Maja er Team Pølsas hemmelige hjelper: – Unge må bli pushet mer

Anne M. Odlnd (tekst)

anne@lomedia.no

Hanna Skotheim (foto)

hanna@lomedia.no

Maja Mossing (37) sitter i en rullestol og skyver en annen rullestol foran seg bortover gangen. I tillegg ruller hun med seg store baller. Alt skal til idrettshallen, hvor hun skal ha aktiviteter med ungdommer som er på opphold på Beitostølen Helsesportsenter.

Hun kunne ha trillet alt bortover gangen på en mindre strevsom måte, men Mossing tar etappen fra lageret som egentrening.

Maja Mossing jobber ved Beitostølen Helsesportsenter.

Hanna Skotheim

– Dette er en morsommere måte å få med seg rullestolene og ballene til gymsalen på, sier hun og smiler.

Mossing har jobbet ved Beitostølen Helsesportsenter i fem år. Hun er den eneste av idrettspedagogene som også er vernepleier. Jobben handler om å tilrettelegge for at barn og ungdom med funksjonsnedsettelser kan delta i sport og aktivitet.

– Det man ser i TV-programmet Team Pølsa er det vi gjør til daglig, bare litt mindre ekstremt, sier hun.

Var med i TV-serien

Helsesportsenteret er en spesialisthelsetjeneste, som tar imot barn og voksne for habilitering/rehabilitering, vanligvis for opphold på tre uker. Da det ble bestemt at ansatte ved senteret skulle bidra i TV-produksjonen Team Pølsa, meldte Maja Mossing seg til å være med.

Maja Mossing gjør mange aktiviteter med ungdommene, blant annet svømming.

Hanna Skotheim

Du har kanskje sett henne i noen av episodene som ble vist sist vinter. Under TV-produksjonen bodde Mossing på hytte med deltakerne. Hun var også med på to camper, i tillegg til VM-uka i Trondheim.

Hun har tenkt på hva det betyr for deltakerne å bli eksponert på TV, om de utleverer for mye. Da hun bodde med dem under innspillingen, snakket de om det på kveldene. De reflekterte over hva de hadde vært med på og om de hadde sagt noe de angret på. Det synes hun var fine stunder.

Stikker seg ikke fram

Sammen med to andre idrettspedagoger tilrettela hun for at ungdommene mestret treningene og klarte å fullføre rennet på to kilometer i VM-løypene. De tok vare på dem, motiverte dem, tilrettela for aktiviteter.

Maja og Trygve under VM i Trondheim vinteren 2025.

Privat

Nå tilrettelegger hun for aktivitet i gymsalen på Beitostølen Helsesportsenter: Hun setter ut kjegler, henger opp klatretau, rigger til blinken som ungdommene skal sikte på med pil og bue. Og hun snakker med ungdomsgjengen hun har foran seg, om aktivitetene de skal gjøre.

Maja piffer opp ungdommene til aktiviteter de skal gjøre.

Hanna Skotheim

Ungdommene bruker rullestolene i ballspillet, ingen på bildet bruker rullestol i det daglige.

Hanna Skotheim

Helsesportsenterets rolle i det ungdommene oppnår i Team Pølsa er mye større enn det som kommer fram på TV, mener hun.

– Foreldrene har sagt at de ønsket at vi skulle vises mer. Også Øystein «Pølsa» Pettersen har vært opptatt av at det er et stort team rundt ungdommene som ikke er så synlig på TV, sier hun.

Mossing sier om seg selv at hun ikke er typen som stikker seg fram og at hun prøvde å holde seg unna kameraene. Men, når det nå produseres en ny sesong av Team Pølsa, håper hun idrettspedagogenes innsats vil komme tydeligere fram.

Innspilling i høst

Ny runde med programmet er ventet å komme på TV vinteren 2026. Da skal nye deltakere være med i et renn i Holmenkollen.

Produksjonsselskapet velger deltakere, men Helsesportsenteret får vite om diagnoser og hva det innebærer av tilrettelegging og utstyr.

– Det er kjempegøy med en ny runde. Hvis noe skal bli annerledes nå så blir det nettopp å tørre å stå enda sterkere i at vi ved Helsesportsenteret trengs. Det tror jeg TV-crewet er mer klar over, sier hun.

Når hun veileder i aktiviteter handler det om å se når ungdommene trenger hjelp og når hun skal la de prøve selv.

Maja Mossing veileder i aktiviteter. Her hjelper hun Rokas med å knyte på klatresko.

Hanna Skotheim

Rokas (14) har vært til topps i klatreveggen og får oppmuntring av Maja.

Hanna Skotheim

– Hva skal til for å mestre noe som virker umulig?

– Å få muligheten og bli heia på! Vi må ikke være redde for å gi utfordringer, så lenge det ikke blir uoppnåelige mål.

Mossing ønsker å spre mer kunnskap til vernepleiere i førstelinja om at barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser må få delta i friluftsliv, sport og aktiviteter.

En ekstra bror

I oppveksten på Snåsa var familien avlastningshjem for en gutt med utviklingshemming. Han var fem år yngre enn henne.

– Han er autist og har vansker med å regulere følelser og uttrykke seg. For meg ble han en lillebror.

Hun tok ansvar uten å få det, og de fikk et tett bånd. Da hun ble eldre tok hun vakter på avlastningsboligen hvor han bodde. Hun tror relasjonen til ham er en grunn til at hun ville bli vernepleier.

– Det jeg liker med yrket er få fram ressurser i mennesket.

Artem er med i bassenget med hjelp fra idrettspedagog Maja Mossing.

Hanna Skotheim

På Beitostølen Helsesportsenter ser hun alt hva folk står i. Alle barna har med ledsager under oppholdet på tre uker, ofte er det en forelder.

– Jeg merker at de har vært vant til å måtte kreve ting for barnet sitt. Her blir mange overrasket fordi de kan senke skuldrene. Vi som jobber her ser hvilke muligheter som finnes.

– Er det noe du synes er vanskelig å takle?

– Jeg blir trist når jeg hører fra foreldre at det ikke finnes nok muligheter for barn til å delta i lokalmiljøet og idrettslag. Og jeg kjenner på fortvilelsen foreldre har. De står på for å få hjelpen barna trenger, som nok timer assistanse.

Nedturen kan bli stor

De som kommer til Helsesportsenteret kan ha fysiske funksjonsvansker, men også utviklingshemming, lærevansker, atferdsvansker, ADHD, autisme, sanseutfordringer. Mossing sier de må kjenne til diagnosene, men at de legger dem bort og fokuserer på mestring.

Maja Mossing er opptatt av hvordan gruppa kan heie og inkludere hverandre.

Hanna Skotheim

Noen sier at de vil lære å sykle, andre trenger å trene seg i det sosiale spillet med andre ungdommer.

– Mange har ikke fått muligheten til å delta i sport og aktiviteter før de kommer hit. Av respekt, så må de bli pushet mer, få prøve seg.

Når et barn for første gang i sitt liv tar en runde på sykkel eller står ned bakken på slalåm, gir det de samme store øyeblikkene, som da to av deltakerne i Team Pølsa, Pia og Mikkel, holdt rundt hverandre på toppen av Rasletind, opplever Mossing.

Med sykkel, slalåm og klatring ser hun ofte rask framgang.

– Mange, inkludert foreldrene, har tenkt at det får ikke barnet til. Men et barn kan lære å sykle på en dag. Det er utrolig hvor fort det kan gå.

Mange barn lærer å sykle på gårdsplassen ved Helsesportsenteret.

Hanna Skotheim

Lærer barnet å sykle, kan det plutselig sykle med venner til skolen hjemme, understreker hun.

Mossing sier de snakker mye om hva familien kan gjøre når de kommer hjem for at barnet kan fortsette å være aktiv.

– Nedturen kan bli stor hjemme, fordi de har kjent hvordan det er å være i en gruppe og del av et lag. Jeg kan gruble på hvordan det går.

Ikke nok å være vernepleier

Mossing mener hun er avhengig av utdannelsen som idrettspedagog for å ha stillingen ved Helsesportsenteret. Å bare ha vernepleie ville ikke vært nok. Hun mener det burde vært mye mer idrettsfag i vernepleien, både i utdanningen og yrket.

– Man må se helse og livskvalitet i en større helhet og bruke fysisk aktivitet enda mer som behandling. Aktivisering er ikke nok.

Hun hadde praksis på Beitøstølen da hun studerte vernepleie. Det var da hun bestemte seg for videreutdanning ved Norges idrettshøgskole. Der tok hun faget fysisk aktivitet og funksjonshemning og deretter master i aktivitet og bevegelse.

– Å bruke aktivitet som del av habilitering har jeg sett verdien av alltid. Det er så viktig.

Ungdommene gir hverandre oppmuntring i leken med rullestoler.

Hanna Skotheim

I gymsalen er de i gang med aktivitetene. Mossing snakker til dem om hvor viktig det er å være greie med hverandre.

– De viser empati for hverandre. Det er rørende når de heier på hverandre og roper navnet på en de vil ha med.

– Har du selv et mål du jobber mot, slik ungdommene her har?

– Drømmene mine handler mest om å reise mer og møte mennesker rundt i verden. Faglig håper jeg å holde framlegg, dele kunnskap med dem som jobber i feltet. Jeg vil gjerne formidle det jeg står for som handler om å inkludere flere i idrett, så alle får kjenne mestring og egenverdi.