Debatt
Ikke la kriminelle nettverk definere erfaringskompetansen
Saken bør føre til en bredere diskusjon om hva som skal forventes av en person med erfaringskompetanse som skal arbeide med barn og unge, skriver Marius Pettersen.
Privat
Saken oppsummert
Når sårbare barn plasseres i barnevernsinstitusjoner, skal vi være kompromissløse på sikkerhet og trygghet. Men i søken på bedre kontroll må vi ikke gjøre den samme feilen motsatt vei og mistenkeliggjøre mennesker som bruker egne livserfaringer som kompetanse til å støtte andre.
Styreleder Erfaringssentrum
Avsløringene fra barnevernet de siste dagene er alvorlige. Opplysninger om private barnevernsvirksomheter med koblinger til kriminelle miljøer, ansatte med alvorlig kriminalitet i historikken og risiko for at sårbare barn kan bli rekruttert til kriminalitet, må tas på største alvor. Barn som allerede har opplevd svikt, omsorgsbrudd og utrygghet, skal ikke møte voksne som utsetter dem for ny risiko.
Derfor er det riktig at myndighetene undersøker hva som har skjedd, hvordan det kunne skje og hvordan dette kan forhindres framover.
Men i debatten som nå følger, er det viktig å skille mellom to ting:
Det å ha en kriminell historie er ikke det samme som å ha erfaringskompetanse. Det å ha en kriminell historie, har et reflektert forhold til egen livshistorie, kan bety noe. Livserfaringene kan bli til kompetanse når de blir satt i system, reflektert og brukt der det kan være hensiktsmessig. Å ha dyrekjøpte erfaringer fra ulike deler av livet, er ikke det samme som å ha kompetanse.
Erfaring er ikke nok
En person kan bruke sin egen, levde erfaring som en del av sin kompetanse. Det kan være erfaringer fra psykisk helse, rus, barnevern, kriminalitet eller andre krevende livssituasjoner.
Men erfaring alene gjør ingen til en god ansatt. Det avgjørende er hvordan erfaringene er bearbeidet, hvilken rolleforståelse man har, og evnen til å bruke erfaringene sine på en trygg og konstruktiv måte.
Vi tar tydelig avstand fra kriminalitet og fra enhver bruk av erfaringskompetanse som inngang til eller kobling til kriminelle miljøer. Det er nettopp derfor vi trenger tydeligere rammer rundt rollen.
Ikke kast barnet ut med badevannet
Det ville være en alvorlig feil dersom denne saken fører til at mennesker med egne erfaringer generelt blir sett på som en risiko. For erfaringskompetanse kan også være en viktig ressurs i barnevernet.
Å møte en person som selv har erfart barnevern, rus, utenforskap eller andre vanskelige livssituasjoner, kan gjøre det lettere å føle seg sett, hørt og forstått. Det kan bidra til tillit mellom ungdommen og tjenestene rundt. Erfaringskompetanse skal ikke erstatte fagkompetansen, men supplere den.
Vi trenger både fagkompetanse og erfaringskompetanse
Saken bør føre til en bredere diskusjon om hva som skal forventes av en person med erfaringskompetanse som skal arbeide med barn og unge. Det finnes allerede gode utdannings- og opplæringstilbud i Norge i dag, blant annet det arbeidslivsforberedende MB-programmet i Bergen og den landsdekkende utdanningen ved KBT Fagskole, som gir 60 studiepoeng.
Samtidig mener vi ikke at én bestemt formell utdanning skal være et absolutt krav, men det bør finnes godkjente sertifiseringsordninger. Vi trenger et nasjonalt rammeverk som tydeliggjør krav til egnethet, rolleforståelse, opplæring, veiledning og oppfølging. Arbeidsgiver har et ansvar når folk med erfaringskompetanse ansettes, og hvilke krav som skal stilles når de skal arbeide med mennesker.
Det handler om å sikre at egen erfaring faktisk er reflektert og utviklet til profesjonell kompetanse, og at den brukes innenfor trygge rammer.
Myndighetene må se hele bildet
Myndighetene kan bruke denne saken til å styrke kontrollen med private barnevernsaktører, hindre at kriminelle nettverk får tilgang til helse-, sosial- og velferdstjenestene og sikre at unge møter trygge voksne, men også bidra til å utvikle erfaringskompetanse som en ressurs i tjenesten.
I Erfaringssentrum har vi over tid arbeidet for dette. Vi tilbyr veiledning til erfaringskonsulenter og arbeidsgivere, skaper landsdekkende møteplasser og driver kompetanseheving. Vi arbeider også politisk for bedre rammer rundt yrket.
Vi ønsker dialog med myndighetene om hvordan bruk av erfaringskompetanse i yrkesroller kan bli bedre. Helst skulle vi ønsket oss ett nasjonalt rammeverk for bruk av erfaringskompetanse. Det bør være mulig å stille strenge krav til hvem som får arbeide med sårbare unge, uten å diskvalifisere mennesker fordi de har en fortid.
Det avgjørende er ikke hvor kompetansen kommer fra, men om den brukes på en trygg, reflektert, ansvarlig og profesjonell måte. Denne saken bør føre til tydeligere rammer for aktører som ønsker å ansette personer med erfaringskompetanse og ikke et tilbakeslag for hele feltet.
Flere saker
Det må bli mer attraktivt å jobbe på institusjon. Da vil personer med riktig kompetanse søke seg dit, og risikoen for å ansette feil personer blir mindre, mener Fredrik Hjulström.
Akademikerförbundet SSR
Svensk advarsel om kriminelle i barnevernet: – Må gjøre yrket mer attraktivt
Jørund Brekke i den private barnevernsinsitutsjonen Fjellstø Omsorg AS synes det er veldig bra at barnevernet over hele landet skal granskes.
Ingjerd Almås Anfinset
Heier på mer kontroll av private institusjoner
FO-leder Marianne Solberg sitter i LOs inntektspolitiske utvalg.
Hanna Skotheim
FOs medlemmer skal få si ja eller nei til ny AFP i privat sektor: – Dette er viktig for oss alle
Marianne Solberg, leder av FO, er ikke overrasket over at funnene fra A-krim i Tønsberg.
Hanna Skotheim
Kriminelle i barnevernet: – Jeg ble fysisk uvel
Hilde Fløisand-Hansen, Line Glesnes og Christine Klementsen jobber med barnevern i Øygarden kommune.
Anne M. Odland
– Det er like viktig å følge opp foreldre som fosterforeldre
Førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda, Reidar Haug, har undersøkt praksisen ved behandlingsinstitusjoner i barnevernet.
Jacob Stærk


