrene

I løpet av de årene Dorthe Korshøj har jobbet i Blågården, har det oppstått mange naturlige møter med dem som bor her.

Hanna Skotheim

Sosialarbeideren har snakket med flere mødre som forteller at barna deres ikke har så mye å gjøre på fritiden. Da kan hun trekke i noen tråder og hjelper dem med å komme i kontakt med ulike idrettslag.

Hun har også tipset flere mødre om voksenopplæring, og i dag tar mange av dem utdannelse.

Hun understreker hvor viktig det er å jobbe med hele familier.

Korshøj organiserer foreldremøter der de diskuterer det som opptar foreldrene. I det siste har de vært særlig bekymret for at kriminelle står utenfor gården og forsøker å rekruttere ungene deres.

Det er også viktig å bare møtes uten at de hele tiden skal diskutere utfordringer. Aktivitetene de gjør i høstferien er et godt eksempel på det.

– Alle har godt av å bli sett. Mange kan føle seg stigmatisert, sier sosialarbeideren.

Mens de to fra Nørrebrobyggerne holder på med høstaktiviteter ute, kommer det en guttegjeng forbi som blir litt nysgjerrige.

Hanna Skotheim

En kaffe og litt hjelp

Det er stille i Blågården denne høstferiedagen. De to fra Nørrebrobyggerne lurer på om de har valgt seg feil tidspunkt.

Men så, nesten idet de skal til å pakke sammen, kommer det ut en eldre dame. Hun har sett på dem fra vinduet sitt en stund. Nå får hun en kopp kaffe og setter seg ned ved bordet.

Damen har bodd her i 30 år og forteller at hun har fått god hjelp av Nørrebrobyggerne.

– De hjelper oss med å forstå alle brevene vi får og med å søke om medisiner.

Hanna Skotheim

Etter en kort stund rusler en annen dame forbi med sønnen sin. De setter seg også ned et øyeblikk.

Hanna Skotheim

Sønnen får hjelp med å lage en kastanjefigur, mens moren prater litt med den andre damen.

41-åringen forteller at Nørrebrobyggerne har hjulpet alle sønnene hennes inn i ulike aktiviteter.

Tre av dem har fått jobber sånn at de kan tjene egne penger og hun selv har begynt på en utdannelse.

Hun opplever at folkene som bor her i Blågården er gode venner og at alle hjelper hverandre, men hun er også blant foreldrene som frykter de kriminelle miljøene på utsiden av gården.

Derfor synes hun det er ekstra bra at de Dorthe Korshøj og de andre er til stede her.

– Jeg vil alltid at Nørrebrobyggerne skal være her. Og slike aktiviteter som dette er riktig deilig – så lenge det ikke regner eller snør.

Vil du ha nyhetsbrev fra Fontene? Meld deg på her