Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– I Norge er lønnsgapet mindre enn i mange andre land. Likevel går utviklinga mot full likelønn for sakte. Kampen om rettferdig lønn er fortsatt ikke vunnet, sa LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen da hun ønsket velkommen til frokostmøte om likelønn dagen før likelønnsdagen.

Den faller i år på 19. november og skal synliggjøre lønnsforskjellen mellom kvinner og menn: Kvinner tjener i gjennomsnitt 88 prosent av det menn gjør.

Oversatt til dager og timer innebærer det at de jobber «gratis» fra denne dagen og ut året.

– Det er noen som tror at vi tror at dette med å jobbe gratis er bokstavelig ment. Det er det ikke. Det er et bilde på et arbeidsliv som ikke gir like muligheter, sa Haugland Martinsen.

Bakgrunn: Fra i dag jobber kvinner «gratis» ut året. Men stemmer det egentlig?

Skyldes bare kjønn

FO-leder Marianne Solberg sa at hun bruker svært mye tid hvert år på å forklare hvordan hun forstår statistikken om at kvinner tjener gjennomsnittlig 88 prosent av menns lønn.

– Det er enorme motkrefter som går løs på at vi markerer likelønnsdagen hvert år. Man kan bli resignert og si at ja, vi kan forklare statistikk på mange måter, men det er likevel en lønnsforskjell på mellom seks til åtte prosent som bare skyldes kjønn. Folk trenger ikke lese statistikk med vrangsida til. Vi har en utfordring i samfunnet med ulik lønn, sa hun.

Marianne Solberg

Aslak Borgersrud

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon understreket at det er uholdbart at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er seks prosent når man sammenligner ansatte i samme stilling, med samme arbeidsgiver, samme utdanning og erfaring. 

– Det er kjempealvorlig. Det er diskriminering av kvinner, sa Thon.

Ombudet mottar få henvendelser fra kvinner om denne typen diskriminering, sa han, og opplyste samtidig om at ombudet kan veilede og hjelpe med å klage til diskrimineringsnemnda.

Aktivitetsplikten i lovverket

Han oppfordrer til å bruke Aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Det er en lovbestemt plikt arbeidsgivere har til å jobbe med likestilling og mot diskriminering og til å dokumentere og redegjøre for arbeidet. 

– Spør etter tall, spør ordentlig hva lønnsforskjeller på arbeidsplassen skyldes, oppfordrer han.

Fagbevegelsen har en nøkkelrolle i å fremme likelønn og FO-leder Marianne Solberg fikk spørsmål om hvordan FO jobber med saken.

Hun trakk fram hvor viktig det er at tillitsvalgte skoleres og forstår hvordan de kan bruke aktivitets- og redegjørelsesplikten, blant annet til å utjevne lokale forskjeller på arbeidsplassene, hos samme arbeidsgiver.

– Denne plikten er et verktøy for å kartlegge lønnsforskjeller. De som gjør en slik kartlegging får gjerne en aha-opplevelse, sa hun og understreket at hvis loven brukes, så kan lønnsforskjellen på seks prosent forsvinne.

– At samme arbeidsgiver lønner ulikt kun basert på kjønn kan vi ikke godta. Selv de som sier at likelønnsdagen er vas og mas er enige i at det er uakseptabelt, sa Solberg.

Vil ha debatt om verdsetting

Solberg etterlyser dessuten en større debatt der man spør seg hvordan samfunnet beregner verdi av arbeid.

– Hvordan verdsetter vi arbeidet til en barnevernspedagog opp mot en byggingeniør? Er det en selvfølge at man får mer betalt for å bygge broer enn å hjelpe folkene i velferdstjenestene? Den debatten må vi ha, sa Solberg.

Det kjønnsdelte arbeidslivet kan forklare at det er sånn, men saken er at vi verdsetter arbeidet ulikt, påpekte hun.

– Jeg vil at vi snakker mye mer om verdsetting av arbeid, ikke så mye at kvinner skal velge mannsyrker og omvendt og tro at man liksom løser lønnsforskjeller med å blande kjønn i yrkene, sa hun.

Hun mener man må sammenligne lønn på tvers av avdelinger og stillingskoder og tørre å spørre om en leder av hjemmetjenesten skal tjene det samme som leder av teknisk etat.

– Vi må stille alle disse spørsmålene: Er dette lik verdi? Har de like stort budsjettansvar, like krevende oppgaver? Kreves likt kompetansenivå? Vi har iboende fordommer og holdninger om hva som er mest verdt, men vi må tørre å ta de diskusjonene, sa hun.

Debatt om virkemidler

Frokostmøtet ble brukt til å diskutere hva som står i veien for at kvinner og menns arbeid verdsettes likt og hvilke tiltak som finnes for å sikre lik lønn for likt arbeid.

Tone Faugli, avdelingsleder for forhandling og HMS i LO argumenterte for at frontfagsmodellen ikke står i veien for likelønn. Denne modellen for å forhandle lønn er et norsk system der konkurranseutsatt industri forhandler lønn først, og hvor resultatet setter en norm for lønnsveksten i resten av arbeidslivet. 

– Frontfagsmodellen får skylda for at prosessen mot likelønn går treigt, det er selvfølgelig ikke riktig, sa Haugli.

– Offentlig sektor i Norge har hatt høyest lønnsvekst i Europa og det er på grunn av frontfagsmodellen, sa hun.

Hennes konklusjon er at modellen ikke hindrer likelønn, men har noen ulemper ved seg.

– LO har uansett ikke funnet noen alternativer til modellen som vil være bedre. Vi ønsker ikke markedsretting eller politisk styring, sa hun.

En ulempe hun pekte på er at modellen bidrar til å fryse lønnsforskjeller mellom tariffområder. Hun spurte samtidig: Skal alle tariffområder tjene likt? Skal en offshore-arbeider tjene mer enn en ansatt i restaurantbransjen? Og svarte selv:

– Vi aksepterer at ulike yrkesgrupper tjener forskjellig.

En løsning hun trakk fram er at arbeidet i offentlig sektor kan drives mer effektivt: Med velferdsteknologi, bedre organisering, bedre turnuser, så kan man få produksjonsvekst som gir grunnlag for lønnsvekst, påpekte hun.

Takket minister

LO-sekretær Kathrine Haugland takket kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap), som var til stede, for å anerkjenne at mangel på likelønn er et problem.

Kathrine Haugland Martinsen

Aslak Borgersrud

Lubna Jaffery adresserte i sitt innlegg at det er kompetanse og innsats som skal bestemme lønn, ikke kjønn.

Også hun er opptatt av at det er lønnsforskjeller på mellom seks og åtte prosent i samme type arbeid innen samme sektor.

– Det er et lønnsgap forskere ikke kan forklare. Derfor lar vi oss provosere av dem som omtaler likelønnsdagen som mas. At kvinner og menn med samme erfaring og kompetanse ender opp med ulik lønn, det er uakseptabelt, slo ministeren fast.

Lubna Jaffery 

Aslak Borgersrud