JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fortvilte ansatte etter at forsøk i barnevernet ble avsluttet: – Det var en kjempesuksess

Da Færder kommune driftet sitt eget barnevern, opplevde de ansatte at de kom tettere på barn og familier. Nå er midlene borte.
De tre barnevernsansatte synes de klarte å drive et godt barnevern da kommunen hadde alt ansvaret. Fra venstre står Mette Holtan-Tøraasen, Trude Gro Andresen og Ellen Mossige Martinsen.

De tre barnevernsansatte synes de klarte å drive et godt barnevern da kommunen hadde alt ansvaret. Fra venstre står Mette Holtan-Tøraasen, Trude Gro Andresen og Ellen Mossige Martinsen.

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Fra 2016 og fram til 1. januar 2022 driftet Færder kommune barnevernet helt selv. Egentlig er det kommunene som har ansvaret for førstelinjebarnevernet, mens Barne,- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for rekruttering av fosterhjem, institusjoner og spesialiserte hjelpetiltak. Økte midler i disse årene ga Færder mulighet til å styrke eksisterende tilbud og bygge opp nye tilbud som de tidligere ville kjøpt fra Bufetat. Røyken og Alta testet også ut ansvarsdelingen.

Forsøket ble gjort på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet i forbindelse med barnevernsreformen som trådte i kraft for litt over et år siden.

Hensikten med forsøkte var å innhente erfaringer og kunnskap om hvilke konsekvenser det kan ha at kommunen får mer ansvar for barnevernet, som er det barnevernsreformen handler om. For de ansatte i Færder barnevernstjeneste har forsøket vært en stor suksess. Da Fontene intervjuet daværende barnevernsleder, Ida Steinrem, tilbake i 2019, svarte hun ja på at kommunen selv kan drifte barnevernet. Hun sa også at denne måten å drive barnevernet på, var «framtidens barnevern».

Tok slutt

I dag, fire år senere, er det slutt på millionene som staten spyttet inn i forbindelse med prosjektet og barnevernstjenesten har på mange måter gått tilbake til start. Under forsøket hadde de 51,65 stillinger. Nå har de 11 stillinger mindre.

De ekstra ressursene er borte, de klarer ikke lenger å være like tett på familier og samarbeidspartnere, medvirkningen er ikke lenger like sterk og kompetanse har forsvunnet.

Mindre medvirkning

Under forsøket fikk de tre kommunene ekstra penger til å dekke kostnadene knyttet til det forsøket krevde av dem. De fikk blant annet fullt ansvar for finansieringen av plassering av barn på institusjon og kunne velge plass for det enkelte barn, uavhengig av om tiltaket var offentlig eller privat.

– Ved at vi kjøpte institusjonsplassene selv, så kunne ungdommene være med å velge hvilken type institusjon ut ifra hva som passet dem best. Nå som forsøket er over, er det ikke like lett å legge til rette for den samme medvirkningen, sier barnevernspedagog og FO-tillitsvalgt Mette Holtan-Tøraasen.

Mette Holtan-Tøraasen.

Mette Holtan-Tøraasen.

Hanna Skotheim

Nå har de gått tilbake til slik det var: Bufetat velger ut hva de kan tilby dem av tiltak i stedet for at barnevernet kan være med å bestemme hva de ønsker av tilbud.

Flere sluttet

Nettverkskontakter var blant de stillingene som ble opprettet i forbindelse med forsøket. Av blant annet økonomiske årsaker er disse nå flyttet over til en forebyggende enhet i kommunen slik at de kan beholdes. Holtan-Tøraasen synes det er positivt at kommunen har klart å beholde de to stillingene og at det er lagt inn krav om barnevernsfaglig kompetanse i stillingene. Samtidig frykter hun at avstanden mellom skoler og barnehager og barnevernstjenesten blir større igjen, nå som de ikke lenger jobber i barnevernstjenesten.

– Nettverksstillingene skulle gjøre barnevernet mer synlig i skolene og barnehagene. De skulle bidra med kompetanse til lærerne og de ansatte i barnehagene, skape mer nærhet, åpenhet og trygghet til barnevernet og gjøre samarbeidet lettere, sier Mette Holtan-Tøraasen.

Hun mener de nå går et stort skritt tilbake og har merket en uro blant de ansatte i forbindelse med at forsøket ble avsluttet. Særlig fordi avviklingen kunne vært planlagt bedre, mener hun.

– Både de som ble ansatt i forbindelse med forsøket, og vi som var her fra før av, visste ikke hvordan barnevernstjenesten skulle se ut etter at forsøket ble avviklet. Vi gikk rundt i et vakuum over en lang periode. Jeg vet at det for noen har vært en medvirkende årsak til at de har sett seg om etter andre jobber og sluttet i barnevernstjenesten, sier Holtan-Tøraasen.

– En kjempesuksess

Barnevernspedagog Ellen Mossige Martinsen var blant dem som ble fast ansatt under forsøket og var med å starte kommunens egen fosterhjemstjenesten.

– Vi tok over ansvaret for all rekruttering, opplæring og veiledning. Det krevde mye ressurser, men de fikk vi gjennom forsøket. Det var en kjempesuksess. Ventetiden for å flytte i fosterhjem ble kortere og fosterhjemmene opplevde en sammenheng mellom rekruttering og oppfølging, sier Martinsen.

Ellen Mossige Martinsen.

Ellen Mossige Martinsen.

Hanna Skotheim

I starten var de to fosterhjemsrådgivere, men utvidet raskt til tre. Etter at forsøket ble avsluttet, har de gått tilbake til å være to.

– Det er ikke nok til at vi klarer å gjøre alle oppgavene selv, sier Martinsen.

I dag har Bufetat tatt tilbake ansvaret for rekruttering og grunnleggende opplæring. Martinsen skulle gjerne sett at barnevernstjenesten hadde muligheten til prioritere annerledes. 

Lykkes ikke med alt

Fontene har spurt Barne- og familiedepartementet om hvorfor det som fungerte så godt ikke videreføres i barnevernstjenestene. De svarer på epost at «evalueringene av forsøkene har gitt nyttig lærdom som både andre kommuner og staten har dratt nytte av i forberedelsen av reformen». Det til tross for at forsøkene gikk lenger enn barnevernsreformen. De skriver også at forsøkene særlig ga erfaringer på fosterhjemsområdet og viser til Færder.

Evalueringene det vises til, er de som er gjort av Deloitte og Telemarksforskning på oppdrag fra departmenetet.

«Samtidig viste forsøkene at flere forutsetninger bør være på plass for å lykkes i reformarbeidet. Tilstrekkelig bemanning, relevant kompetanse, nødvendige økonomiske rammer, god styring og bred forankring er viktige faktorer for at kommune skal lykkes med implementeringen av barnevernsreformen», skriver departementet.

De understreker også at økte midler gjennom barnevernsreformen alene ikke er tilstrekkelig. «Flere faktorer i kommunene har stor betydning for hvorvidt kommunene prioriterer forebyggende arbeid», skriver de.

– Må bygge opp på nytt

I 2019 kalte daværende barnevernsleder i Færder barnevernstjeneste den nye ansvarsdelingen som «framtidens barnevern». Barnevernsansatt Trude Gro Andresen mener de nå må bygge opp den fremtiden på nytt igjen.

– Da må vi vite hva kommunen vil gjøre videre med Færder barnevernstjeneste. Politikerne var nok ikke godt nok forberedt da forsøket skulle avsluttes, svarer Andresen.

Trude Gro Andresen.

Trude Gro Andresen.

Hanna Skotheim

Barnevernsleder: – Det er trist

Lina Aatif begynte som leder for barnevernstjenesten i Færder først i juli 2022. Da var det allerede bestemt at tjenesten ville miste midlene og gå tilbake til ordinær drift. Men hun hadde fulgt forsøket fra sidelinja mens hun var leder i Tønsberg.

– Da vi skulle forberede oss til oppvekstreformen så vi til Færder og lot oss inspirere av dem.

Lina Aatif, leder for barnevernstjenesten i Færder.

Lina Aatif, leder for barnevernstjenesten i Færder.

Privat

Aatif synes derfor det er trist at de måtte avslutte noe som fungerte bra. Samtidig mener hun forsøket har hatt stor verdi for tjenesten.

– Jeg merker at de har vært i et forsøk. De er gode på medvirkning, på faget sitt og på å tenke utenfor boksen. De har for eksempel invitert foreldre inn når de skal vurdere omsorgsovertakelser.

– Men i en ideell verden, når vi ser hvor bra forsøket fungerte, hadde man bygd opp alle barnevernstjenester slik Færder var under forsøket.

– De ansatte forteller om en uro i forbindelse med avviklingen av forsøket. Opplevde du også det?

– Det var ustabilt da vi fikk en ny ramme vi måtte forholde oss til. Da hadde folk vært usikre på hva som skulle skje i lang tid. Det var høyt sykefravær da jeg kom og slitasjen var høy, men nå er folk tilbake på jobb.

– Hva har skjedd?

– Det handlet nok om at de ansatte måtte få lande, at de slapp å leve i uvisshet. Nå var de ikke lenger i et forsøk, men i ordinær drift og nå skulle vi formidle erfaringene fra forsøket videre.

Aatif mener departementet som satt i gang forsøket, bør være nysgjerrig på hvordan de bruker erfaringene slik at de kan styrke barnevernet over hele landet.

Ville ha fullt ansvar

Hilde Schjerven, virksomhetsdirektør for oppvekst i Færder kommune, skriver i en epost til Fontene «at jeg er kjent med at politikerne i kommunen har jobbet hardt inn mot Stortinget for å få fortsette på samme nivå som i forsøket». Men da kommunen ikke lenger fikk de samme midlene til å drive barnevernet selv, måtte de finne andre måter å drive på. Dette mener Schjerven at barnevernstjenesten jobber godt med.

«De ansatte finner de beste løsningene for kjernebarnevernet sammen med oss i administrasjonen og i fellesskap legger vi fram våre prioriteringer for politikerne», skriver Hilde Schjerven i e-posten til Fontene.

«Når noe fungerer så godt som det virker som dette forsøket gjorde, burde man ikke gjør alt i sin makt for å legge til rette for at de får fortsette med det arbeidet?»

«Færder kommune bruker fortsatt mye ressurser på barnevern sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Både ansatte, administrasjon, tillitsvalgte og politisk nivå, jobber hardt i fellesskap for å gi gode tjenester og unngå negative effekter av reduserte rammer for Færder barnevernstjeneste».

«Hadde det vært realistisk at forsøket ble permanent?»

«Færder kommune ønsket å videreføre full ansvarsovertakelse på barnevernsområdet, men de nasjonale vurderingene tilsa at nasjonalt ambisjonsnivå burde være annerledes, dessverre. Færder kommune ønsket et høyere ambisjonsnivå og var klare til det. Når det er sagt, så håper vi at ansvarsfordelingen i framtidens barnevern på sikt blir mer lik det vi ser for oss som idealbildet».

Hva viste forsøksprosjektene?

• Det er avgjørende at kommunene har god kunnskap om ansvaret og oppgavene de skal overta, i god nok tid før ansvarsoverføringen skal skje.

• Implementering av nye oppgaver innebærer en ekstra belastning på tjenesten, og krever en robust tjeneste fra før.

• Vellykket implementering krever god forankring og involvering både innad i barnevernstjenesten og i kommunenes øverste ledelse.

• Forsøket demonstrerte at dette krever hardt og systematisk arbeid over tid.

• Forsøkene underbygde også flere av ekspertutvalgets kriterier for kommunalt ansvar, spesielt når det gjaldt krav til kapasitet, kompetanse og økonomisk handlingsrom.

 (Kilde: BFD)

Hvordan gikk det med de andre forsøkskommunene?

De tre forsøkskommunene brukte midlene i forsøket ulikt. I Alta bygget de blant annet opp en egen kommunal institusjon.

Alta barnevernstjeneste brukte midlene de fikk i prosjektperioden til å bygge opp en egen kommunal institusjon. Etter avviklingen av forsøket, har de fått politikerne med på å drifte det videre innad i kommunen. Siden det er kommunens institusjon, styrer de i stor grad inntaket av ungdommene selv. Det betyr at de for det meste tar hånd om egne barn. De får da bli i egen kommune og beholder kontakten med venner, familie og skole.

Ellers bistår de ansatte ved institusjonen barnevernstjenesten når de har kapasitet. De kan være når ungdommene er på skole. Da kan de hjelpe til med veiledning i hjemmet, praktisk bistand til familier og være med i støttesamtaler med ungdom.

– Institusjonen har vært gull verdt for oss, sier barnevernsleder Bjørg Isaksen.

– Dere har fått politikerne med på laget. Har det vært vanskelig å overtale dem?

– Nei, de har sett de gode resultatene. Vi har blant annet fått ned akuttplasseringene.

Barnevernstjenesten har også bygget et eget familie- og nettverksteam for å svare opp kravene i barnevernsreformen. Teamet skal blant annet ivareta fosterfamilier og biologiske familier.

– Dette er ressurser vi tidligere har fått fra Bufdir som nå er videreført i vårt budsjett.

Fontene har vært i kontakt med barnevernstjenesten i Røyken, men ikke fått noe svar fra dem foreløpig.

Flere saker

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

Roy Ervin Solstad

LO-splittelsen fortsetter inn i skjebneuka: – Folk er skuffet og forbanna

Anders Gulbrandsen jobber i kriseteamet i bedriftshelsetjenesten i Avonova.

Anders Gulbrandsen jobber i kriseteamet i bedriftshelsetjenesten i Avonova.

Anne Myklebust Odland

Han ivaretar ansatte som blir syke av jobben: – Det er en trist utvikling

Frida Sponås (f.v.), Susanne Davanger og Joachim Gjelsvik gleder seg til å delta i finalen i NM Studentbedrift i dag.

Frida Sponås (f.v.), Susanne Davanger og Joachim Gjelsvik gleder seg til å delta i finalen i NM Studentbedrift i dag.

Simen Aker Grimsrud

De tre vernepleierne konkurrerer om å bli Norges beste studentbedrift

Hva viste forsøksprosjektene?

• Det er avgjørende at kommunene har god kunnskap om ansvaret og oppgavene de skal overta, i god nok tid før ansvarsoverføringen skal skje.

• Implementering av nye oppgaver innebærer en ekstra belastning på tjenesten, og krever en robust tjeneste fra før.

• Vellykket implementering krever god forankring og involvering både innad i barnevernstjenesten og i kommunenes øverste ledelse.

• Forsøket demonstrerte at dette krever hardt og systematisk arbeid over tid.

• Forsøkene underbygde også flere av ekspertutvalgets kriterier for kommunalt ansvar, spesielt når det gjaldt krav til kapasitet, kompetanse og økonomisk handlingsrom.

 (Kilde: BFD)