Line Lise Helledal

Leder familievernkontoret Nedre Romerike

Gøril Westborg Smiseth

Leder familievernkontoret Homansbyen, Bufetat, region øst 

Sosionom Anneli Høiland utfordrer i sin kronikk Barnevernsforeldre må få bedre oppfølging alle landets familievernkontor til å sette opp samtalegrupper for foreldre som er fratatt omsorgen for barna sine.

Allerede i 2015 fikk familievernet i oppdrag fra Barne- og familiedepartementet å gi et tilbud til denne målgruppen, og et eget kompetansemiljø har utarbeidet et spesialtilpasset tilbud. Siden da har familievernkontorene over hele landet tilbudt både individuelle samtaleløp og forskjellige gruppetilbud til denne foreldregruppen. 

Vi er enige i at denne gruppen trenger et godt og tilpasset tilbud, som hjelper foreldre til å bli best mulige bidragsytere for egne barn. Men etter 10 års erfaring, er vi usikre på om det er i familievernet vi finner den beste løsningen. 

Et godt tilbud som blir lite brukt 

De få foreldrene som har benyttet seg av familievernets tilbud, gir gode tilbakemeldinger. Det å møte andre foreldre i samme situasjon, oppleves for mange spesielt godt. Det å fokusere på egne ressurser og foreldrerollen sammen med foreldre som har samme opplevelser, kan gi en unik trygghet og følelse av fellesskap. Det kan være et trygt rom for personlig utvikling.  

Samtidig ser vi at tilbudet i liten grad blir brukt. Til tross for informasjonskampanjer og tett samarbeid med barnevernstjenestene og Barne- og familieetaten i Oslo kommune, er det utfordrende å rekruttere nok deltakere til gruppetilbudene, og mange initiativ har blitt avlyst.   

Sammensatte grunner til lav etterspørsel 

For mange foreldre kommer trolig informasjonen om familievernets tilbud på et tidspunkt hvor de ikke er mottakelige for den typen hjelp vi tilbyr. Mange foreldre er i dyp krise, og tilliten til offentlige myndigheter og hjelpeapparatet er på sitt laveste. De har ofte en opplevelse av å ikke forstå grunnen til at barnevernstjenesten har valgt å frata dem omsorgen for egne barn.  

Mange foreldre takker også nei til tilbudet hos familievernet når de forstår hva det går ut på, eller ikke opplever at det er det de trenger. Foreldrene etterspør ofte hjelp til å påvirke vedtak om omsorgsovertakelse eller samvær, skrive rapporter eller få juridisk bistand. Dette ligger utenfor familievernets mandat og myndighet. Det vi kan gjøre, er å hjelpe foreldre med å håndtere situasjonen og bearbeide egne følelser. Hvordan disse foreldrene håndterer egen sorg og smerte, har stor betydning for utøvelse av foreldrerollen og bidragene de kan gi egne barn også etter omsorgsovertakelsen. 

Treffer vi målgruppens behov? 

Den lave utnyttelsen av det tilbudet familievernet har i dag, tilsier at man ikke har truffet det faktiske behovet hos målgruppen. Vi tror derfor ikke at de beste løsningene ligger i familievernet. Foreldre som har mistet omsorgen trenger et mer sammensatt tilbud, tilpasset ulike foreldre i ulike faser og med hjelp fra flere instanser.  

I familievernet har vi engasjerte og kunnskapsrike fagfolk som gjerne er med å diskutere veien videre for å utvikle et tilbud som oppleves mer meningsfylt for denne gruppen av foreldre, og vi bør også drøfte hvilke instanser som er de rette å involvere. For å møte den naturlige skepsisen til stat og kommune, bør både foreldre selv, og kanskje også frivillige organisasjoner, inviteres til dialog om fremtidig tilbud.