– Vi eksisterer ikke i dette rasistiske systemet

Se for deg at bare 18 prosent av befolkningen i et demokratisk land bestemmer.

Slik opplever urbefolkningen i Guatemala hverdagen, og de utgjør nesten halvparten av dem som bor i landet.

– Vi er ignorert. Vi forventer ingenting av myndighetene. Vi eksisterer ikke i dette rasistiske systemet.

Ordene kommer fra kvinnerettighetsaktivist og urfolksleder Lolita Chavez. Hun står rundt et bål og holder rundt en jente som gråter. De minnes sine nærmeste som har dødd.

En gruppe med mayafolk kalt K’iche’ har samlet seg til en spirituell seremoni drøye 2000 meter over havet utenfor byen Santa Cruz del Quiché. Rundt bålet står også sosialarbeidere fra FO.

Norsk Folkehjelp har drevet med solidaritetsarbeid i Guatemala siden 1986 og samarbeider og gir støtte til fem partnerorganisasjoner.

Målet til Norsk Folkehjelp er å styrke partnernes arbeid for demokratisering og refferdig fordeling av ressurser.

På FOs landsmøte i 2023 ble det bestemt at de skal støtte arbeidet i Guatemala. På reisen skal de se hva de ulike prosjektene dreier seg om.

Forsøkt drept

Det har bare gått et år siden Lolita Chavez var i eksil. Hun er leder for Council of K’iche’ Peoples (CPK), en urfolksorganisasjon som arbeider for å beskytte urfolks rettigheter mot selskaper som driver med skogbruk, vannkraft og gruvedrift. De representerer mer enn 70 K’iche’ urfolkssamfunn i Guatemala.

I 2017 skal hun ha blitt skutt etter da hun forsøkte å stoppe naturinngrep.

– De mente jeg var en terrorist fordi jeg prøvde å stoppe utvikling, sier hun om myndighetene.

Den nå 52 år gamle dama rømte opp til en familie i fjellene. Mannen i huset er én blant mange som står i fare for å miste landområdet sitt.

– Vi beskytter livet vårt med vårt eget liv, sier Chavez og ser bort på to av mennene som skal ha blitt mishandlet i kampen om land.

– Gir oss styrken

Da Lolita Chavez ble tiltalt, søkte hun beskyttelse i Spania og ble der i sju år. Men så ville hun tilbake og kjempe videre for rettighetene til småbøndene og kvinnene.

CPK er én av de fem partnerorganisasjonene Norsk Folkehjelp har et samarbeid med i Guatemala.

FO støtter prosjektene i Guatemala med 250.000 kroner. Én prosent av medlemskontingenten går til internasjonalt solidaritetsarbeid.

Ved at helt vanlige FO-medlemmer drar på solidaritetsreise, er tanken at erfaringene de sitter igjen med vil føles mer relevant for andre medlemmer her hjemme.

– Ambassadørene hadde ikke klart å skape engasjement i Norge uten å være i Guatemala hvor de ser, føler, smaker og lukter, sier Are Stranden i Norsk Folkehjelp.

Flere av medlemmene i partnerorganisasjonene som FO besøker forteller hvor viktig det er for dem at nordmennene er der.

De er glade for at FO er en feministisk organisasjon ettersom de stadig kjemper for å frigjøre kvinnene i Guatemala.

Pengene de får er ikke alt, er det mange som sier. Den moralske støtten er minst like viktig.

Støtten betyr mye

Harald Baardseth er en av sosialarbeiderne i Guatemala. Det er viktig for han at solidaritetsreiser ikke oppfattes som en slags ferie eller opplevelsesreise for ambassadørene fra FO. Det er forresten det de kalles; ambassadører.

– Gjennom forarbeidet, under reisen og nå i etterkant er jeg trygget på at dette ikke har vært tilfelle, sier barnevernspedagogen.

Han mener partnerne tydelig viser hvor mye støtten deres betyr, i deres kamp for helt grunnleggende rettigheter. Han opplever også at de personlige møtene skaper inntrykk på alle i den norske delegasjonen.

Sosialarbeiderne synes det er påfallende å se hvor glade dem de møter er, til tross for den vanskelig situasjonen flere av dem står i.

– Det er så farlig å si meningen sin her. Likevel er optimismen helt hinsides, sier vernepleier Hilde Brunsvik.

Lite har skjedd

Norge har hatt en viktig rolle i Guatemala siden starten på 90-tallet. De var med på å tilrettelegge for fred etter den 36 år lange borgerkrigen som varte fram til 1996.

Siden den gang har Norge støttet sivilsamfunnet i landet og vært opptatt av å bekjempe korrupsjon.

Etter en turbulent valgkamp som endte med at grasrota tok til gatene, ble sosialdemokraten Bernardo Arévalo omsider valgt til landets president i 2023. Han lovet blant annet å bekjempe korrupsjonen i landet.

Mange øynet et håp da, men lite har skjedd.

Nå er det også mange som frykter hva som skjer etter at presidenten i USA har kuttet i bistand. Det merkes i et land hvor de økonomiske forskjellene er store.

Rundt 60 prosent av befolkningen regnes som fattige, og nærmere 20 prosent lever i dyp fattigdom.

Rasisme mot urfolk

Roberto Barra, Norsk Folkehjelps landkoordinator for Honduras og Guatemala, forteller at det er mye rasisme mot urfolk fra den «rike, hvite eliten».

– De benekter at urfolk eksisterer. De forsøker å beskytte naturen, og derfor må de elimineres, tenker eliten.

En av grunnene til at FO ville lene seg på andre organisasjoner i stedet for å drive prosjektene selv, var ønsket om å avdekke mislighold og i verste fall korrupsjon.

Fontene spør Roberto Barra hvordan de vet at korrupsjon ikke forekommer.

– Eksterne går gjennom midlene som er gitt to ganger i året. I tillegg har organisasjonen interne kontroller, sier Barra.

Unge mister sin kultur

På en stein står en rødkledd kvinne. Hun vender kameraet mot en gruppe mennesker som forventet spektakulær utsikt. I stedet stirrer de mot en hvit vegg av tåke.

Den norske delegasjonen har beveget seg videre til et annet fjellområde utenfor byen Sololá. Her har medlemmene av COINDI planer om å lage et sted hvor de kan opplyse turister om fattigdommen og rasismen som urfolk opplever. COINDI får også FOs støtte.

Under pandemien startet urfolksorganisasjonen en egen TV kanal. Hensikten var å nå ut til enda flere om arbeidet de gjør. De vil også at den oppvoksende generasjonen skal lære om mayakultur og kvinnenes posisjon i samfunnet. TV-kanalen kringkaster på to maya-språk, K’iche’ og Kaqchikel, og spansk.

– Unge etterlater seg kulturen, reiser fra fattigdommen og til hovedstaden eller USA. Da blir det vanskelig å bevare vår kulturelle identitet, sier Leonicia Pocop Salos, sosialarbeider og leder av COINDI.

Vil vise virkeligheten

Kontrasten er stor fra fjell-landsbyen til millionbyen Guatemala City. Her står bilkøene i timevis, utenfor kafeer står det bevæpnet politi, og skyskrapere kaster skygger over gatene.

I hovedstadens gamleby har Prensa Comunitaria sitt kontor. De er en annen partner FO støtter. Her sitter det journalister som vil nå ut med informasjon om vanlige folks virkelighet

De mente at brudd på menneskerettigheter ble feid under teppet og at historiene bare ble fortalt fra den ene siden: Eliten.

Selv om de vil vise fram realiteten, er det temaer de unngår å skrive om. Det er for risikabelt.

Guatemala er plassert på 138. plass av 180 rangerte land på årets pressefrihetsrangering fra Reportere uten grenser.

– Vi får trusler fra mange. Flere journalister er i eksil, mange har blitt angrepet og føler seg overvåket i eget hjem, sier han som startet grasrotavisa, Nelton Rivera

– Det virker ikke som situasjonen i landet er blitt bedre etter at den nye presidenten tok over. Likevel virker folk optimistiske. Hvordan er det mulig?

– Det er fortsatt de som klamrer seg fast til håpet om at det vil skje en endring, men mange er også veldig frustrerte, svarer Rivera.

Håp?

Medlemmene fra CPK har reist videre fra seremonistedet og til et samlingssted: Et mørkt og rått rom hvor den eneste lyskilden er solstripa som trenger seg gjennom døra .

Den norske delegasjonen sitter vendt mot den oppmøtte forsamlingen. Urfolket har mye på hjertet. Én etter én forteller de om landområder de mener stjeles fra dem og levebrødet de risikerer å miste.

Ole Henrik Kråkenes er med på turen fra FOs ledelse og synes det ser ut som at det de bidrar med av støtte fungerer. Ettersom FO er et feministisk forbund synes han det er særlig fint å se alle de sterke kvinnene som spiller viktige roller i sine lokalsamfunn.

– I prosjektene vi besøker kjenner jeg igjen mange av de samme verdiene FO står for: Fellesskap og solidaritet. Kampene som disse menneskene kjemper er ulik vår virkelighet i Norge, men de står opp for verdigheten til folk, og det gjør også våre medlemmer, sier Kråkenes.

To fra forsamlingen har satt seg utenfor. De er begge frivillige i CPK.

Mens Maria Jose Lima jobber med å styrke kvinnefellesskapet, forsvarer Salvin Milla landområder.

Hun legger armen sin rundt ham. Stryker han på kinnet. De ser på hverandre og smiler forsiktig. Så hviler han hodet sitt på skuldrene hennes.

Kanskje er de blant dem som klamrer seg fast til håpet.