JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Sykehussosionomer kan ikke løse utfordringen alene

FOs Hanne Glemmestad mener det er viktig at sosionomer stikker hodene sine mer fram, men understreker at det først og fremst må en strukturendring til for at sosialt arbeid skal bli mer synlig i sykehusene.
– Det vil alltid være et spørsmål om vi bør gjøre mer eller gjøre andre ting for å fronte sosialt arbeid og sosialarbeidere innenfor helsetjenestene, sier Hanne Glemmestad i FO.

– Det vil alltid være et spørsmål om vi bør gjøre mer eller gjøre andre ting for å fronte sosialt arbeid og sosialarbeidere innenfor helsetjenestene, sier Hanne Glemmestad i FO.

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Mandag kunne vi lese om forsker Ida Krag-Rønne Mannsåker som har undersøkt sykehussosionomenes status. Hun mener de må bli flinkere til å begrunne det de gjør og posisjonere seg på sykehusene.

– Vi sykehussosionomer må være mer synlige. De fleste har kontor langt unna den posten de jobber på, og det krever da en ekstra innsats for å være synlig for avdelingen og pasienter. Derfor må vi ta mer ansvar for å være tilgjengelige. Ellers er det bare de som vet om deg eller har erfart de tjenestene du kan gi, som vil spørre deg om hjelp, sier Mannsåker til Fontene.

Ida Krag-Rønne Mannsåker, forsker og sykehussosionom.

Ida Krag-Rønne Mannsåker, forsker og sykehussosionom.

Hanna Skotheim

Hanne Glemmestad, leder av Profesjonsrådet for sosionomene i Fellesorganisasjonen (FO), er glad for forskningen Mannsåker har bidratt med. 

– Det er viktig at sosionomer stikker hodene sine mer fram, men det gjør ikke at sykehusledelsen prioriterer annerledes. Sykehussosionomer kan ikke løse utfordringen alene. Det må en strukturendring til, sier Glemmestad.

Har for liten plass

Med strukturendring sikter Glemmestad til at de som er sosialarbeidere må snakke med de som styrer sykehusene og med politikerne.

– Det må være et politiske ønske eller krav at den sosiale helsa ivaretas både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det er både bra for den enkelte og for samfunnsøkonomien fordi det hindrer at pasienten havner utenfor arbeidslivet, eventuell reinnleggelse og at pårørende får for store belastninger.

Glemmestad understreker hvor viktig det er å løfte fram forståelsen av at helsa også henger sammen med sosiale livsbetingelser i tillegg til det fysiske og psykiske. Her mener hun at funnene i helsepersonellkommisjonens rapport kan gi sosialarbeiderne drahjelp.

Utredningene ble lagt fram i februar i år og viste at det blir færre ansatte per pasient og at det må flere yrkesgrupper til for å dekke det behovet som trengs. FO er blant dem som har sendt inn sine høringssvar til kommisjonen. De mener sosialfagene har for liten plass i helsetjenestene og at det må satses mer på barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i helsetjenesten enn det gjør i dag.

Egen sosialfaglig tjeneste

I intervjuet med forsker Ida Krag-Rønne Mannsåker kommer det fram at de i Sverige i større grad har muligheten til å skrive ut en pasient til en person i kommunen som har kompetanse på helse og sosialt arbeid. Glemmestad erkjenner at det er en reell problemstilling i Norge når det kommer til overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester.

– Dette må organiseres bedre. Vi ser for oss en sosialfaglig tjeneste i kommunen som kan være med å ta imot og tilrettelegge for pasienter når de skrives ut, forklarer Glemmestad.

Dette har de også spilt inn i høringssvaret til helsepersonellkommisjonen.

Dette gjør FO

Etter at intervjuet med Ida Krag-Rønne Mannsåker ble publisert mandag, er det flere som mener forbundet må bli flinkere til å fronte faget til sykehussosionomer. Til det svarer Glemmestad:

– Det vil alltid være et spørsmål om vi bør gjøre mer eller gjøre andre ting for å fronte sosialt arbeid og sosialarbeidere innenfor helsetjenestene. Og vi er åpne for innspill og ideer fra medlemmer og tillitsvalgte.

Men hun vil likevel forsikre om at de hver dag jobber for å løfte fram betydningen av sosialfaglige perspektiver og kompetanse innenfor ulike deler av helsetjenestene. Videre lister Glemmestad opp flere eksempler på hva de gjør:

• De ga Nord universitet i oppgave å undersøke status og posisjon for sosialfaglige perspektiv og kompetanse i helse- og velferdstjenestene.

– Dette er viktig kunnskap som vi kan ta med oss inn i det politiske arbeidet. Det er alltid lurt å jobbe på et empirisk, kunnskapsbasert grunnlag. Det gir bedre gjennomslag, sier Glemmestad.

• FO var skuffet over å ikke få delta i helserpersonellkommisjonen, men de hadde dialog med kommisjonen underveis ved å sende inn skriftlige innspill og ha egne møter med representantene fra Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF) som satt i kommisjonen. Etter at kommisjonen la fram sin rapport, tok FO en runde med tillitsvalgte og medlemmer for å få fram perspektiver til det som ble deres høringssvar.

• De har samtaler med andre profesjonsorganisasjoner som NSF og Psykologforeningen og med forbund som Legeforeningen og Tannlegeforeningen.

– Det som er interessant er at alle, og kanskje særlig legene, understreker betydningen av en sosialfaglig og bred tilnærming til helse. Jeg opplever derfor at vårt budskap har støtte, men problemet oppstår når man møter realiteten ute i helsetjenestene der budsjettene og rammebetingelsene legges, sier Glemmestad.