Kompetanse
I fjor fjernet hun masterkravet i barnevernet. Dette kommer i stedet
Mer veiledning og støtte til å ta mastergrad. Det er noe av det som skal løfte kompetansen i barnevernet.
Regjeringen fikk kritikk da de fjernet kravet om mastergrad for å jobbe i det kommunale barnevernet i fjor. Det allerede før kravet trådte i kraft, men mens flere kommuner var godt i gang å videreutdanne sine ansatte.
– Jeg mener dette er et viktig svar på kritikken vi fikk. Vi vet at mange ansatte selv etterlyser mer kunnskap og tilrettelegging. Nå skal vi møte dette behovet, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Statsråden snakker om den nye kompetanseplanen for det kommunale barnevernet, som hun presenterte i Skien denne uka, hvor flere fra den lokale barnevernstjenesten var til stede.
Flere av de fremmøtte mente at det var viktig at det kom en egen plan for det kommunale barnevernet.
– Da vi fjernet masterkravet sa vi at det måtte følges opp av en tydelig kompetanseplan. Det viktigste er at den bredt forankret i fagmiljøet og den peker retning for hva vi vil med barnevernet, sier Vågslid.
Slik skal kompetansen heves
Kompetanseplanen er undertegnet av flere fagforeniger (blant annet FO), KS og Universitets- og høyskolerådet.
Her er det viktigste de er enige om:
Kjernekompetansen skal styrkes og videreutvikles.
Det skal legges til rette for systematisk veiledning og faglig støtte.
Deler av kjernekompetansen fås gjennom mastergrad. Det innebærer at det i fremtiden er behov for å rekruttere personer med relevant mastergrad.
Ledere skal ha tilgang på til relevante kompetansetilbud.
Økt mangfold blant ansatte er viktig for kvaliteten på tjenesten.
Mer veiledning
– Det er viktig at vi utvikler og satser på kjernekompetansen og systematisk veiledning, sier Vågslid.
Det har i enkelte barnevernstjenester vært et forsøksprosjekt med et veiledet førsteår for nyutdannede.
– Det er en baby for meg. Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig for nyutdannede å komme inn i en barnevernstjeneste. Det er ofte et praksissjokk.
– Så nå skal alle få veiledning det første året?
– Bufdir jobber med å se på dette på nasjonalt nivå. Jeg tror det er helt avgjørende å få på plass. Jeg er bekymret for at det er så høy turnover i barnevernet. Derfor er det viktig at vi nå lytter til de ansatte.
– Selv om dere fjernet masterkravet, vil dere ha flere med mastergrad i barnevernet?
– Ja. Det er forskjell på å si at alle skal ha masterutdanning og ikke anerkjenne behovet for den kompetansen, sier Vågslid.
Støtte til master
Det er nylig etablert to masterutdanninger i barnevern og flere videreutdanninger på masternivå i regi av Bufdir. Disse videreføres i planperioden.
Det gis også tilskudd til kommuner så ansatte skal kunne ta videreutdanning og mastergrad.
– I 2026 er det satt av 200 millioner kroner til ulike kompetansetiltak og støtteordninger, men vi registrerer at noen ønsker mer, sier Vågslid.
– Dere oppfordrer folk til å ta mastergrad, men når det ikke er lovpålagt, er det opp til den enkelte kommune om ansatte får masterlønn. Vil det gjøre det vanskeligere?
– Jeg skal ikke mene så mye om lønn, men hver kommune må finne ut hvordan de skal rekruttere kompetansen de trenger.
– Gir planen tyngde
Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen mener kompetanseplanen er en viktig anerkjennelse av arbeidet som gjøres i barnevernstjenestene.
– Den anerkjenner kompleksiteten i en barnevernstjeneste og gir kommunene en retning for hvordan de skal følge opp de politiske ambisjonene for barnevernet, sier Kråkenes.
– Den brede forankringen gir planen tyngde. Det forplikter og vil bidra til en kompetanseutvkling som feltet trenger, sier han.