Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Det snakkes fremdeles om «Dagmar» i Kinn kommune.

Det var et ekstremvær som rammet natt til 26. desember 2011, med orkan langs kysten. Mange mistet strømmen i flere dager og mobildekningen ble borte.

Det er et «før og etter Dagmar» i kommunen, påpeker Jon Even Myre, beredskapsrådgiver i Kinn.

Ekstremværet "Dagmar" ble et vendepunkt for beredskapen i Kinn kommune.

Per Svein Reed / VG / NTB

Etter uværet ble det blant annet investert i satellittelefoner og nødstrømsaggregat ved alle omsorgsinstitusjoner, slik at de kan driftes normalt.

– Vi har fått testet flere ganger hvor viktig dette er. Når alt er mørklagt i kommunen skinner disse institusjonene opp, sier Myre.

Kommuner skal være i stand til å gi nødvendige helse- og sosialtjenester under krig, og ved kriser og katastrofer i fredstid.

For å være forberedt på dette, er alle kommuner pålagt å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Den skal vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser og hvordan disse kan påvirke kommunen.

Ikke scenario for krig

Uvær er kanskje det scenarioet kommunen er best trent på, av alle mulige hendelser som beskrives i ROS-analysen, mener Myre. Kommunens kriseledelse er vant til å håndtere konsekvenser av vær.

– Det kommer godt med når vi forbereder oss på andre ting som kan skje, sier han.

Rådgiver Jon Even Myre opplever at kommunen satser på beredskap.

Anne M. Odland

ROS-analysen i Kinn inneholder 28 potensielle uønskede hendelser, og kommunen har planer for blant annet naturkatastrofer og ulykker, brann, bortfall av digital infrastruktur, smitte gjennom mat og vann.

Da Statsforvalteren i Vestland førte tilsyn med beredskapsplikt og helseberedskap i fire kommuner i fjor, var Kinn den eneste kommunen hvor det ikke ble avdekket avvik.

– Planene er skrevet ut i papirutgaver. Det er også tiltakskort for ulike situasjoner. De beskriver steg for steg hva som skal gjøres, hvem som skal varsles og hvem som skal mobiliseres til å komme på jobb, bekrefter Myre.

Det meste er tenkt på, men det er ikke utarbeidet et scenario for krig, påpeker Statsforvalteren i tilsynsrapport fra 2025.

– Det er noe vi vil ta med ved neste revisjon, sier beredskapsrådgiver Myre og legger til at mange av hendelsene i ROS-analysen kan oppstå som følge av krig, som strømbrudd og mangel på varer.

– Konsekvensene er vi derfor forberedt på, sier han.

Har lommelykter og tepper

Tanja Løvseth er vernepleier og avdelingsleder i et boligkompleks med 12 leiligheter for personer med utviklingshemming.

Hun forteller at beboerne har tepper og lommelykter i leilighetene og at de vet hva de skal gjøre når det varsles kraftig uvær.

Tanja Løvseth er avdelingsleder i et boligkompleks med 12 leiligheter for personer med utviklingshemming.

Anne M. Odland

– Vær og vind har vi hatt mye av opp gjennom årene! Hvis været slår ut strømmen, vet vi hvor vi skal være, sier Løvseth.

Når det varsles stygt vær, skriver Løvseth ut medisinlister, arbeidsplaner og oversikt over personell på papir. Den som har ansvarsvakt skal kalle inn mannskap, alt etter hvor folk bor og om det er mulig å komme fram på stengte veier.

– I slike situasjoner kan ansatte bytte arbeidssted og steppe inn for hverandre. Dette har vi erfaring med, sier hun.

Selv har hun lang vei til jobb og har opplevd å ikke komme fram på grunn av ras. Da byttet hun arbeidssted.

Kommunen har avtale med skyssbåtselskap, som kan frakte personell i båt, dersom veier og bruer blir stengt.

Kinn kommune har mye sjøtrafikk langs kysten og mellom øyene.

Anne M. Odland

– Kan kunnskapen overføres til en situasjon med krig?

– Ja, men med dagens sikkerhetspolitiske utvikling, mener jeg vi må forberede oss enda bedre på kriser. Vi skal i gang med å hjelpe beboerne med å handle inn tørrmat, så alle har et lager i leilighetene sine, sier Løvseth.

Det finnes også en plan for hvilke beboere som kan flytte til pårørende og hvem som skal til annen institusjon, hvis de må stenge.

Trening fra pandemien

Linn Einebærholm er tjenesteleder i miljøtjenesten, som bemanner boliger for personer med utviklingshemming. Hun sier de fikk god trening i beredskapsarbeid under pandemien. Hun mener det kan overføres til mange situasjoner.

– Vi vet for eksempel godt hva vi må gjøre når mange tilsette blir syke, sier hun.

Beredskapsplanene i helse- og omsorgstjenestene handler om hvordan de kan tilby tjenester i en situasjon hvor de mangler ressurser og personell. Linn Einebærholm (t.v) og Tanja Løvseth jobber i miljøtjenesten for mennesker med utviklingshemming.

Anne M. Odland

– Hva er du mest redd for at skal skje?

– Langvarig strømbrudd og at det skal bli vanskelig å utveksle informasjon. Hvis mange uforutsette ting inntreffer samtidig, kan det bli krevende, sier hun.

Beredskapsrådgiver Jon Even Myre mener man kan forberede seg godt i de kommunale tjenestene ved å snakke om hvordan man vil håndtere ulike situasjoner.

– Jeg vil slå et slag for den enkle diskusjonen. Opplæring i beredskap må drives smart og effektivt. Snakk om beredskap i personalmøter, sier han.

Har vann til sårbare abonnenter

Beboerne i omsorgsboligene har ikke vanndunker i leilighetene. I en krise vil kommuneledelsen koordinere hvem som trenger vannforsyning. Det finnes oversikt over hvem som er sårbare abonnenter.

– At man skal ha alt utstyr i en kasse på et rom, det er ikke sånn vi skal tenke, men vi må ha oversikt over hvor det er, sier han.

– Er det noe du er spesielt redd for?

– Jeg tenker på hvor kritisk det kan bli med mangel på legemidler, som insulin, men det er noe som må håndteres på statlig nivå.

– Definerer du mangel på personell i velferdstjenester som en risiko?

– Det er en krypende krise. Demografiske endringer gjør at det kan bli utfordring å få tak i personell. Men kommunen har gode tiltak, som å tilby og legge til rette for utdanning innen helsefag, sier Myre.

Han påpeker at kommunen er avhengig av å samarbeide med organisasjoner som Røde Kors og Sanitetskvinnene, men at det er vanskeligere enn før å rekruttere frivillige.

Han mener kommunen også fikk trening i å håndtere et stort antall ukrainske flyktninger til kommunen. Det la press på mange av velferdstjenestene.

– Det var ikke en akutt hendelse, men en krise som utviklet seg, sier han.