Olav Neerland i FO Hedmark om omsorgen for utviklingshemmede: – Så mange unntak fra loven hadde aldri blitt godtatt på et sykehus

Personer med utviklingshemming har rett til kvalifisert personale når det brukes tvang og makt. Noen av vedtakene handler om å låse en bod, eller gjemme kniver og redskap.

– Det er overkommelig for de fleste. Det er ikke noe dramatikk i at tvangsvedtak innvilges med dispensasjon fra utdanningskravet, selv om det er ønskelig at kravene er oppfylt, sier Jørn Kroken, seniorrådgiver hos fylkesmannen i Innlandet (Tidligere fylkesmannen i Hedmark).

Tallet på dispensasjoner er gjennomgående høyt i flere fylker, også i Vestfold og Rogaland.

Ser ikke alvoret

Fylkesmannen i Innlandet ser ikke alvoret ved å gi dispensasjon, selv om tallet er 94,4 prosent for Hedmark fylke i 2018.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det er adgang i loven til å gjøre det. Noen tror at så fremt utdanningskravet er oppfylt, vil bruk av tvang og makt gå drastisk ned. Det er ikke tilfelle. Det vet vi fra tilsyn, sier Kroken.

Han utdyper:

– Tallene betyr ikke at 94,4 prosent av tvangstiltakene gjennomføres av ansatte uten tilstrekkelig formalkompetanse. I flere tilfeller er det bare noen få ansatte som ikke oppfyller kravene, og brorparten av «vaktene» er besatt av ansatte som oppfyller utdanningskravet, sier Kroken.

Han understreker at det er et ufravikelig krav at den som skal vurdere at tiltaket er nødvendig, må være fagkompetent. Dette gjøres i samarbeid med habiliteringstjeneste og andre spesialisthelsetjenester. Han viser til at Helsetilsynet har retningslinjer for dispensasjonssøknader som fylkesmannen følger. Søknadene inneholder opplysninger om ansatte og hvilken opplæring og veiledning kommunen gir.

– Helsetilsynets veiledning er tydelig på at vi skal forholde oss til hva spesialisthelsetjenesten mener i en sak. De har en sentral rolle. De er ute i felt, ser tiltakene og hvordan de utformes, sier Kroken.

– Personlig egnethet er viktig

Utvalget som går gjennom tvangsreglene i helse- og omsorgstjenester kommer med sin innstilling i juni. Kroken tviler på at utvalget vil tviholde på utdanningskravet. Kravet burde i større grad være knyttet til styring og ledelse, at gjennomføringen av tiltakene følges opp på en forsvarlig måte, gjerne med etablering av en funksjon med en «arbeidsleder» som i stor grad er tilstede for å bistå/veilede/kontrollere de ansatte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det er unikt i lovsammenheng at det stilles så konkrete krav til utdanning i en tjeneste. Det er begrenset hva vernepleiere teoretisk og praktisk lærer om makt og tvang på studiet. Personlig egnethet er vel så viktig. En erfaren dedikert assistent eller helsefagarbeider som gjennomfører kurs, har en unik realkompetanse sett opp mot en nyutdannet vernepleier. Så dette er nyansert, sier Kroken.

– Personlig egnethet er viktig

Utvalget som går gjennom tvangsreglene i helse- og omsorgstjenester kommer med sin innstilling i juni. Kroken tviler på at utvalget vil tviholde på utdanningskravet.

– Kravet burde i større grad være knyttet til styring og ledelse, at gjennomføringen av tiltakene følges opp på en forsvarlig måte, gjerne med etablering av en funksjon med en arbeidsleder som i stor grad er tilstede for å bistå, veilede og kontrollere de ansatte, sier han og legger til:

– Det er unikt i lovsammenheng at det stilles så konkrete krav til utdanning i en tjeneste. Det er begrenset hva vernepleiere teoretisk og praktisk lærer om makt og tvang på studiet. Personlig egnethet er vel så viktig. En erfaren dedikert assistent eller helsefagarbeider som gjennomfører kurs, har en unik realkompetanse sett opp mot en nyutdannet vernepleier. Så dette er nyansert, sier Kroken.

Fylkesleder i harnisk

Olav Neerland, fylkesleder for FO i Hedmark er svært overrasket over det høye tallet på dispensasjoner.

– Det tyder på altfor få fagfolk og vernepleiere i tjenesten. Det er en skam at det år etter år gis dispensasjoner fra lovkrav, sier han.

Han mener det er et diskriminerende syn som ligger til grunn for en slik praksis overfor utviklingshemmede.

– Tenk om det var en tilsvarende dispensasjonsprosent under en operasjon på et sykehus! utbryter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Kan pårørende og brukere være trygge på at de møter godt faglig personell?

– Nei, og det hjelper ikke å si at "han eller hun er så flink med brukeren" når det foreligger spesifikke utdanningskrav for å jobbe etter et kapittel 9-vedtak, sier Neerland.

– Hvorfor er det viktig at de som skal gjennomføre tvang har treårig høgkoleutdannelse?

– Det kvalitetssikrer nødvendig miljøterapeutisk og etisk kompetanse. Vernepleierutdannelsen er spesialdesignet til å ivareta utviklingshemmede, sier Neerland.

• Vernepleie øker mest blant helsefagene

– Gedigen misforståelse

– Noen av tvangsvedtakene er relativt enkle å gjennomføre, som å låse en dør?

– Hva er da poenget med loven? Hensikten er å styrke rettsvernet til brukerne. Hvorfor tar man lettvint på dette? Jeg blir fryktelig provosert, sier Neerland.

Han mener det er en gedigen misforståelse at det ikke trengs kompetanse så lenge man har personlig egnethet. Han mener fylkesmannen bør pålegge kommunene å lage en plan for å sikre formell utdanning.

– Det må gjøres målrettede tiltak for å få vernepleiere inn i tjenesten. Det må bygges opp fagmiljøer det er attraktivt å søke seg til med gode arbeidsforhold, strukturert veiledning og ikke minst økt lønn, sier han.

Les mer?

• Petter blir friere under tvang

• Vilde og Maria blir mer sosiale med apper på mobil