Statsbudsjettet 2027

Slik vil regjeringen bekjempe ungdomskriminalitet

Regjeringen vil bruke 120 millioner ekstra på kampen mot barne- og ungdomskriminalitet. – Dette er viktige skritt, men det er for lite til å forebygging, mener FO-leder Marianne Solberg.

Trygghetspakken skal forebygge rekruttering til kriminalitet og sikre at barn og unge som bryter loven møtes med raske og tydelige reaksjoner, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Solfrid Rød Redaktør solfrid.rod@lomedia.no
Publisert

Regjeringen foreslår å bruke nærmere 120 millioner kroner ekstra til arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet i statsbudsjettet for 2027.

Dette er den tredje trinnvise økningen i regjeringens «trygghetspakke». Til sammen settes det av 800 millioner i perioden 2025 til 2027. 

– Trygghetspakken skal forebygge rekruttering til kriminalitet, og sikre at barn og unge som bryter loven møtes med raske, tydelige og virkningsfulle reaksjoner som bidrar til varig endring, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

– Vi har styrket institusjonenes mulighet til å beskytte barn som begår eller står i fare for å bli trukket inn i kriminalitet. Nå setter vi av midler i budsjettet for å gjennomføre endringene i praksis. Ansatte må ha både handlingsrom og ressurser til å sette nødvendige grenser, følge opp barna og hjelpe dem ut av en kriminell løpebane, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

Rask reaksjon

De to statsrådene legger vekt på at lovbrudd skal utløse raske reaksjoner. Kampen mot bakmenn og tiltak for å forebygge at unge begår kriminelle handlinger skal prioriteres, lover regjeringen. 

Én-til-én-oppfølging er ett tiltak som kan vise til lovende erfaringer så langt, ifølge Vågslid. Nå foreslår regjeringen å øke tilskuddet til med 9,3 millioner til de ti kommunene som har størst utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet. 

– Dette er viktige skritt. Barn og unge med sammensatte utfordringer trenger trygge og kvalifiserte tilbud, og at regjeringen setter inn flere ressurser her er riktig, sier FO-leder Marianne Solberg.

Hun advarer mot det hun kaller en skjevfordeling mellom justispolitiske virkemidler og sosialpolitiske tiltak mot kriminalitet.

– Barn skal som hovedregel ikke i fengsel. Skadevirkningene av fengsling er godt dokumentert, og derfor må det unngås så langt som mulig. Skal vi lykkes, trenger vi en helhetlig politikk som styrker barn og unges oppvekstmiljø og setter inn forebyggende innsats lenge før problemene har vokst seg store, sier Solberg. 

120 millioner ekstra

  • 45,6 millioner kroner til å gjennomføre lovendringer om bedre beskyttelse av barn på institusjon. Regjeringen har gitt barnevernsinstitusjonene større adgang til å gripe inn i bruk av elektronisk kommunikasjon, som mobiltelefon og internett, og besøk. Terskelen for å forlenge institusjonsopphold når barnet utsetter seg selv for alvorlig fare er også senket, samt at de mest inngripende tiltakene kan tas i bruk over en lengre periode enn før.

  • 20 millioner kroner til å styrke arbeidet med den tverrfaglige modellen for å forebygge vold i nære relasjoner (RISK), inkludert å utvide arbeidet til Agder politidistrikt. Barn og unge som begår eller står i fare for å begå kriminalitet har ofte selv vært utsatt for vold i nære relasjoner, vært vitne til vold eller opplevd andre traumatiske hendelser.

  • 15 millioner kroner til å styrke oppfølgingen av barn i konfliktrådet, med et særlig fokus på barn under 15 år. Å komme tidlig inn og hindre at konflikter eskalerer, kan ha en kriminalitetsforebyggende effekt.

  • 13,4 millioner kroner til økt kapasitet i domstolene og konfliktrådet til arbeidet med hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Lang ventetid fra lovbrudd til reaksjon kan være en stor belastning for både ungdommen, fornærmede og pårørende. Det vil også være en risiko for at ungdommen begår nye lovbrudd.

  • 9,3 millioner kroner til økt tilskudd til én-til-én-oppfølging av barn og unge med høy risiko for kriminalitet. Én-til-én-oppfølging gir individuelt tilpasset oppfølging av det enkelte barn og deres foreldre. Det er tett samarbeid mellom politi, skole, helse- og omsorgstjenester og frivillige aktører. Tilskuddet går til de ti kommunene som har størst utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet. Oslo kommune, som startet med tilbudet først, har hatt lovende erfaringer så langt.

  • 8,5 millioner kroner til opprettelse av nytt MST-team. MST er et evidensbasert hjemmebasert behandlingstilbud med gode resultater over flere år. Tilbudet retter seg mot ungdom med alvorlige atferdsvansker, inkludert rus og kriminalitet.

  • 6 millioner kroner til nytt ungdomsteam i kriminalomsorgen, som gir forsterket oppfølging av innsatte mellom 18 og 24 år.

  • 2 millioner kroner i økt bevilgning til forskningsprogrammet om barne- og ungdomskriminalitet. Forskningsprogrammet skal sørge for mer kunnskap om utviklingstrekk og virksomme tiltak for å redusere barne- og ungdomskriminalitet.

– Må ha råd til å forebygge

God oppfølging av unge som har begått kriminelle handler er nødvendig for å unngå ny kriminalitet. Men ambisjonen må være å komme inn langt tidligere, før det skjer noe ulovlig, mener forbundslederen. 

Her mener hun regjeringen svikter med sitt budsjettforslag. Veksten i kommunenes frie inntekter går i stor grad til å dekke økte utgifter til en aldrende befolkning, og kommunene sitter igjen med lite penger til systematisk forebygging, mener FO. 

 – Skal vi forebygge i stedet for å reparere, må kommunene ha råd til det. Ansatte i barnevern, skole, helse og sosialtjenester trenger tid til relasjonsarbeid og faglig forsvarlig arbeid. Vi finner ikke tydelige nok grep for bemanning og kompetanse i dette budsjettet, sier Solberg. 

Savner trygghet for ansatte

FO-leder Marianne Solberg.

Solberg etterlyser også tydeligere grep for å sikre tryggheten til ansatte i velferdsstatens førstelinje. Ansatte i barnevern, Nav, helse- og sosialtjenester og andre deler av velferden møter stadig mer krevende arbeidssituasjoner og er svært utsatt for vold og trusler, påpeker Solberg.

– De som skal skape trygghet for andre, må også være trygge på jobb. Det krever nok folk på jobb, riktig kompetanse og tid til å gjøre faglig forsvarlig arbeid. Trygghet på jobb kan ikke bli en salderingspost når tjenestene er under press, sier Solberg. 

Hun savner også friske midler til Arbeidstilsynet og arbeidet med å kontrollere og veilede om vold, trusler og emosjonelle belastninger i helse- og omsorgssektoren.

statsbudsjettet nyheter
Powered by Labrador CMS