JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Målet er at halvparten har praksis i utlandet: – Studentene bør ut i verden for å bli gode yrkesutøvere

Skal du bli barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier på Høgskulen på Vestlandet? Da må du lære å kommunisere med mennesker fra andre kulturer.
Høgskulen på Vestlandet har som mål at halvparten av studentene på barnevern, sosialt arbeid og vernepleie skal reise på utveksling til et annet land.

Høgskulen på Vestlandet har som mål at halvparten av studentene på barnevern, sosialt arbeid og vernepleie skal reise på utveksling til et annet land.

Ole Palmstrøm

Saken oppsummert

solfrid.rod@lomedia.no

Kravet gjelder enten du reiser på utveksling eller blir hjemme.

– Uansett hvilke jobber studentene våre skal ut i, kommer de til å jobbe med mennesker fra andre deler av verden, og de vil trenge interkulturell kompetanse, sier Hege Aarlie.

Hun er førstelektor på vernepleierutdanningen i Bergen og leder for internasjonalt team på Institutt for velferd og deltaking på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Der er prosjektet «Ut i verden» inne i sitt fjerde og siste år.

Prosjektperioden har blitt brukt til å jobbe systematisk med å løfte internasjonalisering og interkulturell kompetanse i studieprogrammene. Dette er et samarbeid mellom campusene i Bergen, Sogndal og Haugesund, og prosjektet omfatter bachelorutdanningene barnevernspedagog, sosionom og vernepleier.

– En annen type kompetanse 

Målet er at halvparten av studentene skal reise på utveksling til et annet land. I tillegg til fagkunnskap er noe av det mest verdifulle de får ut av utvekslingsoppholdet opplevelsen av å være den som ikke kan språket og ikke skjønner hvordan samfunnet og systemene fungerer, mener Aarlie.

– Det er akkurat den situasjonene mange av de vi møter som fagfolk befinner seg i. Å ha kjent på den følelsen gjør oss til bedre yrkesutøvere, sier hun.

– Hvis du har praksis i et afrikansk land og siden skal jobbe med utviklingshemmede i Norge, så er det jo mye du ikke har lært?

– Du får en annen type kompetanse. Du får kunnskap om likheter og ulikheter mellom det norske og det samfunnet du er i og du lærer å kommunisere med mennesker fra en annen kultur. Ikke minst får du kunnskap om synet på personer med utviklingshemming. Å få den kompetansen gjør at våre studenter vil kunne møte familier fra afrikanske land med økt forståelse og derav yte bedre tjenester.

Alle læringsutbyttebeskrivelsene på de tre bachelorutdanningene er gjennomgått for å styrke elementer av interkulturell kompetanse i alle emner.

– Hva legger dere i begrepet interkulturell kompetanse?

– Det handler om evnen til å forstå, respektere og kommunisere med mennesker fra ulike kulturelle bakgrunner med et blikk som går utover egen norsk tankegang. I dette ligger det å ha kunnskaper om ulike kulturers verdier, normer og praksiser, kommunikasjonsferdigheter som er sensitive og respektfulle, samt holdninger og vilje til å reflektere over egne fordommer og stereotypier.

Hege Aarlie

Hege Aarlie

Privat

– En skikkelig bonus

Både europeiske og afrikanske land står på lista over land studentene kan ønske seg til, i tillegg til India.

Siden vi i Norge har en individualistisk kultur, anser Aarlie det som svært verdifullt at framtidas sosialarbeidere får innblikk i mer kollektivistiske kulturer.

– Å forstå en annen kultur og andre tankemåter er viktig uansett hvor de skal jobbe. Da jeg selv jobbet som vernepleier, jobbet jeg med familier fra mange land, og jeg trodde at jeg var god til det. Men etter å ha reist ut i verden, skjønner jeg at det var jeg ikke, ler hun.

– Så det å være en fagperson som er nysgjerrig og åpen for andre kulturer, normer og verdier er viktig å ha med seg hele tiden, samtidig må en være god på å reflektere over egen atferd og yrkesutøvelse. 

De fleste som reiser ut jobber med mennesker med utviklingshemming, og studentene reiser ut på tvers av de tre profesjonsutdanningene. Det er en verdi i seg selv, mener Aarlie.

Studentene lærer hvordan kolleger i andre land jobber med langt mindre ressurser enn i Norge.

– Mange praksissteder er med barn og unge med utviklingshemming. En skikkelig bonus av det er vi øker kompetansen om den gruppa blant studenter på alle tre utdanningene, mener Aarlie.

De som ikke selv reiser får det HVL kaller «internasjonalisering hjemme», ettersom interkulturell kompetanse er lagt inn i alle emner. I tillegg til at de ansatte vektlegger dette, kommer det bidrag fra studenter fra andre land og gjennom undervisning gitt av medstudenter på utveksling.

– Studentene gir stort sett bare gode tilbakemeldinger, og så godt som alle anbefaler andre å reise på utveksling. En rød tråd er at de mener de har lært noe ute i verden som de ikke ville lært hjemme, og som er med på å forme dem som barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer sier Aarlie.  

Studenter: – Lærer utrolig mye

Ina Martine Karterud Fagerdal (28) og Liv Kvaale Winther (26) går begge siste året på vernepleierutdanningen på HVL, i henholdsvis Bergen og Sogndal. De har svart på spørsmål om sine utvekslingsopphold på e-post fra Tanzania.

Ina Martine Karterud Fagerdal, utveksling i Brussel i Belgia og Dar-es-Salaam i Tanzania:

– Hva er det viktigste du har lært på utveksling som du ikke ville lært hjemme?

– En lærer utrolig mye om seg selv på utveksling, på godt og vondt egentlig. Jeg tror at den utviklingen jeg føler jeg har hatt personlig ikke ville kommet, eller kommet mye senere om jeg ikke hadde dratt på utveksling. Du tvinges til å stole litt mer på deg selv, men også å stille spørsmål om hvorfor du gjør som du gjør. Jeg føler at jeg har fått et helt nytt blikk på det å bruke lite eller de ressursene man har, men likevel få til veldig mye. Jeg har lært å tenke utenfor boksen og være mer kreativ og åpen.

Privat

– Har det å reise på utveksling noen minussider? I så fall hva?

– Det kan være ganske skummelt å dra til et nytt land og en ny by hvor du kanskje ikke kjenner så mange, og man må by mer på seg selv enn man kanskje er vant til hjemme. Spesielt den første tiden kan være ganske krevende og kreve en del av deg, men alt i alt, så er det veldig verdt det. Jeg var uheldig med bosituasjonen min i Brussel, måtte flytte og sto uten leilighet i to uker. Jeg var heldig som kjente folk som kunne låne meg en sofa, men det var en veldig stressende situasjon, hvor jeg bodde fire forskjellige leiligheter samtidig som jeg startet praksis i et nytt land, med nytt språk og mye inntrykk. Det er også en del mer administrativt som må fikses og ordnes, som ikke alltid er like lett å henge med på. Dette skapte litt stress og frustrasjon til tider. Det kan også til tider føles litt ensomt, spesielt hvis man drar helt alene, men det er jo også noe man kan lære noe av.

– På hvilken måte kan utvekslingsoppholdet komme til nytte for dine framtidige arbeidsgivere?  

– Jeg tror all erfaring kommer til nytte på et vis uansett om man har vært på utveksling eller ikke, men jeg vil si at det å dra på utveksling også gir deg et nytt blikk på andre muligheter og løsninger som en ikke ville tenkt på hjemme. Det er bra å ha internasjonal erfaring på CV-en, og det gir deg også en selvstendighet som er positiv å ha med seg inn i arbeidslivet. Det er jo ikke noe negativt at man også får internasjonal erfaring på CV-en heller.

– Vil du anbefale andre studenter å reise på utveksling? I så fall hvorfor?  

– Absolutt. Som sagt, vokser man enormt mye som person, og jeg tror de fleste vil ta med seg en annen selvstendighet tilbake enn de hadde da de dro. Det er en skikkelig god arena for å knytte nye bekjentskap og kontakter som du kan ta med deg videre i livet. Jeg anbefaler virkelig alle som har muligheten til å dra på utveksling. Selv om det ikke bare er gøy, av og til er det veldig tungt og kanskje også litt ensomt, så vet jeg kommer til å se tilbake på denne perioden som noe ekstremt fint og lærerikt.

 

Liv Kvaale Winther, utveksling i Odense i Danmark og Dar-es-Salaam i Tanzania:

– Hva er det viktigste du har lært på utveksling som du ikke ville lært hjemme?

– Selv om jeg utvekslet til Danmark som ikke er så langt fra Norge, følte jeg på en liten kulturforskjell. Dansker er spesielt gode på å faktisk fortelle hvordan de har det, og hjelpe til om det er behov for det. Jeg synes de er flinke til å holde samtaler hvor det er kvalitet i både det verbale og det nonverbale. Jeg har også lært en del om meg selv av å reise alene til et annet land.

Privat

– Har det å reise på utveksling noen minussider? I så fall hva?

– Det er flere store prosesser som er krevende, men om en er motivert, så får en det til.

– På hvilken måte kan utvekslingsoppholdet komme til nytte for dine framtidige arbeidsgivere?

– Det kan hende at jeg kan se andre muligheter eller løsninger.

– Vil du anbefale andre studenter å reise på utveksling? I så fall hvorfor? 

– Ja, akkurat nå er jeg ganske så sliten om alt jeg må ordne og har ordnet. Men jeg tror virkelig jeg kommer til å sette pris på disse periodene på utveksling.