– Vi burde hatt en diskusjon om vi skulle gitt beboerne en nødkasse

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Så langt har 2025 bydd på mange avisoverskrifter om frykten for krig.

I en undersøkelse Omnibus har gjort for Forsvarets forum svarer 35,1 prosent at de er redde for krig. I fjor sommer svarte 30,5 prosent det samme.

Her i Norge snakkes det mye om at vi må ruste opp forsvaret og beredskapen, og flere tenker over hva de skal gjøre hvis det bryter ut krig.

På Myratunet bo- og omsorgssenter utenfor Arendal sentrum er det derimot lite som minner om en urolig verden.

Inne på pauserommet har de ansatte fått selskap av Kristian. Han har sin egen leilighet her på Myratunet og er blant dem som følger mye med på nyhetene.

I bofellesskapet bor også dem som er engstelige for det meste. Da er det om å gjøre for de ansatte ikke å hausse opp stemningen. Derfor er de ansatte bevisste på hva de prater om til hverandre.

– Vi må være oppmerksomme på at beboerne får med seg mer enn vi tror, sier sosionom Anne Margrete Tveiten.

Anne Margrete Tveiten hjelper beboer Kristian med oppvasken.

Hanna Skotheim

Enkle ord

Kommer de inn på alvorlige temaer, er sosionomen opptatt av å snakke i enkle ord og ikke få det til å virke mer alvorlig enn det er. Tveiten kan for eksempel informere beboerne om at ja, det har vært krig i Norge før, at det ikke er det nå, men at det kan skje igjen.

– Kanskje sier jeg at det som regel bare er småkrangling, men at voksne folk også kan bli skikkelig sinte på hverandre.

Anne Margrete Tveiten. 

Hanna Skotheim

Tveiten har selv begrenset nyhets-tittingen i det siste. Hun fikk en fysisk klump i magen da Trump og Zelenskyj møttes i Det ovale kontor i USA i slutten av februar.

– Jeg er bekymra. Vi må tenke mer på hvordan fare for krig påvirker oss og beboerne, sier hun.

Vil ikke spre frykt

Bente Fidje er konstituert leder ved Myratunet. Hun merker at frykten for krig ligger i bakhodet, men hun vil heller distansere seg fra det.

– Jeg må ta ting når det kommer. Jeg kan ikke gå rundt og være redd hele tiden.

Bente Fidje var konstiuert leder ved bofelleskapet da Fontene var på besøk.

Hanna Skotheim

Det samme tenker hun om beboerne ved Myratunet.

– Vi ønsker ikke å spre frykt. Samtidig må vi realitetsorientere oss.

Sånn sett er Fidje glad de er mer forberedt på krise nå enn de var før pandemien. Hun har også lært mye av snøværet i januar, da de mistet strømmen i bofellesskapet. De har heldigvis strømagregat tilgengelig på institusjonen, men de skjønte fort hvor viktig det var å kunne fyre med ved. Siden det ikke er forsvarlig at alle beboerne har sin egen vedovn, fikset de det sånn at de nå har en på fellesrommet.

Bør ha nødlager

Egenberedskapen har beboerne selv ansvar for, men er det egentlig den beste løsningen? undrer de ansatte seg.

– Vi burde hatt en diskusjon om vi skulle gitt beboerne en nødkasse, sier Fidje.

– Ja, har vi et ansvar? spør vernepleierstudent Michaela Lunde.

– Egentlig er det dem selv og pårørende, sier Fidje.

Vernepleierstudent Michaela Lunde får en god klem av beboer Kristian.

Hanna Skotheim

Beredskapskoordinatoren i kommunen, Terje Sandik, utfordrer alle institusjoner på at de bør ha nødlagre. Han understreker imidlertid at beboerne ved Myratunet er blant samfunnets svakeste. Det vil si at kommunen vil prioritere å hjelpe dem i en krise.

Sandik opplever at situasjonen har tilspisset seg en del på den korte tiden siden han startet i stillingen i fjor vår.

– Samfunnet har mer fokus på hva som kan skje. Da tenker jeg særlig på ekstremvær og krig. Hvis jeg må velge mellom pest og kolera håper jeg at det blir mer vær, sier han.

Beredskapskoordinator Terje Sandik.

Hanna Skotheim

Føles fjernt

Da brannalarmen gikk på Myratunet dagen før, var det en av beboerne som holdt seg for ørene og ikke ville ut.

– Noen av beboerne hadde skjønt og forstått mye av alvoret i en krisesituasjon, mens andre ikke skjønte hvorfor de måtte evakuere i en slik situasjon, sier vernepleier Vidar Lauve.

Vidar Lauve.

Hanna Skotheim

Han opplever at beboerne ofte søker dem for å få trygghet. Men for å kunne gi dem det, så må de ansatte selv føle seg trygge

Lauve ble selv redd da pandemien krøp nærmere. Han er ikke så urolig nå, men det er fordi en potensiell krig fortsatt føles fjern.

– Det er vanskelig å si hvordan man selv reagerer. Vi må huske på at hvis vi blir redde, så reagerer beboerne på det.

Er han på jobb i en krisesituasjon, er han bevisst på at han må hjelpe beboerne så godt han kan i sikkerhet.

– Samtidig hadde det vært vanskelig å tenke på at jeg hadde barn og nærmeste familie hjemme som hadde trengt meg i en evakueringssituasjon, sier Lauve.

Avvik

Arendal kommune har ingen egen beredskapsplan for krig. Men hvis det oppstår en krise, skal de ansatte følge turnusen. De som er på jobb, skal være på jobb, er beskjeden fra Nina Smith Evensen, kommunalsjef for helse og mestring i kommunen.

Det skal også finnes en liste i bofellesskapet over hvem som skal være på jobb og hvem som kan ringes hvis det blir unntakstilstand, opplyser hun. Slike lister har kommunen hatt i mange år, men de ble oppdatert under pandemien.

Da Statsforvalteren i Agder førte tilsyn med Arendals beredskapsplanlegging i fjor, fant de flere avvik.

Den kommunale beredskapsplikten i kommunen tilfredsstiller ikke alle krav. Risikobildet i kommunen er for eksempel ikke oppdatert. Det betyr at beredskapsplanen i kommunen ikke nødvendigvis dekker alle utfordringer som kan oppstå.

«I en tid der risikobildet blir stadig mer uforutsigbart og uoversiktlig er det viktig med en så god og detaljert forståelse som mulig av hvordan hendelser og risiko kan treffe kommunen og hva som må gjøres for å redusere sannsynlighet for og konsekvens av dette», skriver Statsforvalter i rapporten.

Bente Fidje ved Myratunet regner med at kommunen sender ut viktig informasjon til de ansatte hvis det er fare for krig. Akkurat som det ble gjort under pandemien.

– Men jeg er mer trygg hvis jeg vet hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal lete etter den informasjonen jeg trenger, sier Fidje.

Hanna Skotheim