Rusomsorgens dødtid må vekk

Bent Høie lover raskere opptrapping i rus og psykiatri enn på somatiske avdelinger. – Bruk milliardene til å tette hullene mellom behandlingsetappene, ber klinisk sosionom Marit Røssvåg.

RELANSERER: Bent Høie gjeninnfører tidligere helseminister Ansgar Gabrielsens gylne regel for opptrapping av rus og psykiatri.
RELANSERER: Bent Høie gjeninnfører tidligere helseminister Ansgar Gabrielsens gylne regel for opptrapping av rus og psykiatri.
Eirik Dahl Viggen Eirik Dahl Viggen edv@lomedia.no
Publisert Sist oppdatert

Borgerlig rus- og psykiatrisatsing

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern skal ha raskere aktivitetsvekst enn somatiske avdelinger.

Anbudsutsetting er ifølge budsjettet regjeringens foretrukne innfallsvinkel for å kutte køene til rusbehandling.

Fritt behandlingsvalg innføres innen TSB og psykisk helsevern fra 2015.

Nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet kommer i 2015.

Kommunale utleieboliger får 50 mill. kroner ekstra "for bl.a. å skaffe bolig til personer med rus og psykiske problemer og andre vanskeligstilte på boligmarkedet".

"Brukerstyrking" får 18 mill. kroner ekstra (inkl. 4,8 mill. til brukerorganisasjonene), men dette flyttes fra andre poster i rus- og psykiatribudsjettet.

Bent Høies helse- og omsorgsdepartement får drøye to milliarder kroner ekstra i det foreslåtte statsbudsjettet til å styrke sykehusene. Pengebruken skal være mer generøs på rus- og psykiatri, enn på de somatiske avdelingene, slik Høie lovet før han ble minister.

Marit Røssvåg, leder i FOs faggruppe for ansatte i somatiske sykehus, ønsker satsingen på rus og psykiatri velkommen.

Så hva bør pengene brukes til?

– Alle som kommer inn etter overdose trenger direkte, rask innslusing i døgnbehandling. De må ikke sendes ut for å stå i kø, sier Røssvåg.

Hun arbeider som klinisk sosionom ved ortopedisk avdeling og fysikalsk rehabiliteringsmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Oppstykket

Gangen i et behandlingsopplegg er stykkevis og delt:

• Pasientene sendes først til sykehussenger for avgifting

• Deretter til akutt- og utredningsavdeling

• Så til behandlingsopphold.

Mellom hver av disse etappene er det ventetid, fra en til to måneder eller mer, forteller Røssvåg.

Det gjelder selv for rettighetspasienter.

– Vi blir fortvila over at folk som er så syke ikke kan få hjelp, sier hun.

Frustrasjon

Rundt 200 medlemmer av FO-yrkene jobber på somatiske sykehusavdelinger. Mange av kollegene hennes rundt i Norge er frustrert.

– Her har vi drevet og hjulpet folk med å bygge opp motivasjonen deres, så får de beskjed om å møte opp der eller der om to-tre måneder. Da mister de motivasjonen, mange faller ut.

Høy dødelighet

Hun er bekymret over den høye dødeligheten blant mennesker som kommer inn til behandling for avhengighet og de fysiologiske skadene folk påfører seg selv.

– Vi mangler akuttsenger for folk som kommer inn for akutt rusforgiftning. Det er et stort problem at folk kommer inn hit og havner på vanlig medisinsk avdeling. Man tar riktignok ned speil og løse gjenstander, men folk er i delirium.

Overføres for raskt

Røssvåg etterlyser en gjennomgående, ubrutt behandlingslinje fra akuttbehandling, til en seng i somatisk avdeling hvor de får være til pasientene er fysisk klare, over til akutt utredning, til behandlingsplass.

De får inn mange med kraftige fysiske skader etter rusmisbruket. Mange trenger transplantasjon av lever, nyre og/eller bukspyttkjertel, men Rikshospitalet krever ett års rusfrihet før de kan få transplantasjon. Det krever stor motivasjon å stå på vent så lenge, ifølge Røssvåg.

– Dette er etter vårt syn dødelige tilstander, sier Røssvåg.

– Flere offentlige døgnplasser

Geir Morten Andersen, leder i FOs faggruppe for ansatte i voksenpsykiatri, etterlyser mer langtidsbehandling.

– Hvis det er en reell økning og ressursene brukes til kortere behandlingstid er det positivt. Institusjoner med døgnplasser må bygges opp, sier Andersen, som får lønna si som sosionom ved Orkdal distriktspsykiatriske senter.

– Ut fra mitt ståsted er det viktig at det offentlige tar på seg en større del av døgntilbudet. De private driver for å få profitt, da vet du ikke helt hvor pengene går hen. Hvis de private nå får etablere seg sterkere, vil kanskje en del nøkkelpersoner tappes fra det offentlige helsevesenet.

Folket roser og riser

Rus- og psykiatribudsjettet vekker følelser på Twitter i dag:

"Tror dette statsbudsjettet kan føre til mer rus og psykiatri" Torrissen81

"Store løfter og relativt enorme forventninger, men liten reell satsing. Ok signaler, men det hjelper rusavh lite" Anlovp

"Mye gjort allerede, men opptrappingsplan på rusfeltet omtales i budsjettet - og kommer neste år" FredrikESP

"Frie kommune millioner til rusomsorg? Kall budsjett posten hva du vil... men til rusomsorg kommer det ikke til å gå!"Ivers83

"Det er mye bra for de svakeste (rus & psykiatri) Men minstepensjonister & uføre (100% syke) er blitt glemt" mammathessy

"jeg skjønner ikke hvordan hun har fått statsbudsjettet godkjent" CecilieLobbesta

"Et samlet fagmiljø er imot, Høie. Lytt til dem. Det blir "aktørenes valg", ikke "pasientens valg" ThereseUtgard

"Uten øremerkede midler frykter vi at oppfølging og bosetting av rusavhengige blir nedprioritert av kommunene" KapteinKnut/Frelsesarmeen

"Jeg har ikke sett de ulike psykisk helse-brukerorganisasjonene uttale seg i klartekst vedr syn på fritt behandlingsvalg. Anyone?" agteien

Hva skjer uten øremerking?

Kommunene får en god påplussing av sine frie inntekter, hvorav cirka 400 millioner kroner er påtenkt førstelinja i rus- og psykiatri.

Summen fordeler seg likt på lavterskel rustiltak og forebyggende rusarbeid i helsestasjoner og skolehelsetjenesten. De 400 millionene er ikke øremerket, men gis som del av økningen i kommunenes frie inntekter. FO savner øremerking.

– Det ser fint ut med denne satsingen, men det er opp til den enkelte kommune å disponere pengene fritt innenfor ordinært budsjett, sier Lars Semmerud, leder av FOs seksjonsråd for sosionomer.

FO jobber for å få det øremerket i komitéhøringene om halvannen uke.

Mange gode formål

– Mange kommuner bruker midlene på disse områdene, selvfølgelig, men kommunene sliter samtidig med å dekke utgifter til Nav, sosialhjelp og barnevernet. For å styrke disse tjenestene må midlene være øremerka. Skal de satse på rus og psykisk helse, må de også låse midlene.

Byråkrati

FO liker heller ikke at 20 millioner kroner settes av til byråkratiet som må etableres rundt fritt behandlingsvalg.

– Hva med sykehussatsingen, vridningen til rus og psykiatri kan vel fastslås som noe bra?

– Det er positivt. Helseforetakene har en litt annen tilnærming til styring av midlene. For oss er det viktig at pengene går til kvalitet og kompetanse, utvikling av gode tjenester.

– Hva gjør at dere ikke vil ha mer innkjøp av behandlingsplasser fra private?

– Tjenestene bør ligge innenfor offentlig sektor for å kunne bygge opp langsiktig robuste tjenester av høy kvalitet. Det forebyggende arbeidet handler også om å få inn sosialfaglig kompetanse i skolen, sammen med helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

nyheter
Powered by Labrador CMS