– Pengene må gå til å sikre nok ansatte

Regjeringen foreslår nærmere 120 millioner kroner over statsbudsjettet til å styrke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet.

Blant annet vil de bruke 45,6 millioner kroner til å styrke barnevernsinstitusjonene sin kapasitet til å håndtere og forebygge alvorlig kriminalitet. 

I Bufetat region nord, som drifter statlige institusjoner i landsdelen, er man ikke kjent med hvordan pengene er tenkt brukt. 

Ove Schultz, enhetsleder ved Bodø ungdomssenter, er derimot klar på hva han trenger for at de skal kunne gjøre et godt forebyggende arbeid mot ungdomskriminalitet: 

– Vi trenger stabile ansatte og nok folk på jobb, slik at vi har tid til individuell oppfølging av ungdommene som bor på institusjonen, sier Schultz. 

Fagfolk og robuste bygg 

Bodø ungdomssenter er en statlig institusjon i Bufetat nord, og en av fire piloter i landet som prøver ut sentermodellen. Ungdomssenteret skal i løpet av året ha ti plasser. 

I sentermodellen samles flere avdelinger ved en institusjon i geografisk nærhet, slik at man kan ivareta ungdommens behov og unngå flytting hvis det oppstår problemer. 

Schultz mener bredde i gruppen av fagfolk som ansettes er avgjørende.

– Vi trenger ansatte som kjenner ungdomsmiljøene og kodene og språket de unge bruker, slik at vi tidlig kan avdekke hva som foregår og involvere oss, sier han. 

De samme ansatte må ha tid til å hjelpe ungdommene inn i positiv aktivitet, påpeker han. 

Robuste bygg er også noe Schultz fremhever som viktig for å kunne gjøre et godt arbeid. 

– Da mener jeg robust i fysisk forstand. Bygget skal tåle en trykk og samtidig se ut som et hjem. Dette koster, og det må det brukes penger på, sier han. 

Ved Bodø ungdomssenter er to av tre avdelinger i nye bygg. Han påpeker at byggene må være tilpasset det å drive institusjon og at det skal være trygt og forsvarlig. 

Vil styrke bemanning 

Pål Christian Bergstrøm, regionleder i Bufetat nord er ikke kjent med hvordan beløpet 45,6 millioner kroner er tenkt brukt.

Han mener departementet og direktoratet må gjøre det tydelig hvordan midlene skal brukes for å forebygge og håndtere kriminalitet.

– Hva mener du pengene må brukes på? 

– Ett tiltak kan være å styrke bemanning ved institusjonene. Vi må jobbe godt både inne i miljøavdelingene, og vi må ha ressurser til å styrke samarbeidet med politiet og arbeidet i nærmiljøet, sier Bergstrøm. 

Det er allerede fattet vedtak i Stortinget for å kunne begrense og beskytte ungdom bedre. Det foreligger også ytterligere forslag som skal regulere besøk og sosial kontakt ved barnevernsinstitusjoner. Her mener Bergstrøm at det allerede gjøres godt arbeid. 

– Er det annet som kan gjøres? 

– Det er viktig at institusjonene blir robuste og fleksible, i tråd med føringene for ny innretning. De skal kunne håndtere endringer i ungdommens liv og behov, i samme enhet. Om pengene brukes for å understøtte den nye innretningen for et mer fleksibelt tilbud og ved å styrke bemanningen og bedre samarbeid, så kan det være et viktig bidrag. 

Et nytt MST-team 

Regjeringen foreslår også å opprette et nytt MST-team i Bufetat og vil bevilge 8,5 millioner kroner til dette.

Multisystemisk Terapi (MST) er et behandlingstilbud for familier med ungdom i alderen 12–18 år, med alvorlige atferdsvansker, inkludert rus og kriminalitet.

Det er i statsbudsjettet ikke pekt på hvor lokasjonen for et nytt team skal være.

– Det blir opp til departementet å gi styringssignal eller la direktoratet ha handlefrihet, påpeker Bergstrøm.

Det er i dag tre MST-team i nord: Tromsø, Bodø og Moi Rana. Bergstrøm påpeker at landsdelen har to store udekkede områder i Finnmark og Hålogaland, med stort befolkningsgrunnlag rundt spesielt Harstad og Narvik. 

– Jeg skal ikke gradere behovet mellom andre steder og distriktene i vår landsdel, men vi vet at Foxtrot (kriminelt nettverk) har opptrådt i Bodø og Tromsø og i distrikter i nord. Vi er kjent med at det er veldig risikofylt kontakt mellom ungdom og dette nettverket. 

– Hvor mener du et nytt team bør etableres? 

– Det er opp til andre å vurdere hvor behovet er størst. Vi har over tid bedt direktoratet se på mulighet for nye team i nord. I Alta er det sterk tetthet av institusjoner og tidvis utfordringer med kriminalitet i nærmiljøet. Politiet har støttet oss i behovet for et tilbud i Finnmark. Det samme gjelder for Hålogaland, sier Bergstrøm. 

Ove Schultz ved Bodø ungdomssenter, ønsker også flere MST-team i nord.

– Med tanke på utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet, er samarbeid med MST-team absolutt en riktig vei å gå, sier han. 

De ansatte på institusjonen samarbeider med MST-team. Det er viktig spesielt i overgangen når ungdommen flytter hjem til familien, påpeker han.

700 millioner til plasser 

Før statsbudsjettet ble lagt fram 7. oktober var det allerede kjent at regjeringen vil bruke 700 millioner kroner på institusjonsbarnevernet. 

500 millioner skal dekke opp driftsnivået. Det bor flere unge på institusjon og kostnadene har økt. 

200 millioner kroner skal brukes til å øke kapasiteten, fordelt på statlige og private institusjoner. Det skal opprettes 17 nye statlige plasser og sju plasser i det private tilbudet. 

– Dette puslespillet må legges i direktoratet. Det må finnes ut hvor behovet er størst og hvor det er størst grad av realisme i planer for økning av kapasitet i regionene. Og så må det gjøres fordelinger, sier Bergstrøm. 

Ifølge Bergstrøm er Bufetat nord den regionen som har høyest andel statlige plasser av de fem regionene i Norge og står dermed kanskje ikke først i køen.

I 2026 har regionen allerede utvidet med sju plasser. 

– Region nord har ikke hatt bistandsbrudd på flere år, og vi har hatt en strategi for utbygging av statlige plasser i vår landsdel, sier han. 

Tidligere var langt flere ungdommer fra nord plassert utenfor landsdelen enn nå – fordi det ikke var et egnet tilbud i nord. Nå har dette snudd. 

– Det er et mål for oss at ungdommene kan bo i landsdelen de tilhører, sier Bergstrøm. 

Region nord har 49 statlige plasser i institusjon. Ti barn har nå opphold utenfor landsdelen.