Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor

Regjeringa, LO, YS, Unio og Akademikerne er enige om et forslag til ny pensjonsordning for statlig og kommunalt ansatte.

– Vi har fått et helhetlig resultat vi kan være fornøyd med, sier forhandlingsleder og 1. nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik.

Forhandlingene om tidligpensjonstilegg og opptjeningssatsen i tjenestepensjonen viste seg å bli spesielt krevende utover natta og LO-nestlederen er fornøyd med å ha fått igjennom et eget tillegg for sliterne.

Les mer om forhandlingsresultatet:

• Arbeidstakerne fikk presset gjennom gjennom et sliter-tillegg

• Hauglie: – Pensjonsforslaget koster 10-12 milliarder kroner mer i året

• Pensjonsekspert Jon Hippe synes regjeringen strekker seg lang

• NTL-lederen anbefaler medlemmene å stemme ja

• LO Stat: – En helhetlig løsning med en god sosial profil

Dette ble partene enige om:

• Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden.

• Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening.

• Pensjonen skal som hovedregel tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

• Den nye ordningen gjelder fra de som er født i 1963 eller senere. De eldre årskullene beholder dagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp i dagens ordning.

• Ordningen innføres fra 2020.

• «Betinget tjenestepensjon» innføres, som skal gi en sikkerhet for pensjonen for de som ikke kvalifiserer til AFP.

• Alle år fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.

• Opptjeningssatsen er på 5,7 prosent for inntekter fra 0 til 12 G og med en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter fra 7,1 til 12 G.

• Opptjeningen samles i en beholdning, som reguleres med lønnsveksten i samfunnet.

• Kvalifikasjonsreglene for ny AFP fases gradvis inn for kullene 1963-1966. For ansatte født i 1967 eller senere er det vanlige kvalifikasjonsregler for AFP, altså innenfor ordningen sju av de siste ni år.

• Det innføres et overgangstillegg (også kalt slitertillegg) for årskullene 1963 til 1970 i alderen 62 til 67. Det krever 40 års tjenestetid for fullt tillegg. Tillegges trappes også ned kull for kull.

• Den gis individuell garanti til kullene 1959-1962 som er en andel av garantitillegget som allerede gjelder for kullene til og med 1958. Dette trappes ned fra 90 prosent av tillegget for 59-kullet til 60 prosent for 62-kullet. Kullene 1963 til 1967 får også et tillegg dersom de har opptjening før 2011.

• Sentrale prinsipper av samordningsregelene videreføres, og det innføres et tillegg som skal sikre at ingen blir null-pensjonister (altså har betalt inn til tjenestepensjonsordningen i yrkeslivet uten å få utbetaling fra den som pensjonist)

• Uføre skal få et godt samlet pensjonsnivå, og en del spørsmål utsettes til etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden. Dette arbeidet skal utføres i samarbeid mellom partene.

• De som har særaldersgrenser etter dagens regler skal sikres nødvendig forutsigbarhet. Hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, og hva denne skal være, avklares i en senere prosess.

Se også: Hele avtaleteksten på lostat.no

Ord og uttrykk: Lurer du på ordene? Sjekk tariffleksikonet