Slet med språket i jobben: – Følte meg handikappet

Cinthia Tølche er fra Peru og jobber som sosionom på en rusinstitusjon for ungdom.

Da hun var ny i jobben for tre år siden, følte hun seg undervurdert faglig. Hun opplevde at hun ble holdt utenfor i diskusjoner. Hun tror det skyldes at hun var svak i norsk.

– Jeg har sett at kolleger himler med øynene når jeg uttaler ord feil, sier hun. 

Det er ikke fastsatt hvilket språknivå sosialarbeidere skal ha i norsk. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme.

Når kan man «nok» norsk til å få jobb? 

Praktiske oppgaver 

Den første tiden opplevde Tølche at hun ble bedt om å gjøre praktiske oppgaver. 

– Jeg følte at jeg ble dirigert til å handle, lage mat, ta kjøkkenet, sier hun. 

Hun har vært i Norge i åtte år. Fremdeles er hun ikke trygg i norsk.

Hun kan si «måte» når hun mener å si «møte».

– Jeg føler meg på en måte handikappet, sier hun.

Hun behersket ikke norsk så godt da hun søkte stillingen. Det tok hun opp i intervjuet. 

– Jeg var eneste innvandrer blant søkerne og lederen valgte meg. Han sa til meg at jeg hadde gode kvalifikasjoner og ikke skulle bekymre meg for språket.

Les hva leder sier lenger ned i saken. 

Ingen nasjonale anbefalinger 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ikke fastsatt hva som skal være språknivå for ansatte i barnevernet og på institusjon.

– Det er vanlig at arbeidsgivere stiller krav til god muntlig og skriftlig framstillingsevne i utlysninger og at språkferdigheter vurderes ut fra arbeidsoppgavene i stillingen. Dette inngår i den samlede vurderingen av kvalifikasjoner, sier avdelingsdirektør Agnethe Kjerschow. 

Hun påpeker at arbeidsgiver har ansvar for at ansatte har kompetansen og opplæringen som er nødvendig for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. 

– Vi er ikke kjent med at det har vært en større diskusjon om nasjonale språkkrav til sosialarbeidere i barnevernet, sier hun.

Vil ikke ha språkkrav

FO vil ikke at det innføres krav til språknivå for sosialarbeidere. 

– Vi er ikke opptatt av å lage rigide språkkrav som kan stenge ute mennesker som har kompetanse og mye å bidra med. I sosialt arbeid trenger vi ulike erfaringer, perspektiver og språk, sier FO-leder Marianne Solberg. 

Agnethe Kjerschow i Bufdir sier at arbeidsgiver har ansvar for at ansatte har den kompetansen og opplæringen som er nødvendig for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte.

– For ansatte som ikke har norsk som morsmål, kan dette blant annet omfatte opplæring, veiledning, faglig oppfølging og andre tiltak som bidrar til at den ansatte kan ivareta arbeidsoppgavene på en god måte.

– Dersom brukere av en tjeneste eller pårørende er frustrert over språknivå, hvordan kan man klage eller si fra? 

– De kan klage til den som er arbeidsgiver og har ansvaret og for selve tjenesten, eksempelvis til kommunen eller Bufetat. De kan også klage til statsforvalteren, sier Kjerschow. 

Sa fra til leder 

Cinthia Tølche mener det bør snakkes mer om språk på arbeidsplassene, og hvordan kolleger kan hjelpe og støtte hverandre til å bli tryggere i norsk.

– Hva slags støtte trenger man?

– Det viktigste er å snakke åpent om det som er utfordrende. Når man ikke klarer å uttrykke seg språklig, klarer man ikke å være seg selv. Jeg har alltid vært den som rekker opp hånda. I Norge har det vært flaut å si noe feil, så jeg behersker meg.

Etter en stund i jobben, valgte hun å fortelle lederen om hvordan hun opplevde arbeidsmiljøet.

– Det tok tid før jeg følte meg tøff nok til å si fra. En kollega hjalp meg å skrive et avvik. Det kom noe konstruktivt ut av det, hvordan vi med svakere norskkunnskaper har det. 

Tølche foreslår at man på personalmøter kan si: «Noen synes det er vanskelig å forstå og oppfatte hva du sier. Hva tenker du om det selv? Hva kan vi gjøre?»

Hun opplevde at lederen var nysgjerrig på hennes opplevelser, og med tiden følte hun seg tryggere både i språket og i arbeidsmiljøet.

– Kommunikasjon er viktig 

Geir Andersen er avdelingsleder i Fossumkollektivet, hvor Tølche jobber. Han sier at de i kollegiet snakker om hva de forventer av hverandre når det gjelder kommunikasjon.

– Det kan være et irritasjonsmoment hvis man ikke forstår hverandre. Det gjelder alle måter å kommunisere på, ikke bare selve språknivået, sier Andersen. 

Han forteller at de har flere ansatte som har spansk, fransk og arabisk som morsmål. 

– Selv om noen snakker norsk med gebrokkenhet, opplever jeg at de oppfattes greit. 

Ved ansettelse legger han vekt på kommunikasjonsferdigheter, men han har aldri bedt noen legge fram dokumentasjon på resultater fra norskprøven. 

– Det kan absolutt være en idé å be om det. Samtidig har jeg opplevd at de som ikke har norsk morsmål har hatt en fin utvikling i språk på arbeidsplassen, sier han.

Større selvtillit 

Tølche mener arbeidsplassen er en av de beste stedene for å lære språk og forstå den norske arbeidskulturen.

– En opplevelse som betydde mye for meg, var da lederen ga tilbakemelding om at han hadde tillit til meg og stolte på arbeidet jeg gjorde. Det ga meg større selvtillit og motivasjon til å fortsette å utvikle meg, sier Tølche. 

 I dag er det flere ansatte på arbeidsplassen som ikke har norsk som morsmål.

– Mine erfaringer har gjort meg mer bevisst på hvor viktig inkludering og trygghet er. Jeg opplever at jeg har blitt flinkere til å inkludere nye kollegaer, støtte dem og bidra til at de føler seg som del av fellesskapet. Jeg ønsker ikke at andre skal oppleve den samme usikkerheten og utenforskapet som jeg opplevde i starten. 

Mer enn grammatikk 

Tølche har skjønt at det å lære et nytt språk ikke bare handler om rett uttale og grammatikk, men også om å føle seg trygg, bli akseptert og få vise hva man kan. 

– Når noen viser deg tillit og gir deg en sjanse, kan det bety utrolig mye for både mestringsfølelsen og utviklingen, sier hun. 

Hun understreker at språk er mer enn ord og setninger. Det er tonefall og kroppsspråk.

– I latinamerikansk kultur snakker vi raskt, energisk, engasjert. Vi uttrykker følelser.