Nedslående om unges erfaringer i barnevernet: – Trist

«Det er liksom sånn at man nesten må være død før man faktisk blir hørt».

Dette er et av sitatene som kommer fram i en fersk rapport der 42 ungdommer og unge voksne forteller om deres erfaringer med barnevernet.

Rapporten «Til fremtidens barnevern» er finansiert av Bare-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og laget av Ly, en bruker- og pårørendeorganisasjon for barn og unge som vokser opp med rus i familien. 

Erfaringene til de unge er hentet fra prosjektet Ungt Nettverk Barnevern. 

Funnene i rapporten peker blant annet på følgende:

• Mangel på reell medvirkning

• De føler seg ikke hørt. 

• Hyppige bytter av saksbehandler

• Manglende informasjon

• Manglende omsorg

• De opplever seg som en sak framfor et menneske.

• De opplever å bli overlatt til seg selv etter fylte 18 år. 

• Flere opplever første møte med barnevernet som skummelt.

Slår hardere 

21 år gamle «Anna» er blant dem som har bidratt med sine meninger i rapporten.

Hun ønsker å være anonym av hensyn til sin bakgrunn fra barnevernet. 

Da hun var 2 år, satt barnevernstjenesten inn ulike hjelpetiltak. Først da hun var tenåring, ble hun flyttet ut av hjemmet og inn i fosterhjem. I dag er hun i ettervern. 

Selv om funnene i rapporten er noe det har blitt skrevet om, så opplever «Anne» at denne rapporten slår hardere fordi barnas egne erfaringer kommer tydelig fram. 

– Vi som er med i rapporten er enige om at dette ikke handler om at vi vil ta barnevernet. Vi vil at de skal bli rustet slik at fremtidens barnevernstjeneste blir bedre, forteller hun til Fontene. 

De unge er også alle enige om at det er mange gode folk i barnevernet og at dette først og fremst handler om et mer strukturelt og økonomisk problem. 

«Anna» mener forskjellene på oppfølgingen man får fra hver enkelt barnevernstjeneste er for stor og at det er postnummeret som bestemmer hvilken hjelp man får.

Hun mener også barnevernsansatte påvirkes av at de står i et krevende yrke. 

– De blir utsatt for mye, de har mange saker og må følge lovpålagte krav som gjør at de har lite tid til å være den trygge voksenpersonen som enkelte barn trenger. 

Utrygt

Tommy Thompson har nylig blitt barnevernsleder i Storfjord kommune i Troms. Da han leste rapporten ble han først glad for at det finnes aktører som fremmer barn og unges stemme på en slik måte. 

– Så tenkte jeg at det er tist at såpass mange opplever første møte med barnevernet som utrygt. 

Thompson synes også det er oppsiktsvekkende at unge føler seg som en sak og ikke et menneske og at flere har opplevd mangel på omsorg. 

– Det er trøblete for barnevernet. 

I rapporten kommer det også fram at unge synes hjelpen kommer for sent. Thompson mener det peker på kompleksiteten i barnevernsfaget. 

– Barn kan være lojale til egne foreldre og kan bli formet til å fortelle en annen virkelighet. Da kan det være vanskelig for barnevernet å forstå hvordan virkeligheten egentlig er. 

Thompson mener det må nok ressurser og god nok kompetanse inn i barnevernet for at de ansatte skal kunne gjøre en god nok jobb. Han er blant dem som gjerne vil ha masterkravet i barnevernet tilbake. 

Samtidig opplever Thompson at det har skjedd mye positivt på barnevernsfeltet de siste årene, blant annet graden av medvirkning. Han mener derfor det er relevant å vite når erfaringene til ungdommene i rapporten er fra. 

For noen av dem som har medvirket i rapporten, har det gått noen år siden kontakten med barnevernet ble avsluttet. Men siden alle spurte er mellom 16 og 25 år, er erfaringene likevel relativt ferske, og flere sto midt i barnevernssaken sin med ulike tiltak da Ly snakket med dem, informerer Ly. 

– Avhengig av tillit

Martine Evjenn er barnevernspedagog og jobber på en barnevernsinstitusjon i Trondheim. Hun synes det er bekymringsfullt at barn og unge ikke opplever at de blir tatt på alvor av barnevernet. 

– Vi er avhengig av tllit for at vi skal kunne hjelpe dem best mullig. 

Evjenn opplever at det har vært mye oppmerksomhet rettet mot hvor viktig medvirkning er de siste årene. Hun synes det er trist at det virker som at det ikke har blitt bedre. 

Barnevernspedagogen synes det var særlig trist å lese at barn og unge ikke opplever omsorg fra de som har et omsorgsyrke. 

– De fleste som velger å jobbe i barnevernet gjør det fordi de vil hjelpe barn og unge som ikke har det bra hjemme. At man da svikter på å gi omsorg, det er bare trist. 

Evjenn mener funnene tyder på at ansatte i barnevernet har høyt arbeidspress som kan føre til sykefravær og store utskiftninger av de ansatte. Dette kan igjen føre til relasjonsbrudd for barna, sier hun. 

– Erfaringene som belyses i rapporten er noe som kan og må løses på et strukturelt nivå. 

På barnevernsinstitusjoner må det særlig jobbes med å beholde de ansatte, påpeker hun. 

– Det er høye emosjonelle krav og risiko for vold og trusler. Når ansatte i tillegg ofte slutter etter kort tid, må ansattgrupper hele tiden tilpasse seg nye kolleger. Det er krevende både for de ansatte og ungdommen som bor på institusjonen. 

– Tomme ord 

Ettervern er blant det som trekkes fram og som ikke fungerer godt nok, ifølge rapporten. 21 år gamle «Anna» opplevde at all oppfølgingen ble borte da hun flyttet til en ny by for å studere. 

Hun måtte selv kjempe for å få den hjelpen hun trengte, forteller hun til Fontene. 

– Ettervern er et fint ord på papiret, men til syvende og sist er det bare tomme ord, sier hun.

Barnevernspedagog Martine Evjenn erkjenner at overgangen til voksenlivet kan være brutal for mange unge voksne. Hun skulle ønske at de som har bodd på institusjon kan bli fulgt opp av ansatte fra nettopp institusjonen, da det er de som har hatt omsorgen den siste tiden. 

I Trondheim, hvor hun jobber, er det imidlertid noen andre som tar seg av den biten. 

– Da brytes relasjonene de unge har bygd med de ansatte på institusjonene, og det er en svakhet. 

Kjenner seg ikke igjen

Linn Glomsaker var til stede i salen da rapporten ble lansert. Hun jobber i Sagene barnevernstjeneste hvor hun følger opp de som får hjelpetiltak og er i ettervern. 

Under presentasjonen av rapporten var det noen av de unge som fortalte om sine erfaringer. De ga inntrykk, forteller Glomsaker. 

– Det er ikke sånn det skal være. 

Samtidig kjenner hun seg ikkeigjen i alt det som kommer fram.

– Men det er nedslående. Og det er opplevelsene til ungdommene. Det får man ikke endret på. 

Det hun imidlertid erkjenner er at de har vært for dårlige til å snakke om ettervern med den det gjelder tidlig nok.

Samtidig opplever også hun at mye positivt har skjedd med barnevernet. 

– Før kom dette med ettervern kanskje brått på når en ungdom ble 18 år, men nå gir man informasjonen om det mye tidligere. 

Hun tenker likevel at de generelt kan bli bedre på å gi informasjon flere ganger og snakke med ungdommene. 

Stabile relasjoner og medvirkning

Barne- og familieminister Lene Vågslid synes det er positivt at barn og unge egne erfaringer kommer fram og mener rapporten gir verdifulle innspill fra dem som kjenner barnevernet best. 

«Rapporten trekker fram flere problemområder. Mange av disse er kjente. Jeg merker meg særlig behovet for mer stabile relasjoner og bedre medvirkning. Her trenger vi å lykkes bedre», skriver Vågslid i en e-post til Fontene. 

Under lanseringen var det flere som etterlyste hva politikerne vil gjøre for å følge opp funnene i rapporten. 

Barne- og familieministeren informerer om at de snart skal legge frem en ny kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Den skal fremheve områder i barnevernet som de skal jobbe for å styrke. 

Departementet skal også vurdere tiltak som kan gi tjenesten bedre mulighet til å prioritere tid til oppfølging og relasjonsbygging. 

«Vi må se på hvilke administrative krav som stilles til tjenestene og om arbeidsprosesser kan forenkles», skriver hun. 

Vågslid kommenterer også på ettervern og overgangen til voksenlivet. 

«Neste år vil vi prøve ut tiltak for mer strukturert samarbeid mellom Bufetat og kommunene om barn som bor på institusjon. Målet er at overganger planlegges og tilrettelegges bedre».

De har også bedt Bufdir vurdere andre tiltak som kan gjøre overgangen til voksenlivet mer stabil.