Men hva gjør vi egentlig, hvis noe skjer?

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Da jeg var liten, spilte jeg teater på Nøtterøy Kulturhus. Noe av det beste jeg visste var timene vi tilbragte bak scenen før, under og etter forestillingen.

På sminkerommet spiste jeg tynne, salte chips fra en blå pose. Og på rommet ved siden av slapppet vi av i sofaene, hvisket og lo lavt.

Dette var mitt trygge sted den gangen. I de timene jeg var der inne, glemte jeg verden utenfor.

Hanna Skotheim

Et annet bakteppe

22 år senere er jeg tilbake i kulturhuset. Nå er bakteppet et helt annet. Verden føles ikke lenger like trygg.

Både Donald Trump i USA og Volodymyr Zelenskyj i Ukraina har snakket om en tredje verdenskrig og Trump truer med å trekke USA ut av Nato.

Hjemme i Norge er det flere som frykter for hva som kan skje.

Og hva gjør vi egentlig da, hvis noe skjer?

Fire kategorier

Etter at myndighetene fjernet kravet om at offentlige bygg må ha tilfluktsrom i 1998, stoppet all byggingen av nye tilfluktsrom. Flere av dem som eksisterer må dessuten oppgraderes hvis de skal tas i bruk.

Hanna Skotheim

Landets tilfluktsrom har kun plass til 2,5 millioner mennesker. Men det skal en del til før vi evakueres til tilfluktsrom.

Hanna Skotheim

I Norge har vi fire kategorier tilfluktssteder. Første steg er å søke beskyttelse der du er. Lukk og lås dører og vinduer og hold deg innendørs.

Hanna Skotheim

Andre steg er å evakuere til tryggere områder. Du kan også evakuere til dekningsrom, som for eksempel t-banestasjoner og underjordiske garasjeanlegg.

– Trist og skummelt

Da jeg surret rundt bak scenen den gangen, hadde jeg ingen anelse om at rommet der jeg ble sminket og spiste chips, var en del av kommunens offentlige tilfluktsrom.

Flere av helse- og sosialarbeiderne Fontene har snakket med, vet ikke hvor nærmeste tilfluktsrom er. Det vet heller ikke de ansatte i barnevernstjenesten i Færder da jeg snakker med dem.

De har kontor i samme bygg som kulturhuset.

Rigmor Jakobsen.

Hanna Skotheim

– Jeg trodde det var i trimrommet i kjelleren, sier sosionom Rigmor Jakobsen.

Hun synes det er trist og skummelt, alt det som skjer. Hun tenker på barna som vokser opp nå. Flere av dem følger hun opp i barnevernstjenesten.

De har ikke snakket om hva de skal gjøre hvis de er på jobb og det skulle bryte ut krig.

– Vi har snakket mye om hva vi skal gjøre hvis brannalarmen går, men ikke om andre potensielle kriser, sier kollega Marit Borge.

Marit Borge.

Hanna Skotheim

– Helt normalt

I fredstid er det helt normalt å ikke vite hvor nærmeste tilfluktsrom er, sier beredskapskoordinator i Færder, Eirik Veseth.

Han tror dessuten ikke det er sannsynlig at vi må evakuere. Det er mer realistisk med dataangrep eller radioaktiv forurensning, mener han.

– Men vi er blitt fortalt at det kan bli storskala krig innen fem år?

– Noen vil alltid profittere på frykt. Signalene vi får fra offentlige myndigheter sier at sannsynligheten er lav.

Beredskapskoordinatoren fikk jobben tidlig i pandemien og observerte at innbyggere og de som skal ta beslutninger i større grad begynte å tenke beredskap.

Det har for eksempel vært en betydelig opprutsning av utstyr og trening på ulike hendelser siden da, ifølge Veseth. Sånn sett opplever han at kommunen er mer forberedt på eventuelle kriser nå.

Selv er han ikke bekymret.

– Jeg sover som en stein. Stort sett.

Mer ekte

På Nav i Drammen har de heller ikke tenkt mye på hva de skal gjøre hvis den urolige verden rykker nærmere. Det vil si: De har tenkt på det som privatpersoner, men ikke som Nav-ansatte.

– Det blir mer ekte når man sjekker hvor tilfluktsrom er og fyller opp nødlagre, så da prøver jeg å ikke tenke så mye på det. Men jeg har det i tankene, sier Marthe Emilie Østby, varatillitsvalgt og fagkoordinator.

Hun og familien mista vannet da ekstremværet Hans skyllet innover landet i 2023. Da kjente de på at de ikke hadde noe lager. Selv om de fortsatt ikke har et fullverdig et, er det noe de har i bakhodet.

Østby og kollegene er rolige på at de vil finne ut av det hvis det oppstår en ny krise. Det beviste de under pandemien.

– Vi var raske på å omstille oss. Jeg ble imponert. Nå kan ikke pandemi sammenlignes med krig, men det trygget meg på at vi klarer å omstille oss og at beredskapen er på plass, sier hun.

Marthe Emilie Østby er varatillitsvalgt og fagkoordinator i Nav Drammen.

Hanna Skotheim

Ingen tegn til konflikt

Det er ingen grunn til å være redd for at det skal bli krig her i Norge, ifølge forsvaret og regjeringen.

Espen Lothe Loland, beredskaps- og sikkerhetsansvarlig i Nav Drammen sier det samme:

– Per nå er det ingenting som tyder på at vi skal i konflikt.

Espen Lothe Loland var nestleder i Nav Drammen før han ble ansvarlig for sikkerhet og beredskap. Han har flere år i Heimevernet bak seg.

Hanna Skotheim

Men han synes det er viktig at innbyggere blir mer bevisste det som skjer og hva de skal gjøre hvis noe skjer.

Blir det krig, er det en situasjon som vil eskalere, forteller Loland.

De som jobber med beredskap, varsler først når de må. Den informasjonen vil nå kommunene før det når mediene, mener Loland.

Innbyggerne vil derfor ha tid til å evakuere, også de ansatte på Nav. Men hva med klientene?

De ansatte har et ekstra ansvar for dem som bor i midlertidige boliger. Det innebærer at de skal informere dem om hvor nærmeste tilfluktsrom er.

Utover det skal de ansatte henvise klientene ut fra Nav før de selv drar hjem. På forhånd skal de ansatte sørge for at klientene klarer seg, men det skal de gjøre uavhengig av verdenssituasjonen.

Lite sannsynlig

Eirik Veseth, beredskapskoordinator i Færder kommune, låser oss ut av tilfluktsrommet i Nøtterøy Kulturhus.

Tilfluktsrommet oppfyller kravene om ventilasjon, utforming, sanitet og elektrisitet. Det eneste som gjenstår er å rydde, og det må gjøres innen 72 timer.

Innbyggerne på øya i skjærgården i Vestfold må imidlertid ikke belage seg på å evakuere til et tilfluktsrom i nærmeste framtid, trygger Veseth meg.

Hanna Skotheim

– Sannsynligheten for å ta det i bruk vurderer vi fortsatt som svært lav. Å spre frykt i befolkningen er unødvendig, sier han.

Hanna Skotheim

Sminkerommet er fortsatt det trygge stedet som det var den gangen jeg løp rundt i alskens kostymer. I hvert fall foreløpig.