Barnevern
Nilgoun har søkt 83 jobber: – Jeg begynner å miste motet
Nilgoun Bayat (27) hadde ikke sett for seg at det skulle bli vanskelig å finne jobb i barnevernet.
27-åringen fra Oslo tok to bachelorgrader samtidig: en i barnevern og en i spesialpedagogikk. Hun var ferdig i mai i fjor.
Bayat ble mor for første gang samme måned. Derfor ventet hun til februar i år med å begynne å søke jobber.
– Jeg tenkte at jeg sikkert skulle få meg en jobb i august, sier Bayat.
Men det har ifølge barnevernspedagogen ikke vært lett. Hun har søkt 83 stillinger i barnevernstjenester i Oslo og omegn. Kun én gang er hun blitt kalt inn til intervju.
– Jeg har inntrykk av at de ønsker noen som har mer erfaring fra førstelinja, og ikke en helt nyutdannet. Men hvordan skal jeg få erfaring hvis jeg ikke får jobb?
– Hvordan vet du at arbeidsgivere krever mer arbeidserfaring?
– Jeg har fått tilbakemelding fra et par arbeidsgivere. Det står også i mange stillingsannonser at de ønsker noen med erfaring.
Bayat forteller at hun begynner å miste motet.
– Jeg hadde ikke sett for meg at det var så vanskelig, sier hun.
Vil jobbe i barnevernet
Nilgoun Bayat er ikke redd for ikke å finne en jobb. Hun har tidligere jobbet i barnehage i tre år, men det er i en barnevernstjeneste hun vil jobbe.
– Det er nok enklere å få jobb på skoler og barnehager, men det er barnevernet jeg brenner for, sier Bayat.
Hun understreker at hun ikke klager. Hennes plan b er å søke jobb som pedagogisk leder i barnehage.
– Er du for kresen?
– Jeg er alenemor til et barn som går i barnehage i Oslo, derfor vil jeg bli her. Men jeg har søkt jobber i alle nabokommunene.
På grunn av situasjonen sin vil hun heller ikke jobbe turnus på barnevernsinstitusjon, med ugunstige arbeidstider.
– Jeg er helt avhengig av å kunne hente og levere i barnehage.
Hun har vært inne på tanken om at et utenlandsk navn kan ha noe å si, men Bayat tror ikke hun er blitt diskriminert på grunn av navnet.
– Jeg ser på det som en stor fordel. Mange av familiene barnevernet hjelper, har utenlandsk bakgrunn.
Hun mener at spesialpedagogikk-utdanningen også kommer godt med.
– Det er mange familier med spesielle behov vi møter i barnevernet, og der har jeg spesialkompetanse. Egentlig har jeg en veldig bra pakke, smiler Bayat.
Tar mastergrad
Nå er hun godt i gang med en mastergrad i barnevern. Den er hun ferdig med neste år.
– Jeg tenker at det vil hjelpe meg. Det vil ikke bli færre krav til ansatte i barnevernet framover, mener Bayat.
Hun vil gjerne ha en fulltidsjobb ved siden av studiene. Mastergraden er samlingsbasert.
– Alle mine medstudenter er i full jobb, enten i barnevernstjenesten eller institusjon. Så det er gode muligheter for å kombinere denne masteren med jobb.
Men Bayat innser at det kanskje ikke blir i en barnevernstjeneste.
– Jeg skulle bare ønske at jeg hadde mer relevant erfaring, sier hun.
– Men det er bare én måte jeg kan få det på, og det er ved å få jobb i en barnevernstjeneste. Det er her jeg lurer på om det jeg jeg eller systemet som har misforstått noe.
Hun skulle ønske flere barnevernstjenester hadde turt å satse på nyutdannede uten flere års erfaring. Bayat ser på det som en investering.
– Jeg forventer ikke at to bachelorgrader og en master skal slå fem års arbeidserfaring, men jeg skulle ønske at potensial, personlig egnethet og vilje til å lære fikk større plass.
Vanskeligere i Oslo
Hilde Marie Myrvold er barnevernsleder i Sagene bydel i Oslo og sitter i styret i Norsk barnevernlederorganisasjon.
Hun bekrefter at det vanskelig å få jobb som saksbehandler i Oslo-området.
– Det er nok litt forskjeller mellom bydelene, men i bydel Sagene får vi tak i ansatte med erfaring fra barnevernstjeneste til faste stillinger, sier Myrvold.
Hun forteller at det er lettere for en nyutdannet å få et vikariat enn fast jobb. Myrvold mener Oslo skiller seg fra andre deler av landet.
– Mange steder sliter barnevernstjenestene med å få tak i faglærte, og der får nyutdannede lettere jobb.
– Hvordan skal nyutdannede i Oslo skaffe seg kompetanse om de ikke får jobb?
– Da må de jobbe i andre deler av barnevernet, på institusjon for eksempel, eller på skoler. Det vil hjelpe å ha erfaring fra andre steder enn førstelinja.
– Vil det hjelpe å ta en mastergrad selv om masterkravet i barnevernet er borte?
– Ja, det tror jeg er lurt, både for å få mer kompetanse og for å få seg jobb.
Hilde Marie Myrvold understreker at erfaring ikke betyr alt.
– Vi gjør grundige intervjuer, og personlig egnethet er også veldig viktig for oss.