Likestilling og likelønn
Støtten til likestilling faller: – Det bekymrer
Mer enn hver tredje mann mellom 18 og 29 år mener likestillingen er ført langt nok.
– Det er bekymringsfullt at unge gutter og jenter forstår likestillingssituasjonen på ulike måter. Verden oppfattes veldig forskjellig, sier forsker Mari Teigen.
Hun er leder for CORE, Senter for likestillingsforskning og bidrar i FOs nettarrangement på likelønnsdagen 18. november. Fra denne datoen jobber kvinner i Norge i teorien gratis ut året, da kvinner i snitt tjener 87,9 prosent av hva menn gjør.
I webinaret snakker Teigen om hva kvinners inntreden i arbeidslivet fra 1970-tallet har betydd for norsk økonomi, og hva holdningsundersøkelser CORE har gjort forteller om kvinners og menns syn på likestilling.
– Vi ser en tendens til polariserte holdninger og oppfatninger om likestilling i befolkningen. Unge menn markerer seg med å være mest skeptiske, sier Teigen.
Unge menn skeptiske
Mer enn hver tredje mann mellom 18 og 29 år mener likestillingen er ført langt nok.
I årene fra 2022 til 2025 var det et fall i andelen menn og kvinner som svarer at likestilling bør føres videre.
– Det er mindre oppslutning om likestilling, slår Teigen fast.
Hun påpeker at det har skjedd mye innen likestilling de siste tiårene, og undrer seg på hvorfor ikke holdningene har fulgt med. En mulig forklaring er at det henger sammen med at mannlige influensere sprer tankegodset fra Andrew Tate, Charlie Kirk, Jordan Peterson, samtidig som mange opplever framtidsutsiktene som usikre.
Teigen mener det kan påvirke oppfatninger om samfunnsendring og likestilling.
– Profiler i sosiale medier beskriver at likestilling går på bekostning av menn. Noen opplever at jenter lykkes bedre enn dem, så det snakker til noe man erfarer, sier hun.
I undersøkelsen CORE gjorde i 2025 er det flest som svarer at det er et likestillingsproblem at gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter. Nest flest svarer at det at kvinner tjener mindre enn menn er et likestillingsproblem.
Deretter er det et hopp ned til å svare at det er et problem at færre kvinner enn menn er toppledere. Relativt få svarer at det er et problem at flere menn enn kvinner er barnløse ved 45 års alder, og at kvinner og menn velger ulike yrker.
Lik lønn for likt arbeid
I webinaret snakker Teigen også om holdninger til kjønnsforskjeller i lønn.
Den vanlige forklaringen på lønnsgapet mellom kvinner og menn er at menn har høyere stillinger med høyere lønn, mens kvinner er i arbeid som er dårligere betalt.
Kvinner og menn har imidlertid ulike forklaringer på at det er slik, ifølge Teigen.
– Menn forklarer lønnsgapet med innsats og individuelle valg, mens kvinner oftere viser til strukturelle forskjeller i samfunnet, sier forskeren.
Likelønnsgapet er vanskelig å tette, vedgår hun.
– Frontfagsmodellen bidrar til å opprettholde lønnsforskjellene mellom yrker og sektorer. Dessuten ser det ut til å være en manglende vilje til å oppvurdere lønnsnivået i kvinnedominerte yrker, sier hun.
Endre frontfaget
Frontfagsmodellen går ut på at lønn først forhandles i privat sektor med konkurranseutsatt virksomhet og at resultatet setter en norm for resten av arbeidslivet.
– Er det frontfagsmodellen man bør ta tak i for å jevne ut lønnsforskjeller?
– Jeg tror det er behov for justeringer innenfor modellen. Det hjelper ikke om mange menn blir sykepleiere, hvis denne yrkesgruppen fremdeles tjener langt mindre enn ingeniører. Jeg tror ikke det er sånn at hvis bare mange menn velger et kvinnedominert yrke, så skjer det noe med lønnsnivået. Dette må tas gjennom lønnsdannelsen.
Det er et stort behov for arbeidskraft innen helse- og omsorg. Teigen mener det blir spennende å se om det er noe som vil være med å endre fastsettingen av lønn.
– Lønn er uttrykk for status og et virkemiddel som kan bidra til en god rekruttering til yrker med arbeidskraftsbehov, sier hun.
– Hvordan bør frontfagsmodellen endres?
– Det oppfatter jeg at partene selv må finne ut av. Forbundene må snakke med hverandre og med arbeidsgiversiden, slik at modellen for å forhandle lønn er tilpasset dagens samfunnsutfordringer og framstår rimelig og rettferdig.
– Hvorfor er dette feltet viktig for deg?
– Først og fremst er dette et interessant forskningsfelt til å forstå sosiale strukturer og individuelle handlingsvalg. Det er veldig spennende å undersøke hva som er drivkrefter og faktorer i likestillingsutviklingen. Dette berører også viktige politiske spørsmål.
EUs likelønnsdirektiv
Lars Kolberg, fagdirektør for arbeidsliv hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) møter FOs Ina Libak til samtale i webinaret.
– Likelønnsdagen er en viktig dag for å vise fram de mest bestående likestillingsutfordringer som vi har igjen i arbeidslivet, sier han i samtalen med Libak.
De snakker blant annet om EUs likelønnsdirektiv som innføres i mange land fra 2026 og hvilken betydning det kan få for lønnsnivået på norske arbeidsplasser.
– Enkelt sagt skal direktivet sikre at menn og kvinner får lik lønn for arbeid av lik verdi. Direktivet er i ferd med å bli inkludert i norsk lovverk gjennom EØS-avtalen. Det skal lages diverse proposisjoner, så det er likevel et stykke fram i tid, sier Kolberg.
Likelønnsdirektivet krever økt åpenhet om lønn og rapportering for å styrke prinsippet om lik lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi.
I webinaret spør Ina Libak hvilken betydning det kan få for FOs medlemmer.
– Sagt med store bokstaver, så er det ikke sikkert det får så stor betydning, sier Kolberg.
Han viser til at det meste av norsk lovverk allerede er i tråd med direktivet.
– Spesielt for offentlig sektor har det ikke så stor effekt. Direktivet skal sikre mer åpenhet om lønn og det har vi allerede i offentlig sektor. Rapporteringskrav oppfyller vi allerede gjennom kartlegging i aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP), et virkemiddel for å oppnå likelønn og likestilling.