NTB

– Vi står overfor ganske store økonomiske utfordringer i dette oppgjøret, sier Gangsø, som er direktør for arbeidslivsområdet i KS, på en pressebrifing tirsdag.

Torsdag klokka 12 braker oppgjøret mellom kommuner og fylkeskommuner og over 450.000 kommuneansatte løs. Etter planen skal oppgjøret være i havn innen fredag, men Gangsø utelukker ikke forhandlinger i helgen.

Blir ikke partene enige, blir det mekling fra 3. mai med frist 24. mai.

Parallelt pågår lønnsforhandlingene i staten.

Krevende bilde

Som alltid er det store spørsmålet: Hvor stor skal kaken være, og hvem skal få det største stykket?

– Alle har jo sett hva LO og Unio har vært opptatt av, nemlig at i år skal kommunal sektor prioriteres. Og da forstår jo vi det sånn at en prioritering betyr at de skal ha litt mer enn alle andre. Så det er et krevende bilde vi går inn i, sier Gangsø.

I frontfaget ble det til slutt enighet om et oppgjør med en ramme på 5,2 prosent. Det legger føringer for kommuneoppgjøret.

– Det er en høy ramme, konstaterer Gangsø.

2 prosent er imidlertid allerede bundet opp i overheng (1,3 prosent), glidning, det vil si lokale lønnstillegg, og tillegg som ble avtalt i fjor.

Innbyrdes uenige

I forhandlingene møter KS fire hovedsammenslutninger – LO Kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne kommune. De representerer igjen 40 ulike fagforbund, fordelt på nesten 100 ulike yrkeskategorier.

De ulike sammenslutningene er ofte uenige om innretningen på oppgjøret – for eksempel om høytlønte grupper som lærere skal prioriteres.

Gangsø medgir at det i år vil bli særdeles krevende å finne en løsning som alle blir fornøyde med.

– Vi har med oss en vind fra fjorårets lærerstreik, som definitivt vil prege oppgjøret. Men det har kommet en kraftig ny vind med endringene i norsk økonomi. LO kommer sikkert til å kreve en lavlønnsprofil, sier han.

– Opplevelsen av rettferdighet er veldig krevende. Er det rettferdig at vi har lik prosent, eller at vi får det samme kronetillegget?

Rykket fra

I tillegg vil det garantert komme krav om å ta igjen andre grupper i lønnsutviklingen. For eksempel har sykepleiere og akademikere rykket fra det siste året.

– Vi vil bli møtt med et ganske sterkt krav om å ta igjen andre grupper. Men det er ikke så lett. Privat sektor kan legge økte kostnader over på kunden. Det kan ikke vi, sier KS-direktøren.

Men det skaper samtidig et dilemma.

– Kommunene skal levere en stadig økende tjenesteproduksjon, og de kan ikke sette seg selv i en situasjon der man har dårligere konkurranseforhold til å rekruttere kritisk arbeidskraft.

Broket bilde

Som tidligere er kommunene bedt om å komme med innspill til KS' forhandlingsmandat, som vil bli kunngjort torsdag. Men aldri før har kommuner og fylkeskommuner vært så engasjert i forarbeidet til oppgjøret, ifølge Gangsø.

– Nesten alle kommuner har hatt politisk behandling på dette i kommunestyret eller formannskap, sier han.

Blant kommunene er det også svært delte meninger om innretningen, for eksempel om tilleggene skal bestemmes sentralt eller lokalt.

– Veldig mange kommuner mener at vi må håndtere oppgjøret sentralt. Mange har også en klar lavlønnsprofil. Men mange mener også at i år må det på plass en høylønnsprofil, sier Gangsø.

– Så det er et broket bilde, sier han.

(©NTB)

bibiana.dahle.piene@ntb.no