Universitetsforlag
Godt bidrag til kunnskapsbasert asylpraksis
Anmeldt av Ane-Marthe Solheim Skar, postdoktor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Barn og migrasjon
– mobilitet og tilhørighet
Hilde Lidén, Universitetsforlaget 2017
Kunnskap er nødvendig for et godt integreringsarbeid, og her bidrar Barn og migrasjon – mobilitet og tilhørighet. Boka oppleves lettlest, samtidig som den tar for seg komplekse temaer. Forfatter Hilde Lidén viser stor faglig og erfaringsmessig bredde. Hun lener seg på egen og andres forskning fra forskjellige fagfelt når hun gjennom 10 kapitler tar for seg migrasjon og asylbarndom, barns rettsstatus i asylprosessen, familielovgivning og hverdagsintegrering, hele tiden gjennom et familie- og barneperspektiv.
Boka beskriver de forskjellige aktørene som er involvert i en asylprosess, og leseren får eksempler på hvordan lovverk og politikkutforming skapes og endres over tid i samspill med den politiske dagssituasjonen. Boka illustrerer og diskuterer hvordan dette påvirker barn og familier, og hvordan barns behov og rettigheter ivaretas i varierende grad i denne prosessen. Boka gir således et bredt innblikk i lover, regelverk, forskrifter og retningslinjer – både nasjonale og transnasjonale. Lidén belyser hvordan transnasjonale bånd, gjennom foreldreskap, forpliktelser, forventninger, støtte og omsorg, utøves på svært forskjellige måter. Migrasjonsbarns mobilitet og tilhørighet utspiller seg ofte i spenningsfeltet mellom overnasjonalt versus nasjonalt ansvar, lovverk og etikk, støtte og tvang, ønsker og forventninger, normalitet i det unormale, menneskelighet i det umenneskelige, og håp der man kunne vente at alt håp var slukket.
Vi blir presentert for historiene til barn og familier som belyser hvordan forskjellige samfunnsbetingelser i første omgang påvirker migrasjon, og i neste omgang hvordan lovverk og samfunnsbetingelser i Norge påvirker det Lidén kaller hverdagsintegrering. Vi følger historien til barn som blir rekruttert og tvunget inn i kriminalitet. Vi får møte andre som fikk lovnader om jobb og en framtid i et fremmed land, men hvor jobb viste seg å være ensbetydende med seksuelle overgrep og framtid ensbetydende med flukt fra overgriperne og opplevelser man aldri kan bli kvitt. Vi blir også presentert for historier som formidler hvordan håp om en lysere framtid kan skapes gjennom hverdagsintegrering.
Lidén er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og har mange års erfaring innen migrasjonsfeltet. Med 113 registrerte publikasjoner i Cristin (felles registreringssystem for forskningsartikler og andre forskningsaktiviteter) utmerker hun seg som en viktig stemme innen barneforskningsfeltet generelt, og innen migrasjonsfeltet spesielt. Boka er nyttig for studenter og forskere, så vel som for praktikere som ønsker økt kunnskap om migrasjonsfeltet og den komplekse bakgrunnen migrasjonsbarn ofte har. I tillegg er den nyttig for politikere og andre med beslutningsmyndighet, slik at vi på en enda bedre måte kan bidra til å skape en kunnskapsbasert og human asylpraksis.
Siste nytt
Sosialarbeider Helen Matiyos Melese leder en lokal gruppe kvinner i byen Hagere Selam en times kjøretur fra regionhovedstaden Mekele i Tigray, Etiopia.
Øystein Helmikstøl
Sosialarbeider Helen (28) kommer rett fra jobb: – Fem nye døde
Jonas Aavik sier at telefonen kan være et nyttig hjelpemiddel på jobb, men at de ansatte må være bevisste på når de bruker den og hva de bruker den til.
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Mye lest
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
I motsetning til en assistents rolle i skolen er ofte miljøterapeutens rolle uavklart, skriver Eireen Finden.
Colourbox