Nika lærte norsk på bar. Nå har han jobb i Nav

Greske Nika Korkelia merker når folk ikke forstår ham. Han nøler heller ikke med å be andre gjenta seg eller omformulere hvis han ikke skjønner dem.

Han er utdannet sosionom fra Hellas og jobber som veileder i Ny sjanse i Nav i Bergen.

– Man merker på kroppsspråk og blikk om personen forstår. Jeg spør noen ganger rett ut: Har du forstått hva jeg sier? 

Det er ikke fastsatt hvilket språknivå sosialarbeidere skal ha i norsk. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme. Når kan man «nok» norsk til å få jobb? 

Korkelia jobbet på bar og tok strøjobber gjennom bemanningsbyrå, før han kunne nok norsk – skriftlig og muntlig – til å få fast jobb som sosionom.

FO vil ikke ha språkkrav 

FO vil ikke at det innføres krav til språknivå for sosialarbeidere. 

– Vi er ikke opptatt av å lage rigide språkkrav som kan stenge ute mennesker som har kompetanse og mye å bidra med. I sosialt arbeid trenger vi ulike erfaringer, perspektiver og språk, sier FO-leder Marianne Solberg. 

Sykepleien har publisert en spørreundersøkelse blant sykepleiere om språk. Der kommer det fram at språkproblemer fører til feilbehandling og merarbeid i helsetjenestene. 

Norsk Sykepleierforbund etterlyser tydeligere språkkrav, men det gjør ikke FO: 

– Selvfølgelig må ansatte kunne kommunisere godt nok til å gjøre jobben faglig forsvarlig. Men det er først og fremst et lederansvar å sikre at den samlede kompetansen og kvaliteten er god og å følge opp ansatte som trenger støtte, sier Solberg. 

Hun mener man heller bør se etter muligheter heller enn å lete etter nye terskler inn i arbeidslivet.

– Arbeidsgivere bør spørre hva som skal til for at folk lykkes og får brukt kompetansen, framfor å innføre krav som ikke sier noe om hvor god sosialarbeider man er.

Ingen språkkrav 

Hilde Eliassen er leder for Ny sjanse i Nav, kvalifiseringssenter for innvandrere i Bergen. Hun ser ingen ulemper ved å ha ansatte som ikke har norsk morsmål.

– Det er en verdi at vi ansetter sosialarbeidere fra andre land. Jeg vil ha mangfold og kulturkunnskap. Da må vi tåle at de ikke snakker feilfritt, sier hun. 

– Hva er bra nok norsk? 

– Det skal fungere muntlig. Det viktigste er at sosialarbeideren er god til å kommunisere, sier hun. 

Dette merker hun når hun intervjuer kandidater til stillinger. Hun var aldri i tvil om å gi greske Nika Korkelia fast jobb som veileder. 

Hjelp av KI

Hun har ansatt flere medarbeidere med ulik landbakgrunn som kom til Norge i voksen alder. Hun har aldri lagt vekt på hvilket nivå de har fra norskprøven for innvandrere.

– Jeg er ikke så opptatt av nivået i norsk skriftlig. De kan få hjelp av KI (kunstig intelligens) og kolleger til det skriftlige arbeidet, sier hun. 

Ved kvalifiseringssenteret Ny sjanse jobber sosialarbeidere for å hjelpe innvandrere til å kvalifisere seg for utdanning og jobb. Mange av innvandrerne har et lavt nivå i norsk. 

– Det er selvsagt viktig at de forstår veilederen sin. Samtalen er kjernen i oppfølgingsarbeidet. Men god og tydelig kommunikasjon handler om mer enn norsknivå.

Lærte på barnevernsinstitusjon

Nika Korkelia lærte seg norsk blant annet ved Folkeuniversitetet og Bergen læringssenter. Da han fikk godkjent utdannelsen fra Nokut, begynte han å søke relevante jobber som sosionom. 

Han meldte seg hos bemanningsbyrå som tilkallingsvikar i private barnevernsinstitusjoner og institusjoner for psykisk helse. Det ble ikke stilt formelle krav til språkferdigheter. 

– Det var litt sånn, hvis du klarer å kommunisere, så er det greit, sier han.

Han mener barnevernsinstitusjon var det beste stedet for ham å lære norsk. Hvis han ikke forsto ungdommene, ba ham dem gjenta eller si det på en annen måte.

– Det ble en fin prosess. De kunne hjelpe meg, og det ga oss en god relasjon, sier han. 

Søkte Nav flere ganger 

Det var først og fremst det skriftlige nivået i norsk som var barrieren for Korkelia. 

Første gang han søkte stilling i Nav, fikk han avslag. Han fikk tilbakemelding om at det skriftlige nivået ikke var godt nok til å gjøre saksbehandling. 

Han fortsatte med å ta vakter i bolig og på institusjon. Samtidig leste han dokumenter i lovdata og sørget for å lære viktige nøkkelord i tekstene. 

Neste gang han søkte jobb i Nav, fikk han vikariat som vert i servicesenteret. 

For tre år siden lyktes det ham å få fast ansettelse som veileder i Ny sjanse i Nav.

– Noen innvandrere som jeg er veileder for, sier at de blir motivert av at jeg har klart å lære norsk. Men det kan også slå motsatt, at de føler at de ikke mestrer det like godt. 

– Gi språkstøtte 

Sissel Mehammer er avdelingsdirektør i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) med ansvar for norskprøver. Hun bekrefter at det er opp til arbeidsgivere å bestemme hvilket språknivå som er hensiktsmessig for en stillingen.

– Vi råder arbeidsgivere til å stille formelle språkkrav i utlysningen og at de ber om dokumentasjon på at kandidaten har tatt norskprøven, sier hun.

Direktoratet kan hjelpe til med å forklare hvilke ferdigheter som ligger i de ulike kategoriene for språknivå fra A1 til C1, men arbeidsstedet må selv vurdere hva de trenger. 

– Hva er grunnen til at det ikke er fastsatt absolutte språkkrav for sosialarbeidere? 

– Arbeidsgiversiden har kanskje vurdert at det er best at det bestemmes lokalt. Stillinger for sosialarbeidere er varierte med mange ulike arbeidsoppgaver. Det kan også handle om hvor mange norsktalende det er på arbeidsplassen og hvilke tjenester man skal gi. 

Arbeidsgiver bør se om man kan differensiere mellom ferdigheter i muntlig og skriftlig, mener hun. 

– Det er det beste rådet fra oss. Når det ikke er nasjonale anbefalinger, så er det viktig at man gjør disse vurderingene, sier Mehammer. 

Språkfadder 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ikke definert hvilke språkkrav som skal gjelde, mens Helsedirektoratet har anbefalinger for helsepersonell. 

– Noen oppfatter det som krav, men det er faktisk anbefalinger. Pasientsikkerhet og rettssikkerhet kan tale for at det innføres anbefalinger, sier Mehammer. 

– Hva kan være alvorlige misforståelser på arbeidsplasser der sosialarbeidere jobber? 

– Det vil selvsagt variere. Arbeidsgivere bør vurdere hva som er risiko knyttet til språkforståelse og hva de gjør for å sikre seg mot kritiske misforståelser. 

I høst relanserer de kurset Språk i arbeid. Det gir råd til arbeidsgivere om hvordan de kan jobbe med språkutvikling og øke bevissthet om språkbruk og kommunikasjon. 

– Vi anbefaler at arbeidsplasser har dedikerte språkfaddere som har et særlig ansvar for å støtte medarbeidere som trenger å utvikle språket, sier Mehammer.