Sven Tore tjente på å være førstemann til å bytte jobb

– Jeg var heldig som var en av de første som måtte slutte. Jeg ble tilbudt en ny jobb i kommunen som jeg ville ha, sier barnevernspedagog Sven Tore Sørdal (32).

I august i fjor skjønte han hvilken vei det bar. Volda og Ørsta ble ikke tildelt flere mindreårige flyktninger, og da faller de statlige tilskuddene bort. Da kommunestyret i Volda skulle behandle bofellesskapenes skjebne, var det derfor sterke føringer på at tiltaket var for dyrt.

Nedleggelse av driften ville bety omplassering av 27 ansatte tilknyttet de tre bofellesskapene.

– Jeg tror ikke det gikk opp for alle hvor nært forestående det var å bli lagt ned og at alle måtte ut på det samme jobbmarkedet, sier han.

Bofellesskapet i Ørsta legges ned. Ungdommene spres på hybler.

Fikk velge først

Noen valgte å søke seg vekk med en gang, mens andre satt stille i båten.

– Mange ønsket å følge ungdommene frem til avvikling. De som ble med til skuta gikk ned, kan ha tapt på det, sier Sørdal.

Det siste bofellesskapet avvikles nå. De ansatte fullfører turnusene sine og rydder opp etter beboerne som flyttet ut i sommer. De andre bofellesskapene ble stengt tidligere i år.

Noen av de siste som er omplassert, har fått to 50-prosentstillinger i stedet for en full stilling. Andre har fått jobber de ikke ville ha. Noen har måttet takke ja til vikariat i stedet for fast stilling.

– Vi som hadde lavest ansiennitet og sluttet først, fikk kanskje velge blant mer, sier han.

Han ble aldri stresset. Han følte seg ettertraktet som mann og barnevernspedagog og at en bachelor i friluftsliv ga ham fortrinn.

– Siden vi er ansatt i kommunen og ikke i et privat selskap har vi også krav på en ny jobb, sier han.

– Det har vært en tøff tid

Hovedtillitsvalgt Hermod Halse sier det har vært en tøff prosess, selv om ingen av de 27 blir arbeidsledige.

– For noen har omplasseringen slått positivt ut. De har fått større stilling enn de hadde og høyere grunnlønn, fordi annen kompetanse har gitt uttelling. Andre lever i ubehaget ennå. Det kan handle om at man får ny turnus eller annen reisevei, slikt som har innvirkning på hverdagslivet, sier han.

Han tror det har vært vanskelig for noen å se at kollegaer har fått jobbtilbud, mens de selv ikke har fått noe, fordi de ikke har hatt den etterspurte kompetansen til en ledig stilling.

Sammen med tillitsvalgte i Fagforbundet og Akademikerforbundet har han jobbet for gode løsninger. Han har svart på spørsmål om rettigheter og hva som er lurt å gjøre - søke seg vekk eller bli.

– Noen klarer å se det positive i situasjonen, at man får prøvd seg på en arbeidsplass man er nysgjerrig på og at «drømmejobben» kan dukke opp etterhvert, sier Halse.

Mistet turnus-tillegget

Da Sørdal skulle slutte til jul i fjor, ble han innkalt til samtale med personalsjefen om hva han hadde lyst til. Han foreslo miljøterapeut i skole. Tre dager senere fikk han tilbud om en nyopprettet stilling. Sørdal gikk opp i grunnlønn fordi han fikk uttelling for bachelorgraden i friluftsliv. Men ettersom han ikke får medlever-tillegget fra turnusen, kommer han 15.000 kroner dårligere ut i årslønn i den nye jobben.

– Men jeg har tross alt fått en ny jobb jeg er motivert for, sier han.

– Hva er dine råd til andre som skal gjennom en lignende prosess?

– Jeg anbefaler å holde kontakt med personalavdelingen i kommunen, være åpen og fleksibel. Det er en vanskelig situasjon for dem også. Det er ikke de som styrer hva som legges ned og ikke. Man vet heller ikke hva som er den beste jobben for en selv, før man har prøvd, sier Sørdal.

«Den som er veldig sterk, må også være veldig snill»

Søkte seg vekk tidlig

Barnevernspedagog Monica Goksøyr (37) var tidlig ute med å søke ny jobb i fjor høst.

– Jeg ønsket meg en annen jobb enn bofellesskap, så for meg var det bare å trappe opp og bli aktiv jobbsøker. Da jeg fikk et halvt års engasjement i barnevernet slo jeg til, sier hun.

Goksøyr byttet arbeidsplass i november i fjor og var dermed en av de første til å omplassere seg.

– Jeg har ennå ikke noen fast stilling, selv om jeg har krav på det. Jeg føler likevel at jeg er heldig. Jeg tror jeg kan ha hatt en fordel av å bytte jobb tidlig, sier hun.

Angrer på at hun ventet

Barnevernspedagog Ann Magritt Hatløy (50) angrer på at hun ikke søkte ledige stillinger før.

– Men det er vanskelig å gi slipp på et sted man har jobbet i mange år, sier hun.

I april ble det klart at Ørsta kommune skulle ta ansvar for å omplassere tolv av de ansatte, deriblant Hatløy.

Hun ble tilbudt jobb i enten barnehage eller bolig for psykisk utviklingshemmede. Det var de jobbene hun formidlet at hun minst ønsket. Derfor ble prosessen med å finne en egnet stilling utsatt. I mellomtiden har hun fått vikariat i barnevernstjenesten i Volda.

– Det hele er litt komplisert og føles ikke greit. Før hadde jeg dessuten fast jobb, det har jeg ikke nå, sier hun.

• Fikk du med deg denne? Skolen tilkalte politiet da de ikke klarte å roe Peder (10). Nå må han holdes hjemme