Tag: oppvekst

Annonse

oppvekst

Ungdom med høyt skolefravær – hvilke faktorer kan bidra til økt tilstedeværelse?

Det på tide med et ordentlig løft for forebygging, mener FOs Marit Selfors Isaksen.

Én yrkesgruppe mangler i nesten halvparten av norske skoler

Unge som faller utenfor har vært sett, kartlagt og bekymret for. Likevel kommer hjelpen for sent, eller den blir ikke stående lenge nok til å gjøre en reell forskjell, mener forfatterne.

Vi snakker ofte om ungdomskriminalitet når skaden allerede har skjedd

Rundt ni prosent av unge mellom 13 og 18 år sier at de har delt nakenbilder av seg selv det siste året, skriver barnevernspedagog Camilla Nordal.

Når salg av egen kropp blir normalisert, voksnes svik mot ungdom

Når én forelder konsekvent presenteres som den stabile, trygge – og den andre som problematisk, uforutsigbar eller «belastende», blir det vanskelig for hjelpeinstanser å se hele bildet, skriver en far i dette innlegget.

Hvem eier barnas virkelighet?

Jeg møter ungdom som har møtt utallige voksne gjennom livet, men som aldri har hatt én voksen som virkelig har hatt tid til å stå i relasjonen over tid, skriver Mudassar Mehmood.

Systemene rundt unge vokser, men avstanden gjør det samme

Det har utviklet seg en bekymringsindustri, der man ved hjelp av statistikk og sjekklister skal avdekke bekymringsbarn, advarer forfatterne.

Når tiltakene kun rettes mot individet, kan de paradoksalt nok skape mer utenforskap

Når man kutter i kulturskole, fjernes et av de mest virkningsfulle tiltakene vi har for å bygge robuste, trygge og empatiske unge mennesker, skriver barnevernspedagog.

Kultur er ikke luksus. Hjelp er ikke luksus. Det er forebygging, beredskap og omsorg i praksis

Når foreldre har det vanskelig og strever med å gi barnet sitt god nok omsorg, må samfunnet tilby hjelp og det må skje så tidlig som mulig, skriver psykolog Mette Sund Sjøvold.

Forebygging av vold starter med omsorgen for de aller minste

ROM Ung – når barn og unge faktisk blir hørt

Det er på tide at systemet anerkjenner at det finnes foreldre som faktisk ikke ønsker det beste for sine barn. Dette er en innsikt som er essensiell for at vi skal gi barn som lever i fortsettelsesvold en bedre barndom, skriver forfatterne. .

Når den ene forelderen ikke ønsker det beste for sitt barn

I den norske velferdsstatens selvforståelse, preget av tillit til systemets vern av de sårbare, utspiller seg et stille drama: Fabrikkert eller påført sykdom (FII), tidligere Münchausen by proxy, skriver Paulo Chavarria.

Burde vi få Pink Floyd inn på pensum og i barneloven?

Barnevernet må styrke sin kompetanse på tvangskontroll

Habilitering bør skje på alle barnas arenaer, også mens barna er i barne- og avlastningsbolig, skriver forfatterne.

Barn i barne- og avlastningsboliger får ikke habiliteringen de trenger

Dersom man bruker menneskerettsbegrepet til å hindre barn beskyttelse mot skadelig rusmiddelatferd, vil man komme galt av sted, skriver Merete Havre.

Nei, menneskerettigheter hindrer ikke effektiv rusbehandling av barn

Vi kan forstå helseplager knyttet til psykosomatiske lidelser som en sunn form for kommunikasjon og informasjon om hvordan barnet har det, skriver Lill Stella Høslom.

Vi må slutte med diagnoser som utgangspunkt for hjelp

Foreldrefremmedgjøring må anerkjennes som som en helseskadelig faktor i barns liv, skriver forfatterne.

The Times Might Be A-Changing – en ny æra for synet på foreldrefremmedgjøring?

Barnevernsarbeideres forståelser og håndtering av fattigdom

Younis (16) og Sanjay (18) har sommerjobb i bydel Grorud.

Younis og Sanjay får gartner-erfaring i sommer og lønn av kommunen

Annonse

Annonse

Powered by Labrador CMS