Somaliere føler seg utnyttet av Nav

Konflikten mellom somaliere og Nav kommer fram i rapporten «Når aktivering blir ydmykelse – En studie av møtet mellom somaliske innvandrere og Nav», som ble presentert i formiddag. Oppdraget fra Nav var å gjøre en kvantitativ undersøkelse av hvordan somaliske innvandrere opplever møtet med Nav. Forskerne har også sett på hvilke muligheter Nav-ansatte har til å utvikle gode relasjoner med brukerne.

Meningsløst

Resultatene i den kvantitative undersøkelsen kan oppsummeres i uttalelsen fra somalier som har vært i Nav-klemma i flere år:

«Skal jeg være ærlig, så er det helt ubegripelig for meg at Nav holder på med det her, at politikerne har bestemt det sånn.»

For Nav-ansatte er somalierne en spesielt vanskelig gruppe å jobbe med fordi verktøyene ikke fungerer på gruppa.

Ond sirkel

Arbeidslinja, brukermedvirkning og strømlinjeformingen av tiltakene er de overordnede temaene i velferdsproduksjonen.

– Dette kan gi en trakassering av enkelte brukergrupper som ikke er intendert, mener forsker Joh Horgen Friberg.

I rapporten beskriver forskerne forholdet som en ond sirkel:

«Forholdet mellom Nav-ansatte og somaliske brukere kan forstås som en selvforsterkende ond sirkel,» skriver forskerne.

Greie saksbehandlere

Det er særlig tiltaket med praksisplasser i bedrifter som får gjennomgå. Somalierne opplever det som ren utnyttelse uten at det gir dem økt sjanse for å komme i arbeid.

Somalierne forteller at det ikke er forholdet til de ansatte i Nav som tar på.

«Det er også gode saksbehandlere, som det er gode somaliere,» sier en av dem i rapporten.

Det er de kompliserte skjemaene, avslagene som de ikke forstår og mangel på tolker og den stadige utskiftingen av saksbehandlerne som oppleves belastende.

Analfabeter

Mange av somalierne som har kommet til Norge er analfabeter. I møte med Nav føler de seg fanget i et system som motarbeider dem. Men forskerne mener tiltakene ikke fungerer fordi ansvaret for språkopplæringen ligger hos kommunene og ikke hos Nav.

Somalierne ønsker opplæring i språk og grunnleggende ferdigheter, mens Nav tilbyr arbeidsrettede tiltak som forutsetter at man kan norsk, og at man kan lese og skrive.

Moralsk pekefinger

Når kvalifiseringstiltakene ikke fungerer opplever somalierne at de blir møtt med en moralsk pekefinger.

– En sa til oss «Hver gang jeg går ut fra Nav føler jeg meg litt mindre», forteller Friberg.

Ødeleggende målstyring

Mange Nav-ansatte er oppgitte over at hjelpemidlene de har til rådighet ikke fungerer.

– Det er laget for Ola og Kari som har mistet jobben, sier Friberg.

Han mener målstyringsregimet ødelegger forholdet mellom de Nav-ansatte og brukerne.

Gjelder andre i Nav

Forskerne mener somaliernes erfaringer med Nav er representative for flere grupper.

– Nesten alle stedene hvor vi har skrevet somalier kunne vi har brukt ordene langtidsbrukere i Nav, sier Elgvin.

Fem veier videre

Forskerne mener politikerne har fem muligheter:

1. Akseptere at dette er noe vi må leve med.

2. Gi opp arbeidslinja for de som er lengst unna arbeidsmarkedet.

3. Forbedre det eksisterende tiltaksapparatet og tolketjenesten.

4. Bryte skillet mellom grunnopplæringen og arbeidsrettede tiltak ved å tilby skolegang, norskopplæring og yrkeskvalifisering knyttet til ytelsene i Nav.

5. Etablere arbeidsplasser knyttet til langtidsbrukere i Nav.