Barnevern
Vil øke kontrollen av barn og unge på institusjon
Låste dører, besøksforbud og inndragning av mobil er noen av forslagene regjeringen nå foreslår.
I januar 2026 fikk barnevernsinstitusjoner lovhjemmel til å kontrollere barnas PC, mobil og nettbrett «ved begrunnet mistanke», for å kunne gripe inn i kontakt med kriminelle aktører, ruskjøp og salg av seksuelle tjenester.
Nå vil regjeringen gå lenger i kontrollen med barn og ungdom på institusjon.
De fremmer lovforslag der institusjoner får rett til å inndra elektroniske kommunikasjonsmidler, nekte barna besøk og hindre dem i å forlate institusjonen.
– Lovforslaget er ment å gi større mulighet til å sette grenser og gripe inn når barnet utsetter seg for alvorlig fare, ifølge minister Lene Vågslid.
Familie- og kulturkomiteen har avgitt innstilling i saken, som skal behandles i Stortinget 11. juni. Målet er å få til bedre beskyttelse av barn.
Flere alternativer
Barne- og familieminister Lene Vågslid skriver i en epost til Fontene at det er riktig at det allerede fra 1. januar 2026 ble innført regler som gir institusjonene adgang til å kreve innsyn i barns elektroniske kommunikasjon.
– Det regjeringen nå foreslår, er ikke det samme, men et supplement som gir institusjonene flere handlingsalternativer i situasjoner hvor barn trenger beskyttelse.
Lovforslaget åpner for at flere institusjoner kan ta i bruk mer inngripende tiltak enn i dag, som for eksempel å kunne inndra mobiltelefon og internett i en begrenset periode på inntil to uker. Det er et vilkår at det foreligger begrunnet mistanke om at barnet utsettes for fare eller skade.
– For noen barn kan det å få inndratt elektroniske kommunikasjonsmidler for en periode være mindre inngripende enn at institusjonen vedtar innsyn, og motsatt. Målet er å gi institusjonen nødvendige verktøy for å gi barn forsvarlig omsorg og beskyttelse, ut fra hensynet til barnets beste, skriver Vågslid.
Bakgrunnen for forslaget er blant annet tydelige tilbakemeldinger fra tjenestene og fagmiljøer.
– Institusjonene har fortsatt plikt til å forebygge inngrep, og det skal alltid først forsøkes miljøterapeutiske tiltak. Inngripende tiltak skal være siste utvei.
Skjerper kontrollen
Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen reagerer på at regjeringen vil ha nye lovendringer, kort tid etter at forrige lovhjemmel om kontroll og innsyn barnets kommunikasjon § 10–10 trådte i kraft.
– FO anerkjenner intensjonen, men vi frykter at svarene blir litt for enkle. Hvis formålet er bedre beskyttelse av barn, må målet være å redusere behovet for tvang. Dette øker presset på ansatte for å ta i bruk tvang som et virkemiddel, sier han.
FO, som organiserer mange ansatte ved barnevernsinstitusjoner, anser ikke forslagene som et strakstiltak som det er nødvendig å innføre, påpeker han.
– Vi står ikke i en situasjon som er uhåndterlig fordi lovverket gir for lite handlingsrom. Vi blir også bekymret for at man mister helheten, når man gradvis og stykkevis utvider barnevernets makthjemler, sier han.
Endringer i barnevernsloven
Dette er i hovedsak lovendringer i proposisjonen:
• Alle barnevernsinstitusjoner, også omsorgsinstitusjoner, skal ha adgang til å vedta inngrep i barnets rett til besøk og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og internett i inntil 14 dager om gangen.
• Institusjonen skal i kraft av omsorgsansvaret kunne nekte barn å forlate institusjonen for kortere perioder. Inngripende tiltak kan vare i fire uker.
• Det foreslås å stille mindre strenge vilkår for å kunne forlenge institusjonsoppholdet utover tolv måneder.
• Det skal være hyppigere nemndkontroll av vedtakene for å styrke barnets rettssikkerhet.
Vågslid skriver på epost til Fontene at barn som bor på institusjon, skal få den omsorgen og beskyttelsen de har behov for.
– For noen av barna kan det bety tydeligere rammer og grenser enn det institusjonen hittil har hatt lov til å sette. Det gjør vi nå noe med. De ansatte må ha tilstrekkelige verktøy til å beskytte barn mot fare og skade, for eksempel knyttet til rus, kriminalitet eller utnyttelse.
Vet lite om effekten
Kråkenes mener det er for tidlig å si hvilken effekt lovendringen som trådte i kraft ved nyttår har hatt. Han mener det ville vært klokt å avvente nye endringer.
– Det er heller ikke disse verktøyene våre medlemmer først og fremst ber om. De ber om tid til å gjøre den jobben som virker over tid, og handlingsrom til å bruke fagkompetansen sin på å skape trygge rammer for endringsarbeid, sier Kråkenes.
– Må ansatte belage seg på endringer i barnevernsloven hvert år?
– Det er påfallende hvor ofte man skal gjøre justeringer. Jeg mener det er viktig å ha tålmodighet til å stå i det utviklingsarbeidet som nå pågår, og at eventuelle endringer vurderes mer samlet. Og så må man kanskje oftere stille seg spørsmålet om det er loven eller rammebetingelsene som er feil.
– Hvordan påvirker FO denne saken?
– Vi har levert høringssvar og vært i komitéhøring på Stortinget. Vi har også hatt samtaler med statsråden og departementet, som er godt kjent med våre bekymringer.
Rødt stemmer imot
Remi Sølvberg, familiepolitisk talsperson i Rødt er bekymret for at de foreslåtte lovendringene vil føre til en gradvis og stykkevis innføring av inngripende tiltak.
I sum kan det føre til at flere barn blir utsatt for tvang og kontroll, mener han.
– Det gjøres hele tiden små endringer i barnevernsloven, nå i paragrafen som handler om utvidet adgang til å gripe inn i barnets rettigheter. Jeg er redd vi mister den store debatten som vi bør ha. Disse mindre justeringene går litt under radaren for mediene, sier han.
Rødt kommer til å stemme imot lovendringene.
– Hva er alternativet?
– Det er å ha en klarere satsing på institusjonsbarnevernet. Det betyr å ha nok folk på jobb, en bedre grunnbemanning og å møte ungdommene med stabile relasjoner.
– Holder det med relasjonsarbeid når man skal avverge kriminalitet?
– Jeg har trua på mennesker. At ungdommene på institusjon får oppleve forståelse og omsorg.
– Hvordan kan man være sikker på at barnevernet har de virkemidlene de trenger for å gjøre oppdraget forsvarlig?
– Barnevernet er for mange barn et nødvendig og faglig viktig tiltak. Barna trenger trygge opphold der det jobbes med forebygging av tvang, ikke normaliserer det.