De skal drive barnevern på en ny måte 

Stadig flere barnevernstjenester vil ta «landsbymodellen» i bruk i arbeidet med barnevern. Øygarden kommune har jobbet etter modellen i fem år. Den innebærer en tenkning rundt barnet, der foreldre vies større oppmerksomhet enn før. 

Ansatte fra 17 barnevernstjenester i Rogaland har gjennomført opplæring. De har lært hvordan de skal bruke samtalekort og maler for oppfølging av familier. 

Det er barnevernslederne i Rogaland som har bestemt at de vil innføre modellen.

– Hva er det med landsby-arbeid som er bra?

– Det er tankesettet. Den utfordrer deg som kontaktperson som en systemisk hjelper. Det handler om å møte familier på en annen måte enn før, sier Trine Charlotte Ring Voll.

Hun er prosjektleder for fosterbarnsomsorgen i Rogaland og skal legge til rette for at barnevernet kan ta modellen i bruk.

Foreldrene ble glemt

Oppgaven hennes har vært å se etter metodikk som kan svare ut kritikken fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), med blant annet for dårlig oppfølging av foreldre.

Kritikken mot barnevernet har ifølge Voll vært at man flyttet barn ut av hjemmet og bygde opp tilhørighet hos en fosterfamilie, og så glemte livet hos foreldrene. 

– Modellen som er utviklet ivaretar alle partene i en sak, sier hun. 

Den skal blant annet sette ansatte i stand til å legge til rette for gode samvær og til å jobbe med gjenforeningsmålet – at barnet kan ha en relasjon til foreldrene.

Les også: – Vi har et etisk ansvar for foreldre som blir fratatt omsorg for barn

Hallelujastemning på kurset 

Nå har kontaktpersoner, familieveiledere og flere ledere fra 17 tjenester vært på kurs.

I siste runde var det om lag 70 deltakere, der fagutviklere og ledelse fra Bufetat var med.

– Hvordan opplever du responsen? 

– Det var nesten hallelujastemning etter kurset. Folk uttrykker at «slik burde vi jobbet for lenge siden». Dette treffer med 95 prosent oppslutning, sier Voll. 

– Stiller lederne også på opplæringen?

– Det varierer. Noen ledere er med, andre ikke. Jeg tenker at de absolutt bør være med fra start, så dette forankres i ledelsen.

– Er det bare å starte? 

– Ja, det er det. Der det glipper er at dette skal gjennomsyre alle avdelinger fra undersøkelse til ettervern, ikke bare avdelingen som har ansvar for fosterhjemsomsorgen. 

– Hva krever det å begynne? 

– Det er at noen våger å sette det ut i livet. Ansatte forteller at de opplever en forventning fra ledelsen om at de skal ta det i bruk. Bøygen er at det må settes av tid, sier Voll. 

Har utviklet modellen 

Det er barnevernspedagogene Anette Rakli Børnes og Lita Havnevik Erstad og fra Øygarden kommune som har utviklet landsbymodellen sammen med barnevernet i Askøy. 

Modellen ble til i kjølvannet av innholdet og kritikken i EMD-dommene for å sikre juridiske og menneskelige hensyn i en barnevernssak.

– Tiden etter EMD-dommene var en gyllen anledning til å snu fokus. Barnets strev minsker når foreldrene også blir involvert, påpeker de.

De beskriver hvordan de opplevde at foreldre ble stående igjen på perrongen når barnet ble flyttet, mens fosterforeldrene ble fulgt opp.

– Modellen legger vekt på hvordan foreldre kan få hjelp til å bli ressurspersoner for barnet. Slik kan vi styrke forutsetninger for gode samvær og tilbakeføring, sier Erdal.

Begge er nå i stillinger i Bufetat hvor de jobber med kompetansestøtte og opplæring i modellen til andre kommuner. I november holder de opplæring for ansatte i Vestland. 

Motiverte ansatte 

Merete Undem Haver, fagleder i barnevernstjenesten i Hå kommune opplever at det er engasjement og motivasjon blant kollegene til å ta modellen i bruk. 

– Burde dere jobbet sånn før? 

– Pendelen går fram og tilbake i feltet. Vi har erfaring i å jobbe med nettverket rundt barnet og til å inkludere personer som er viktige i barnets liv. Dette er ikke ukjent, sier hun. 

Det som er nytt, mener Haver, er først og fremst materiellet som er laget: Samtalekort og maler for samtaler og oppfølging, trinn for trinn. 

– Det skal hjelpe oss til å snakke med familien hvor i prosessen vi er med endring og hva som skal til for gode samvær og tilbakeføring. Modellen har tydelige stopp-punkt for at vi kan sikre at alt blir godt nok belyst og for å sikre at barnets behov er i sentrum. 

– Hva krever det å gå i gang? 

– Bøygen er den daglige driften som ruller og går samtidig som vi skal innføre noe nytt og få med laget. Vi starter i dag med å snakke om hvordan vi starter! 

Nysgjerrig på metoden 

Hanne Sirgård er kontaktperson i Stavanger barnevernstjeneste. Hun har så smått tatt kortene i bruk i samtaler med foreldre og i nemnd. 

– Det er genialt. Jeg opplever allerede at det gir et bedre teamarbeid rundt et barn, sier hun. 

Startskuddet for modellen har ikke gått i tjenesten ennå, men hun har begynt selv. 

– Jeg har vært nysgjerrig på metoden. Nå er det viktig at det blir satt av tid så vi kan kna det og bli bevisst hvordan vi kan jobbe. Modellen kan sikre en rød tråd i saken, sier hun.