Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Sigmund Simonsen er jussprofessor ved Høgskulen på Vestlandet, fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitenskap. Han mener beredskapsplikt for helse- og sosialarbeidere i stor grad handler om å være mentalt forberedt. Her svarer han på åtte spørsmål om beredskap:

1. Bør man sette seg inn i beredskapsplaner på arbeidsplassen?

– Ja, den enkelte bør sette seg inn i planer dersom de finnes, og det er leders ansvar at ansatte kjenner til dem. Det handler om å være mentalt forberedt. Arbeidstakere jeg snakker med blir overrasket over å høre hva som kreves av dem i en krise. Enhver må forberede seg på å bli satt til arbeid som innebærer en viss risiko. Det er straffbart å lure seg unna, man kan bli hentet av politiet. Man må også være forberedt på å avstå hus, biler og eiendeler som Forsvaret trenger.

Sigmund Simonsen er jusprofessor i militærrett ved Høgskulen på Vestlandet.

Terje Rudi/HVL

2. Hvilke lover regulerer arbeidsplikt for helse- og sosialarbeidere ved krig og krise? 

– For disse gruppene gjelder Helseberedskapsloven. For alle innbyggere gjelder Beredskapsloven, som blant annet har en bestemmelse om arbeidsplikt. Et nytt forslag i Sivilbeskyttelsesloven ble utsatt i Stortinget denne våren. Forslaget går ut på at alle i alder 18–72 år kan bli beordret til å jobbe med noe helt annet hvis rikets sikkerhet er i fare. Mange vil kunne bli pålagt å stå i stillingen de allerede har. Andre kan bli pålagt militær verne- og tjenesteplikt. Lovene går ut på det samme: At alle må være forberedt på å stille opp. Ved krigsfare og i krig må sivilsamfunnet støtte Forsvaret i tråd med totalforsvarskonseptet. Forsvaret velger sine folk først. Det er vide hjemler.

3. Ordene krig, krise, katastrofe brukes i helseberedskapsloven. Hvor stor må krisen være for at det blir arbeidsplikt?

– Det som kjennetegner en krise er at noe oppstår akutt, en ekstraordinær situasjon, der hendelsens omfang kan ha konsekvenser for liv, helse og velferd. Da kan man fravike ordinære regler. Vi snakker om kriser som er ganske store og alvorlige.

4. Hvilke situasjoner kan utløse at helse- og sosialarbeidere blir beordret på jobb? 

– I forarbeidene til loven er dette omtalt. Det kan være naturkatastrofer, terrorhandlinger, bortfall av infrastruktur, massiv pågang av pasienter, masseforgiftingssituasjoner. Man kan også tenke seg at det slår inn større tog- eller flyulykker, som gjør at man trykker på den store knappen og innkaller flere folk. Helsesektoren er en beredskapsetat, men det kan bli bruk for folk som ikke i det daglige jobber ved et sykehus. Dette skal det være planer for. Helsesektoren er gode på dette, det så vi 22. juli 2011.

Arbeidsplikt etter endringene i sivilbeskyttelsesloven er kun aktuelt i situasjoner som ligger øverst i krisespekteret hvor krig truer eller har inntrådt. I tillegg må arbeidsplikt være nødvendig og forholdsmessig.

5. Hvilke betingelser må være oppfylt for at en ansatt skal beordres til å jobbe utover ordinær arbeidstid?

– Det må være nødvendig og rimelig. Man kan bli pålagt å ta en stilling, eller at man får arbeidstiden endret eller jobber utover ordinær arbeidstid. Under pandemien ble helsepersonell bedt om å melde seg frivillig. Det vil man gjøre dersom man har tid. Ved en katastrofe kan det være at man ikke har tid og kaller inn. Man vil unngå å kalle inn de med spesielle behov, som gravide, aleneforsørgere som har ansvar for barn under 18 år, og de som ikke er skikket til tjeneste.

6. Hvor lenge gjelder unntaksbestemmelsen om at ansatte kan beordres på jobb?

– I Helseberedskapsloven står det en måned, men det kan være aktuelt å bruke andre lovhjemler. I det nye lovforslaget i Sivilbeskyttelsesloven som skal behandles i Stortinget, vil forskrift om arbeidsplikt gjelde i inntil 6 måneder om gangen. inneholder ikke en slik begrensning. Å stille til tjeneste vil være en plikt som alle yrkesgrupper har. I en krigs- eller krisesituasjon kan det være vanskelig å vite hva man trenger. Det kan være kantine-personell til å lage mat, sjåfører til å frakte materiell, skip som må frakte våpen.

7. Hva slags oppgaver kan helse- og sosialarbeidere komme til å bli beordret til å ta?

– Vi har ikke overskudd av helsepersonell, så vi kan anta at det er bruk for dem i helsesektoren. Men det kan være at en region rammes og at den trenger mer personell. Man må være forberedt på å bli sendt i tjeneste i en annen kommune.

8. Hvis man blir sendt til tjeneste i en annen region, hvilke rettigheter har man da? 

– Det må alle finne seg i. Det kan være å bli sendt inn i et område hvor man utsettes for risiko. Det er harde bud. Lønna blir satt, og det vil nok være lite rom for den enkelte til å forhandle i en slik situasjon. Fagforbund bør ta dette opp med arbeidsgivere på forhånd og forhandle tillegg som ansatte skal ha i visse situasjoner.