Anne M. Odland

anne@lomedia.no

LO er enige med Virke om den nye lønna for ansatte i HUK-området, innen helse, utdanning og kultur. Avtalene gir 5,2 prosent lønnsvekst for medlemmene. Økningen gjelder fra 1. mai 2024.

– FOs medlemmer vil få mye etterbetalt i 2025, sier Ole Henrik Kråkenes.

Han sitter i FO-ledelsen og har ledet forhandlingene for FO (Fellesorganisasjonen).

– Betyr det noe at lønnstillegget kommer neste år?

– Vi kan ikke svare på om noen arbeidsgivere velger å utbetale det sentrale tillegget på en 13. lønnskjøring. Resten av lønnstilleggene blir utbetalt etter at de lokale forhandlingene er ferdige, sier Kråkenes.

340 medlemmer får ny lønn

FO har i overkant av 300 medlemmer i Landsoverenskomsten for virksomheter. Arbeidsplasser er Kirkens Bymisjon, Stiftelsen Crux, familievernkontorene, Oslo sanitetsforening Brusetkollen og Blåkors.

I Landsoverenskomsten for høyskolen har FO i overkant av 40 medlemmer. Avtalen omfatter private høyskoler som er organisert gjennom Virke, deriblant VID vitenskapelige høgskole.

– Ingen overraskelse

Frontfaget endte på 5,2 prosent i år, og mange har nok antatt at det samme ville bli resultatet i Virke-oppgjøret, mener Ole Henrik Kråkenes.

– Det er ingen stor overraskelse i oppgjøret, men vi er godt fornøyd. Vi har fått til et lønnsoppgjør som er på linje med oppgjøret i offentlig sektor, sier han.

Resultatet vil bli lagt fram for medlemmene i en uravstemning.

Lokale forhandlinger

Nå skal det gjennomføres lokale forhandlinger. Fristen er satt til 15. mars.

• For Lansoverenskomst for virksomheter §26 og for høyskoler ble resultatet et generelt sentralt tillegg på 0,75 prosent og en ramme på 2,15 prosent til lokale forhandlinger.

• For Lansoverenskomst for virksomheter §27 er resultatet et sentralt tillegg i årslønna på mellom 22.000 og 37.000 kroner. I tillegg settes det av midler til lokale forhandlinger på 1,1 prosent.

Lokale forhandlinger

Nå skal det gjennomføres lokale forhandlinger. Fristen er satt til 15. mars.

• For Lansoverenskomst for virksomheter §26 og for høyskoler ble resultatet et generelt sentralt tillegg på 0,75 prosent og en ramme på 2,15 prosent til lokale forhandlinger.

• For Lansoverenskomst for virksomheter §27 er resultatet et sentralt tillegg i årslønna på mellom 22.000 og 37.000 kroner. I tillegg settes det av midler til lokale forhandlinger på 1,1 prosent.

Har forfordelt potten

Sjur Evensen er FOs hovedtillitsvalgt i Stiftelsen Crux og skal i gang med forhandlinger.

Han påpeker at det er en stor pott penger som skal fordeles lokalt for 2024.

– Det er store summer som skal deles ut lokalt, sier han.

Potten kan bli fordelt etter kriterier som blant annet kompetanse, ansvar, konkurranseutsatte stillinger, eventuelt ekstraordinær innsats. Det er også mulig at det på noen arbeidsplasser vil bli delt ut et flatt tillegg til alle gjennom de lokale forhandlingene, ifølge Evensen.

– Det skaper noen utfordringer at Virke ønsker å fordele potten til ulike forbund og til uorganiserte i forkant av de lokale forhandlingene, sier han.

Virke har gitt ut en veileder som setter føringer for lokale forhandlinger. Evensen mener det burde vært tydeligere skrevet i protokollen hvordan pengene skal fordeles.

Det er bestemt at et utvalg skal ta stilling til dette innen slutten av januar 2026.

Kan komme dårligere ut

Han mener FO-medlemmer kan komme dårligere ut enn uorganiserte slik Virke mener at potten skal deles.

– Uorganiserte får fordelt en pott tilsvarende lønnsmassen til uorganiserte, sier Evensen.

Han mener at det blant dem er færre som har høyskoleutdanning og videreutdanning enn det er blant dem som er organisert i FO.

– La si at ti FO-medlemmer har tatt videreutdanning og at det blant de uorganiserte kanskje er to. Da vil det være mer igjen til fordeling i potten til de uorganiserte når vi er forbi det første kriteriet som er kompetanse. Hvis arbeidsgiver vil prioritere og belønne kompetanse, så kan de ikke fordele pott på den måten, mener Evensen.

– Er du fornøyd med ramma på 5,2 prosent?

– Det er vanskelig å være 100 prosent fornøyd, da «kvinneyrker» fortsatt er mindre verdsatt. Samtidig er det viktig å formidle til medlemmene at det ikke er 5,2 prosent økning de får utbetalt. Det går vekk noe i overheng og glidning, så folk får mindre enn de tror. Det er litt dumt at folk ikke alltid er forberedt på det, sier han.

Gjelder privat sektor

Ann Torunn Tallaksen, forhandlingsleder i Virke skriver i en epost til Fontene at de har kommet frem til en enighet for HUK-forhandlingene.

– Det betyr at alle parter har stilt seg bak avtalen og bestemmelsene som følger av denne. En stor andel av potten skal videre forhandles og fordeles i de lokale lønnsforhandlingene. Dette medfører at de lokale partene får et videre ansvar for den generelle lønnsutviklingen for medlemmene i de respektive fagforeningene, skriver hun.  

Virke

Hvorvidt det er en større andel av ansatte blant de uorganiserte som har høyskoleutdanning og videreutdanning, slik Sjur Evensen sier, får stå for hans regning, påpeker hun.

– Vi har ikke faktagrunnlag som underbygger dette, og mener uansett at dette slår ut begge veier, skriver Tallaksen.  

Avtalene mellom Virke og fagforeningene gjelder privat sektor, som også skiller seg fra offentlig sektor.

– Det betyr at det ligger vesentlige forskjeller til grunn. Arbeidsgiver er forpliktet etter likebehandlingsprinsippet å ivareta de uorganiserte. Det stemmer at Virke har laget en veileder for lokale forhandlinger på HUK-området. Denne ligger åpent ute på Virkes nettsider, ifølge Tallaksen.  

Artikkelen ble oppdatert med kommentarer fra Virke 18.desember kl 12.25.