Nå kan tilbudet forsvinne: – Mister folk jeg kan snakke med

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Nå var det godt å se deg vennen min, utbryter 51 år gamle Iren Leo Finvik når han ser kjæresten Fredrikk Skjøld (55).

De to møttes her i lokalene til foreningen FRI, på treffene til Pust Ut. Det er FRI sitt tilbud til skeive mennesker med utviklingshemming og trolig det eneste i landet.

Både Finvik og Skjøld er født kvinne, men de identifiserer seg begge som menn. De forteller at Pust Ut har gjort det enklere for dem å snakke om det å være transperson.

Iren Leo Finvik og Fredrikk Skjøl fant hverandre gjennom tilbudet «Pust Ut».

Hanna Skotheim

Snakka ikke med noen

Allerede som 13-åring følte Skjøld seg annerledes, men han snakket ikke med noen om det.

Det tok over 30 år før han ble henvist til sykehuset for å bli operert. Det takker han psykologen for.

– Det skulle bare skjedd litt tidligere, sier 55-åringen.

– Men det var bra du fant noen som forsto deg, sir Inger Lybekk.

Inger Lybekk (til venstre) er én av få frivillige som fortsatt holder koken. Hun møter Fredrikk Skjøld og Iren Leo Finvik i lokalene der "Pust Ut" holder møter.

Hanna Skotheim

Dro sammen

Lybekk er vernepleier og jobber i boligen der Skjøld bor på Hadeland.

Det er tre år siden de to dro sammen til hovedstaden for å delta på Pust Ut-treff. Lybekk hadde hørt om tilbudet på et kurs og tenkte at det kunne være midt i blinken for både henne og Fredrikk Skjøld.

Selv har hun alltid vært interessert i seksuell helse for personer med utviklingshemming og ville bli frivillig i Pust Ut. Tilbudet er basert på nettopp frivillighet.

Én gang i måneden har de to tatt toget innover til Oslo.

I lokalene til FRI blir de alltid møtt med pizza og brus og så går de gjennom et nytt tema for hver gang. Det kan være grensesetting, forskjell på venner og kjærester og følelser.

– Det å lære om kropp og seksualitet kan forebygge overgrep. Psykisk utviklingshemmede er blant dem som blir mest utsatt for seksuelle overgrep, sier Lybekk.

Inger Lybekk opplever at deltakerne lærer å bruke stemmen sin på treffene. – Mange av dem har ikke snakka noe særlig før de kommer hit, sier vernepleieren. 

Hanna Skotheim

Helst vernepleiere

I det siste har tilbudet i Oslo slitt med å få nok frivillige. Det har gått utover treffene og den årlige juleavslutningen. De pleier også å gå i Oslo Pride, men i år henger det også i en tynn tråd.

I dag er de bare to frivillige, i tillegg til Carina Carlsen. Det var Carlsen, Ada Svarstad Solberg og Kaisa Milch Johannesen som starta tilbudet i 2016.

I tillegg til treffene, lager Carlsen temahefter. Gruppesamtalene tar utgangspunktet til disse.

Carlsen opplyser at de helst vil ha frivillige som er vernepleiere eller har erfaring med mennesker med utviklingshemming.

– Helsepersonell har en grunnleggende forståelse for målgruppen. Det er også fint at frivillige har kunnskap og interesse for seksuell helse fordi det i gruppa snakkes rett fra levra og det kommer fine og vonde historier som man må tåle, sier Carlsen.

Carina Carlsen, frivillig i Pust Ut og rådgiver ved Likestillingssenteret i Oslo.

Hanna Skotheim

Hun håper tilbudet består, men hun erkjenner at det er hardt arbeid å være frivillig.

– Man binder seg opp til folk som både forventer og trenger at du er til stede. Vi vet også at temaene er krevende.

Tør ikke

Carlsen underviser en del ansatte som jobber med mennesker med utviklingshemming. Mange av dem vil være frivillige, men de tør ikke, forteller hun.

– De føler kanskje de sitter med for lite kompetanse, de er redde for å si og gjøre noe feil. Jeg vet mange tror man må være skeiv også for å være frivillig. Det er ikke nødvendig. Vi tar imot alle!

Ideelt skulle de vært mellom fire og fem frivillige.

– Det er trist at det tilbudet hvor vi lærer ting, skal slutte, sier deltaker Fredrikk Skjøld.

Vanskelig tematikk

I løpet av de årene Inger Lybekk har jobbet som vernepleier, har hun sett at det er behov for opplæring i seksuell helse blant mennesker med utviklingshemming, forteller hun.

– Mange vet ikke hva seksualitet er. Å prate om seksualitet er ikke lett, men det er viktig.

Men det er ikke bare skeive personer med utviklingshemming som har godt av å lære mer. Lybekk opplever at kolleger også synes tematikken er vanskelig.

– Alle har rett til å være skeiv. Det opplever jeg at er utfordrende for noen ansatte, sier Lybekk.

Lært om egen kropp

Iren Leo Finvik har benyttet seg av tilbudet siden det startet opp for ti år siden.

På Pust Ut-treffene har han truffet andre mennesker og lært mye nytt. Han synes det er dumt hvis tilbudet må legges ned.

– Da blir det ikke noe tilbud for skeive utviklingshemmede.

Iren Leo Finvik har kommet hit til lokalene i hovedstaden i ti år.

Hanna Skotheim

Vernepleier Inger Lybekk vil gjerne skape et tilsvarende tilbud på Hadeland, men føler det er en lang vei å gå.

– Hvis du får på plass noe, kan du si ifra til meg da? spør Finvik.

Han har lært mye om egen kropp på treffene i hovedstaden.

– Det blir problematisk hvis det ikke finnes steder der du kan lære om egen kropp og du i tillegg er skeiv, men kanskje ikke forstår det selv, sier Finvik.

Navnet Iren Leo kommer fra en av valpene fra barneserien Paw Patrol. Finvik og Fredrikk Skjøld ser gjerne på den serien sammen når Finvik tar turen hjem til Skjøld på Hadeland.

Det blir trolig ikke så mange flere turer til FRI sine lokaler i hovedstaden hvis tilbudet Pust Ut legges ned. 

Hanna Skotheim

Tilbudet betyr alt

I dag forteller Fredrikk Skjøld åpent om det som har vært vanskelig med å si at han er transperson. Det er takket være treffene, sier han.

– Du kan dele ting i gruppa og vi skal ikke si noe utenfor disse veggene. Her har jeg kunnet si hva jeg har på hjertet, sier han.

For Skjøld betyr tilbudet alt, sier han.

– Hvis det må legges ned mister jeg mange venner og folk jeg kan snakke med. Det vil berøre hjertet mitt.

Hanna Skotheim