JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

På 10 dager i mars fikk Barne- og familieetaten like mange henvendelser som i hele 2021

Mange vil bli fosterforeldre for ukrainske barn: - Vi må jobbe raskere, men med de samme kvalitetskravene, sier Barne- og familieetaten
Hege Hovland Malterud er direktør i Barne- og familieetaten (BFE) i Oslo kommune, Hun opplever det store engasjementet for å bli fosterhjem som både godt og vondt.

Hege Hovland Malterud er direktør i Barne- og familieetaten (BFE) i Oslo kommune, Hun opplever det store engasjementet for å bli fosterhjem som både godt og vondt.

Privat

hanna@lomedia.no

Forrige uke opplyste SOS-barnebyer til NRK at 120 barn er på vei fra Vest-Ukraina til Norge. Dette er barn som kommer fra ukrainske barnehjem, altså barn som trenger omsorgspersoner i landet de kommer til. Engasjementet fra norske innbyggere har ikke latt vente på seg. Det er Barne- og familieetaten glade for å se.

Fra 10. til 20. mars fikk etaten 145 henvendelser fra folk som ønsker å bli fosterhjem for ukrainske barn. Bare noen uker før fikk etaten kun 18 henvendelser på samme antall dager. I løpet av disse marsdagene, fikk etaten nesten like mange henvendelser som de fikk i løpet av hele 2021. Da fikk etaten 158 henvendelser fra personer som ønsket å bli fosterhjem.

Direktøren i Barne- og familieetaten (BFE) i Oslo kommune, Hege Hovland Malterud, opplever den store pågangen som både godt og vondt.

«Godt fordi folk viser stort engasjement og hjertevarme. Vondt fordi henvendelsene skyldes en forferdelig krig vi så gjerne skulle vært foruten», skriver hun i en epost til Fontene.

Nærmere 400 hjem er klare for å ta imot et fosterbarn. Samtidig venter 200 barn på en familie å flytte inn i

Kravene består

Men hva skjer når så mange mennesker skal rustes til å bli fosterforeldre på en gang? Og når disse barna helst hadde trengt et hjem i går?

Til Fontene opplyser etaten at det å bli fosterhjem krever opplæring, uansett om man skal bli fosterhjem for et ukrainsk eller for et annet barn. De understreker at kravene til å ta på seg oppdraget om å være fosterforeldre består og at rutinene ikke endres.

Men de må gjøre noen grep. Blant annet må de kjøre kurs i ukedagene og ikke bare i helger. Og så tar de i bruk helgene til hjemmebesøk, noe de vanligvis bare gjøre på hverdager.

Malterud sier at utfordringen deres blir å få flere gjennom prosessen på kortere tid, men med de samme kvalitetskravene som ellers. For å få fortgang i prosessen, tar de blant annet i bruk de som allerede er i systemet deres.

«Det innebærer å dra på hjemmebesøk til familier og fylle opp kurset som starter 1. april. Deretter prioritere vi å følge opp familier som kan være aktuelt for neste kurs. Vi benytter ettermiddager og overtid. Jeg er glad for muligheten dette kan gi barn og unge som trenger fosterhjem», skriver hun.

LES MER: – Vi er klare og kan ta imot hvis barn kommer alene fra Ukraina, sier Bufetat

Trår til der det trengs

Direktøren skriver at den store pågangen krever at de omdisponerer på tid og oppgaver. Foreløpig klarer de det med egne ressurser, og opplyser om at det er stor velvilje og fleksibilitet hos de ansatte. Men hun understreker at de er forberedt på at arbeidsmengden kan øke, og planlegger for det.

«Alle som jobber med dette er opptatt av å få tak i gode fosterhjem til barn og unge, og de trår til der det trengs. Noen arbeidsoppgaver skyves på og noe må løses med overtid. Vi er glad for å få den oppmerksomhet som fosterhjemssaken fortjener», skriver Malterud.

Direktøren skriver videre at barn som kommer fra krig har annerledes bagasje enn de som ikke har opplevd krig, og at de av den grunn trenger annen oppfølging.

«Her i BFE har vi dyktige fagfolk med kompetanse til å møte barn som har opplevd krig», skriver hun.

Flere saker

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

Roy Ervin Solstad

LO-splittelsen fortsetter inn i skjebneuka: – Folk er skuffet og forbanna

Anders Gulbrandsen jobber i kriseteamet i bedriftshelsetjenesten i Avonova.

Anders Gulbrandsen jobber i kriseteamet i bedriftshelsetjenesten i Avonova.

Anne Myklebust Odland

Han ivaretar ansatte som blir syke av jobben: – Det er en trist utvikling

Frida Sponås (f.v.), Susanne Davanger og Joachim Gjelsvik gleder seg til å delta i finalen i NM Studentbedrift i dag.

Frida Sponås (f.v.), Susanne Davanger og Joachim Gjelsvik gleder seg til å delta i finalen i NM Studentbedrift i dag.

Simen Aker Grimsrud

De tre vernepleierne konkurrerer om å bli Norges beste studentbedrift