Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

LO markerer dagen med et arrangement på Folkets Hus. Her skal også et av LOs mest kvinnerike forbund, FO (Fellesorganisasjonen) delta.

De markerer dagen fordi kvinner tjener i gjennomsnitt 88,2 prosent av det menn gjør, og at kvinner derfor jobber «gratis» etter 18. november og ut året.

Budskapet har vært det samme de siste årene. Men stemmer det egentlig?

Vesentlige mangler

Ikke helt, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). De mener bruken av tallet, som de siste årene har ligget rundt 88 prosent, kan gi inntrykk av at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er større enn den faktisk er.

– Kritikken vår går på at et gjennomsnitt, som dette tallet er, skjuler for mye informasjon. Her er det noen få menn som drar gjennomsnittet voldsomt opp, sier seniorrådgiver Knut Håkon Grini i SSB.

Han mener gjennomsnittstallet har noen vesentlige mangler.

– Det kommer ikke helt fram i samfunnsdebatten.

SSB skrev en artikkel om temaet i juni i år.

Knut Håkon Grini, seniorrådgiver i SSB.

Leif Martin Kirknes

Over 70 prosent av de 10 prosent som tjener mest i Norge, er menn. Det trekker gjennomsnittslønna til menn opp kraftig.

Tar man ut de 10 prosent som tjener mest, minsker forskjellene mellom kjønnene markant.

Kvinners andel av menns lønn går da fra 88,2 prosent til 96 prosent i 2024.

Hvis dette tallet brukes, vil likelønnsdagen flyttes fra 18. november til 16. desember, ifølge SSB.

Ut mot påstand om å jobbe gratis

Knut Håkon Grini forteller at SSB er litt selvkritiske i artikkelen som ble publisert i juni.

Han forteller at SSB selv har presentert gjennomsnittstallet i årevis. Det sender de videre til det europeiske statistikkbyrået Eurostat.

Seniorrådgiveren påpeker at SSB ikke retter pekefinger mot noen, men vil heller gjøre oppmerksom på at tallet som blir trukket fram på dette tidspunktet hvert eneste år, rett og slett er unyansert.

– Påstanden om at kvinner jobber gratis ut året, er ikke så holdbar. Et gjennomsnitt skjuler mye informasjon, to gjennomsnitt skjuler enda mer, sier Grini.

Mindre lønnsgap

Han understreker at man ved å bruke både gjennomsnittslønn, medianlønn og ved å fjerne de ti prosent høyest lønnede, kan man få et mer helhetlig bilde.

– Er medianlønn et bedre tall å bruke enn gjennomsnittslønn?

– Vi sier ikke at noe er bedre enn noe annet, men at det blir forskjellige svar ut fra hvilke tall man bruker. Ved å bruke flere tall får vi mer informasjon. Ved å bruke gjennomsnitt ender man opp med et tall egentlig ingen vil kjenne seg igjen i, fordi noen få trekker snittet veldig opp. Medianlønn ligger nok tettere på det folk selv opplever, sier Grini.

– Mange vil sikkert være kritisk til at dere tar ut de 10 prosent med høyest lønn, hvor en stor andel er menn. Er det ikke et poeng å vise fram at menn har de best betalte jobbene?

– Vi sier ikke at det er en bedre sammenligning enn andre tall, men de fleste menn vil ikke kjenne seg igjen i topplønningene. Samtidig ser vi at yngre kvinner er på vei inn i toppsjiktet, mens eldre menn går ut. Det er en endring på gang, sier Grini.

Han forteller at det finnes et lønnsgap mellom kvinner og menn i Norge, selv når man tar høyde for hvor hvordan kvinner og menn jobber, som næring, sektor, yrke, arbeidstid, alder og utdanning.

– Men det er ikke nødvendigvis så stort som det ofte blir sagt i debatten.

Ikke enige

Ina Libak i FO-ledelsen mener det ikke er misvisende å bruke 18. november til å markere likelønnsdagen.

– Problemstillingen SSB nevner, med at det er et stort flertall menn blant de 10 prosent som har høyest lønn, gir enda større grunn til å markere likelønnsdagen, mener Libak.

Ina Libak i FO-ledelsen mener det er viktig at LO og FO markerer likelønnsdagen.

Hanna Skotheim

– Men blir det feil å si at kvinner jobber «gratis» fra denne datoen og ut året?

– Når vi sier at kvinner jobber gratis ut året, lager vi et bilde og setter det på spissen. Vi bruker likelønnsdagen hvert år til å snakke om komplekse problemstillinger: Om hvorfor kvinner velger tradisjonelt, om verdsetting av ulike yrker og hva vi kan gjøre, sier Libak.

– Burde likelønnsdagen vært på en annen dato?

– Nei, det er jeg ikke enig i. Vi tar utgangspunkt i gjennomsnittslønna, som jo er et gjennomsnitt av hva befolkningen tjener. Så kan man godt trekke fram medianinntekt for å nyansere bildet, sier Libak.

– Handler om definisjonsmakt

Kathrine Haugland Martinsen i LO-ledelsen forteller at LO tar utgangspunkt i tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) når de sammenligner lønna til menn og kvinner.

– Det er tall partene i arbeidslivet enige om, sier Martinsen.

Kathrine Haugland Martinsen sitter i LO-ledelsen.

Hanna Skotheim

– Hva tenker du om at SSB mener tallene er unyanserte og at påstanden om at kvinner jobber «gratis» fra denne 18. november og ut året ikke er holdbar?

– Jeg mener det er riktig å bruke gjennomsnittslønn for å belyse forskjellene mellom kvinner og menn. Ved å bruke medianinntekt, så skjuler man det som skjer i toppen av inntektsfordelingen og det blir en forskjønning av den faktiske fordelingen av inntekten mellom kvinner og menn, sier Martinsen.

Hun mener det blir feil å ta ut de 10 prosenten av befolkningen med høyest lønn.

– Det handler også om definisjonsmakt. Gjennomsnittslønna viser tydelig maktfordelinga mellom kvinner og menn i samfunnet, og at det er forskjell på tykkelsen på lommeboka.

Hun tror alle skjønner at ingen kvinner faktisk jobber gratis fra 19. november.

– Alle skjønner at det er et symbol på de økonomiske forskjellene som fortsatt finnes mellom kvinner og menn, sier Martinsen.