Stig Are Brekke (58) har jobbet ved den samme institusjonen i 15 år. Han har fortsatt til gode å se en kollega gå av med en verdig pensjon
Annonse
På en barnevernsinstitusjon i Norge forsvinner eldre ansatte ut én etter én. Selv om de vil fortsette å jobbe, er det flere av dem som ikke kommer tilbake etter lang tids sykemelding. Miljøterapeut Stig Are Brekke er blant dem som har sett dette skje flere ganger i løpet av de 15 årene han har jobbet her.
– Jeg har ikke sett noen som har kunnet slå seg på brystet og gå stolt av med pensjon, sier Brekke til Fontene.
Annonse
Selv er han 58 år, utdannet vernepleier og i god form. Likevel bekymrer han seg for at det samme kommer til å skje med ham: At han ikke klarer å stå løpet ut fordi arbeidshverdagen blir for tøff.
– Det må stilles spørsmål ved om det er realistisk å forvente at alle er i stand til å stå i direkte miljøarbeid fram til pensjonsalder. Noen vil være i stand til det, men for mange vil det bli for tøft, sier miljøterapeuten.
Han mener den kompetansen han og kollegaene sitter med etter å ha jobbet direkte med ungdomsarbeid i så mange år, bør benyttes bedre og at det må legges bedre til rette slik at ansatte som nærmer seg pensjonsalder får andre arbeidsoppgaver.
Les mer: Gerd ville tilbake på jobb etter at datteren døde. I stedet ble hun oppfordret til å si opp
Hvor blir de av?
Inntrykket Brekke sitter med kan bekreftes. I dag er det nemlig 463 FO-medlemmer som jobber skift ved en barneverns- eller rusinstitusjon. Kun én av fem av disse er over 50 år. Og enda færre av dem runder 60 før de slutter.
Hvor blir det av alle 50- og 60-åringene, og gjør vi nok for å holde på dem?
Det er kjent at mange ansatte i helsevesenet har høyt sykefravær og at de ofte forsvinner tidlig ut i sykemelding og etter hvert uføretrygd. Dette stemmer også for ansatte ved institusjoner, ifølge avdelingsoverlege ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Ingrid Sivesind Mehlum.
– Fysisk og psykisk krevende arbeid er velkjent for å ha en slik effekt, sier Mehlum.
I en nordisk studie fra 2017 som Mehlum har tatt del i, vises det til ulike arbeidsforhold som kan føre til tidlig pensjon: Arbeidsulykker, fysisk tungt arbeid, muligheten til å påvirke egen arbeidshverdag, støtte fra ledelsen, arbeidskonflikt, mobbing og trakassering og aldersdiskriminering.
– Det ideelle er hvis det er mulig å tilrettelegge oppgavene på arbeidsplassen hvis arbeidet blir for krevende. Samtidig kan det være forskjell på hva som er ønskelig og hva som er mulig. Det er ikke alltid mulig å legge til rette for alle heller, sier Mehlum.
Innser at de ikke vil holde ut
Varatillitsvalgt og miljøterapeut Toril Tokle Fjellhaug-Löfroth (53) jobber på den samme barnevernsinstitusjonen som Stig Are Brekke. I det siste har hun sett at eldre kollegaer sliter med å komme tilbake i jobb etter å ha vært syke.
– På andre arbeidsplasser blir man gjerne takket for lang og god innsats også kan man se seg fornøyd tilbake på sitt yrkesaktive liv. Det er ikke mulig for oss som jobber på institusjon, og det er leit, sier Fjellhaug-Löfroth.
Det er blitt et tema på jobben, det at flere begynner å bli voksne og at skavankene er begynt å melde seg. Det er også flere som innser at de ikke kommer til å holde ut.
– Kollegaene mine som er rundt 60 år, virker slitne. Jeg klarer ikke å se for meg at de skal jobbe i sju år til, sier miljøterapeuten som har begynt å tenke på om hun selv kommer til å makte det.
Les mer: Etter at Veronica (41) fikk tre drapstrusler, sluttet hun i barnevernet
Senior som 45-åring
Solveig Gangås, regiontillitsvalgt for FO i Bufetat, er 60 år, men sluttet å jobbe på institusjon da hun ble frikjøpt for ti år siden. Selv om det er den mest givende jobben hun har hatt, har hun på grunn av alderen sin, ingen planer om å vende tilbake.
– De som jobber på institusjon, bør regnes som seniorer fra de er 45 år, mener Gangås.
Hun synes det er bekymringsfullt at eldre, gode fagfolk med allsidig kompetanse forsvinner ut av arbeidslivet i stedet for at det blir benyttet andre steder i staten.
– Det kan oppleves som et nederlag at en ikke klarer å stå i jobben til man blir pensjonist.
Som 43-åring ble hun spurt av sin leder om hva hun skulle bli da hun ble stor. Gangås ble først fornærmet, men innså at lederen bare ønsket hennes eget beste.
– For meg var det en realitetsorientering.
Aldersgrense for krevende yrker
I Norge kan en arbeidsgiver velge å si deg opp etter at du har fylt 72 år. Men det er noen stillinger som har lavere aldersgrense, altså en såkalt særaldersgrense på 65, 63 eller 60. Grensen er nedjustert for de yrkene som stiller særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper.
Dersom du har en stilling med lavere aldersgrense enn 70 år, kan du få pensjon inntil tre år før aldersgrensa. Forutsetningen for å få det, er at summen av alderen din og opptjeningstiden din er minst 85 år.
Helsefagarbeidere, sykepleiere, renholdere, brannkonstabler og ambulansesjåfører er eksempler på yrkesgrupper som har særaldersgrense. Fast ansatte på barneverns- eller rusinstitusjon med fagkodene miljøarbeider, miljøterapeut, spesialutdannet miljøterapeut, barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier hadde også særaldersgrense før.
Det var før staten tok over de fylkeskommunale institusjonene i 2003.
Krever særaldersgrense
Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i Bufetat, krever nå særaldersgrense tilbake. Han vil også at FO skal jobbe for at alle miljøterapeuter, barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere som jobber turnus i en institusjon, skal få særaldersgrense. Dette uavhengig av når de begynte å jobbe under Bufetat.
– Å jobbe på en institusjon, er like krevende som å jobbe på sykehus, i politiet, forsvaret og brannvesenet hvor man har særaldersgrense, sier Aarskog som mener særaldersgrensen bør være på 65 år.
– Mener du særaldersgrense er et bedre alternativ enn å tilrettelegge slik at de eldre står lenger i arbeidslivet?
– Når du jobber ved en institusjon, er det ikke så mange måter det kan tilrettelegges for deg. Du kan jobbe bare dag i stedet for skift, men det blir vanskelig hvis ingen av de eldre skal jobbe kveld eller hvis de skal få redusert turnus.
FO vil ha flest mulig i arbeid
Aarskogs ønske fra FO må spilles inn i forbindelse med organisatorisk behandling i FO og så må det veies sammen med andre krav. Det opplyser FO-leder Mimmi Kvisvik. Generelt synes hun det er ulogisk at miljøterapeuter ansatt i kommunen har særaldersgrense, mens miljøterapeuter ansatt på en institusjon i statlig sektor, ikke har det.
FO vil generelt ha flest mulig i arbeid. Samtidig støtter de pensjonsavtalen som sier at «samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og belastning tilsier at det også i framtida vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrenser».
– Det er utgangspunktet for mange FO-medlemmer som har særaldersgrense på 65 år, sier Kvisvik.
Hvis man skal kunne legge til rette for de eldre ansatte på institusjoner som per i dag ikke har særaldersgrense, må det gode rammebetingelser til, mener forbundslederen.
– Hvis vi ønsker oss et arbeidsliv der man kan stå lenge i jobb, må vi sørge for at institusjonene våre får så gode rammebetingelser at det er mulig å tilpasse, sier hun.
Kvisvik trekker fram tiltak som eksempelvis fritak fra nattevakt og en mer solid grunnbemanning. Hun mener også det bør være mulig å sette de som har den nødvendige kompetansen til å gjøre mer administrative oppgaver.
