Lise Klevestuen (30) er én av fem som er portrettert i fotoutstillingen «Svart Sol» om psykiske lidelser. Prosjektet hjalp henne med å sette ord på følelsene

Hvis du googler ordet depresjon, vil du se flere bilder av personer med hodet i fanget og hendene foran ansiktet. Et upresist bilde, mener fotograf Therese Alice Sanne (30). Hun står bak «Svart Sol», et fotoprosjekt hvor hun har forsøkt å få unge mennesker som sliter psykisk til å uttrykke hvordan det kan føles ved å tegne på portrettene hun har tatt av dem.

Sanne har selv slitt med depresjon, første gang som 19-åring. På det tidspunktet følte hun at hun gikk rundt i en verden som var altfor vanskelig å håndtere alene. Hun prøvde å fortelle hvordan hun hadde det til både venner og familie, men hun syns det var vanskelig å få dem til å forstå. Sanne opplevde at det var et altfor stort gap mellom det som var hennes egen virkelighet og det inntrykket andre hadde av livet hennes.

– Å beskrive hvordan det føles å slite psykisk, kan være vanskelig. Ordene kommer ofte til kort. Kunsten ligger nærmere følelsene våre og kan derfor formidle noen av de usagte og ubestemmelige følelsene i oss, sier Sanne.

En lettelse å bli ufør

30 år gamle Lise Klevstuen er én av fem personer i prosjektet som gjennom kunsten har prøvd å uttrykke hva hun føler. Rundt portrettet av seg selv har Klevstuen tegnet små menneskeskikkelser. Disse representerer verden rundt, en verden hun opplever som skremmende. Det at figurene er tegnet rundt øvre del av ansiktet hennes, beskriver det at hun har følt seg fanget av alt det som har foregått oppi hodet hennes.

– Skal jeg fortelle om psykisk helse, må jeg fortelle om det skjer på innsiden og ikke bare det som vises utad, sier Klevstuen som synes prosjektet hjalp henne med å sette ord på det hun følte på.

Klevstuen har lenge slitt med sosial angst, men den første ordentlige depresjonen fikk hun som 16 åring. Etter ti år på samme barne- og ungdomsskole var det på tide å bryte opp. For Klevstuen ble omveltningen for stor, men det var først i 20-årene at Klevstuen ble alvorlig syk. For å holde ut de verste dagene, begynte hun å skade seg selv. Hun har også prøvd å ta sitt eget liv. De første selvmordstankene fikk Klevstuen etter sitt første møte med Nav. Hun opplevde at de presset henne ut i jobb selv om hun på ingen måte følte seg klar.

– Etter hvert gikk behandleren og fastlegen min sammen om å søke om uføretrygd på mine vegne. Det er mange som frykter å bli ufør. For meg var det en lettelse. Jeg har lyst til å søke jobb og tjene egne penger, men jeg må få gjøre det i mitt eget tempo, sier Klevstuen.

Enklere å være åpen

Fra første dagen Sanne møtte deltakere i fotoprosjektet, valgte hun å være ærlig om hvordan hun selv har hatt det. Det gjorde mye med måten Klevstuen delte sin historie.

– Jeg er vant til å snakke om hva jeg har opplevd, men jeg gjør det alltid med en viss avstand. Da Sanne var så personlig med meg, ble det enklere for meg å være det også, sier Klevstuen.

– Når du snakker med noen om de aller vanskeligste og såreste erfaringene du har, har du etablert en nær relasjon med den andre bare ved å snakke om det, sier Sanne.

Se resten av bildene her: