Myrsnipa samværssted: – Vi løfter aldri et barn inn, men motiverer dem til å gå inn og se foreldrene

En liten jente står i døråpningen til en av leilighetene hos Myrsnipa samværssted i Oslo og venter på pappa. Hun tripper og holder døra på gløtt. «Ja, der kommer pappa!» sier tilsynsfører som er sammen med henne. Pappaen kommer inn i huset og går opp i leiligheten hvor jenta venter.

• Les om kode 6-barna. Kripos er bekymret for sikkerheten til 300 barn.

Her på Nordstrand, i et rødt rekkehus i et vanlig nabolag, legges det til rette for at barn og foreldre som ikke bor sammen, skal få møtes på en god måte. Oftest er det snakk om to timer, fire til seks ganger i året.

– Barn og foreldre flys inn fra hele landet for samvær hos oss, og vi ser hele spekteret av følelser. De som gleder seg, gruer seg, som er ambivalente, og de som står på utsiden og som blir så dårlige at de ikke orker å gå inn, sier leder Bjørnar Bakker og koordinator Vigdis Billing.

Profesjonelle aktører

Flere barnevernstjenester bruker ideelle og private aktører til å stå for samvær hvor det er behov for tilsyn. I fjor bestilte 50 barnevernstjenester samvær hos Myrsnipa samværssted i Oslo, hvor det til sammen ble holdt 1 500 samvær. Myrsnipa har lokaler i åtte byer, flere melder om økende etterspørsel.

– Vi forbereder samværene godt og mener det er viktig at barn og foreldre får møtes i hyggelige omgivelser hvor de kan lage mat sammen og få gode opplevelser. Jeg liker dårlig å høre om samvær som foregår i et møterom på politistasjonen eller hos barnevernet, sier Bakker.

Fontene har bedt Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om statistikk på profesjonelt samvær og bruken av samværsaktører. Vi får opplyst at de ikke har slik informasjon.

Tvinger aldri barn

Tilsynsførerne hos Myrsnipa samværssted er barnevernsfaglig utdannet og sertifisert i foreldreveiledningskurs (COS-P). De tvinger aldri barn til å gå inn til samværet.

– Vi støtter og motiverer, men noen får vi ikke inn, og vi løfter ingen inn døra. Hensynet til barnet veier alltid tyngst i vanskelige situasjoner som oppstår, sier Billing.

I ti prosent av de planlagte samværene dukker ikke foreldrene opp. Der de har erfaring med dette, gjør Myrsnipa avtale med beredskapshjem og fosterforeldre om at barnet kan komme på kort varsel dersom foreldrene holder avtalen og kommer.

– Det er viktig for oss at barna aldri må vente på foreldrene sine mer enn en halv time, sier Bakker.

Er både ute og inne

I de hjemmekoselige leilighetene er det sofakrok og kjøkken, Tv og Playstation, hyller fulle av bøker og spill. Utkledningstøy, dukkevogner og koppestell.

– Vi forbereder samværet etter bestillingen vi har fått av barneverntjenesten. Det dreier seg om vi kan gå ut, om det skal være politi og tolk tilstede, hvor tett på tilsynsførerne skal være, sier Bakker.

Før samværene ringer de beredskapshjem og fosterforeldre og spør etter informasjon om barnet. Hvis «Per» har spilt fotballkamp og scoret mål, er det noe mor eller far kan bruke til å få praten i gang.

– Vi vil få foreldrene til å opptre støttende for barnet. Noen klarer å komme til den erkjennelsen at det er bra for barnet å bo hos noen andre. Da er det viktig at de kan si det, sier Bakker.

Nøytral part

De vanskeligste samværene er når foreldre opptrer hemmende overfor barna: «Hvorfor ringer du aldri?» «Du får ikke være glad i fosterforeldrene, det er jeg som er mammaen din». Og noen ganger tipper det over: «Nå, gutten min, nå skal jeg kjempe for deg, så du kan flytte til meg».

– Slike ting skaper enorm uro for barnet. Da er det vår jobb å bryte inn og korrigere, sier Bakker.

– Har korte samvær noen få ganger i året virkelig noe for seg?

– Noen ganger er det nok mer til belastning enn nytte. Samtidig betyr det mye å oppleve at noen er glad i deg, og når man merker det, er det med å gjøre ting mindre vanskelig, sier Bakker.

Myrsnipa har bestemt seg for ikke å mene noe om samværsordningen generelt.

– Vi forholder oss til at fylkesnemndene eller domstolene har bestemt at det skal være samvær, og så legger vi til rette for at det skal bli best mulig. Det er enormt mange andre som mener noe; fosterforeldre, foreldre, saksbehandlere, sakkyndige, advokater, besteforeldre. Mange har også en rød klut mot barnevernet, og da tenker vi at vi kan bidra som en nøytral part, sier Bakker.

Les også: Riksrevisjonen avdekker store regionale forskjeller i statens barnevern

Les også: Varsler fikk livet snudd på hodet, men angrer ikke