Han har servert kongen og hatt millionlønn. 53 år gammel ville Morten jobbe i Nav

Ta livet som det faller seg, synger den storvokste bjørnen i Jungelboken. Morten von Krogh kaller seg en menneskelig utgave av Baloo, der han ramler gjennom livet.

– Jeg er heldigvis utstyrt med et lyst sinn. Hvis ting skjer, må man bare gjøre det beste ut av det.

Det har kommet godt med. Morten von Krogh har gått på noen smeller, både privat og på jobb. Det skulle ta en mannsalder å finne riktig hylle. Nå er han saksbehandler i Nav og tillitsvalgt for alle FO-medlemmer som jobber i Nav stat. 

Han er der han vil være. 

– Jeg er stort sett blid, men jeg kan bli veldig sint av urettferdighet. Derfor liker jeg godt å være tillitsvalgt. Jeg har ingen planer om å bytte beite igjen, sier von Krogh.

Brudd i ryggen

Det var lite som tydet på at gutten fra Groruddalen skulle ende opp som en byråkrat på et offentlig kontor. Nå sitter han i en skinnsofa på ærverdige Hotel Bristol i Oslo, der karrieren starta for 40 år siden.

Von Krogh lar blikket henge i lufta.

– Her vi sitter nå er det ikke mye som er forandret. Jeg jobbet som bankettservitør der inne, sier han og peker mot en dør.

Han startet i jobben samtidig som han gikk på Oslo Handelsgymnasium på slutten av 80-tallet. Krogh var blåruss og skulle bli politi.

Men i førstegangstjenesten var han utsatt for en ulykke og sprakk ryggsøylen. Politidrømmen gikk i vasken.

– Det var en skikkelig nedtur. Jeg var sykmeldt i lang tid. 

– Men jeg måtte ha en jobb, så da banket jeg på her på Bristol.

Serverte kongen

Han utmerket seg som bankettservitør og ble plukket ut til å servere under slottsmiddagene. 

– Jeg serverte både kongelige og Jimmy Carter. 

Han var også servitør på Skaugum da daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja bodde der. Han husker at vår nylig avdøde konge kom ned på kjøkkenet for å ta en røykepause med personalet. 

– Det skjedde rett som det var. Han var en fin fyr, sier von Krogh.

Han fikk jobbe på Grand Hotel og SAS hotellet. 21 år gammel ble Morten von Krogh restaurantsjef på Chinatown ved Stortinget, en av Oslos største restauranter på den tida.

Plutselig var han sjef for 40 ansatte.

– Hvordan klarte du å lande den jobben, så ung og uten utdannelse?

– De så at jeg var flink med gjestene, sier Krogh.

Han retter seg opp og og smiler.

– Jeg har fotografisk minne av folk. Det kunne komme inn et ektepar som ikke hadde vært der på et halvt år, og jeg kunne spørre om de skulle ha det samme som sist. Det der digga folk.

Gikk på veggen

Han har alltid vært glad i å jobbe. Selv om Krogh ikke hadde kokkeutdannelse, hadde han lest mye om faget og hadde stor interesse for mat og drikke.

– Dessuten er jeg god på logistikk, flink til å fjerne flaskehalser. Det er mye av nøkkelen for god restaurantdrift. 

Han ble headhuntet til Royal Christiania Hotell som var på jakt etter ny kongress- og bankettsjef. Det ble 12-16 timersdager, seks dager i uka. 

– Det er litt rart å tenke på nå som jeg selv er tillitsvalgt. Jeg tenkte ikke så mye over at jeg jobba så mye den gangen.

– Men jeg likte det. Du ser resultatene av det du gjør og treffer mange fine folk, det gir meg energi. 

Men en dag satte kona ned foten. Hun var lei av at mannen aldri var hjemme. Skulle ekteskapet reddes, måtte Krogh få seg en ni til fire-jobb. 

Rekrutteringsbransjen

Tilfeldighetene gjorde at han fikk seg jobb som konsulent i rekrutteringsbransjen. Det startet rolig, han hadde mer tid hjemme. Men etter et par år ble Krogh hentet til et internasjonalt rekrutteringsbyrå som rekrutterte folk til IT-bransjen.

– Jeg tjente over en million i året, som var veldig mye for 25 år siden. Jeg la til meg en dyr livsstil, jeg så aldri på prisen på matvarer eller klærne jeg kjøpte.

På starten av 2000-tallet sprakk den såkalte dotcom-bølgen etter et tiår med fest i internetts spede begynnelse. Mange selskaper gikk konkurs.

– Jeg måtte jobbe ekstremt lange dager for å tjene i nærheten av det jeg hadde gjort. Det er vanskelig å legge fra seg et forbruk du har blitt vant til.

Det ble vanskelig å selge inn arbeidskraft i en bransje der mange arbeidsgivere var blitt borte over natta.

Det sa til slutt stopp. Krogh beskriver det som å kjøre inn i en vegg.

– Jeg begynte å få dårlig korttidshukommelse og gikk inn i en depresjon. Jeg var sykmeldt i over et år.

Ble kokk

Han var 34 år og uten jobb. Noen formell utdannelse hadde han ikke. Økonomien var trang. Det var Kroghs første møte med Nav. 

– Jeg bestemte meg for å ta utdannelse som kokk. Jeg hadde jo mye erfaring. 

Det bar tilbake på videregående skole, men han slapp unna med å ta utdanninga på to år.

Men Krogh ville ikke tilbake til et restaurantkjøkken med lange arbeidsdager.

– Jeg tenkte at hvis jeg startet for meg selv, kunne jeg styre arbeidsdagene selv.

Han startet firmaet Kokken Krogh og ble ifølge seg selv kjent for tapasen sin. Det ballet på seg. I løpet av tre år vokste firmaet mer enn han hadde sett for seg. De leverte catering og mat til kantiner, og Krogh hadde plutselig 20 ansatte.

– Jeg måtte investere i mye nytt utstyr og lokaler, men inntektene fulgte ikke etter. Det gikk rett på trynet.

Til sjøs

Igjen sto Krogh der, uten jobb, med Baloos livsfilosofi i pannebrasken: Ta livet som det faller seg.

Denne gangen tok det ham til sjøs. Han jobbet som kokk på Kiel-ferga, før han fikk høre om en jobb på en reketråler i Nordishavet hvor han kunne tjene 100.000 på en måned. Der havnet han på kant med sjefen, følte seg urettferdig behandlet og ga seg. Krogh tok sikkerhetskurs for å kunne jobbe offshore og blei kokk på en båt i Nordsjøen.

– Jeg hadde veldig mye fritid, men jeg klarer ikke å bare gå hjemme, sier Krogh.

Sammen med en venninne reiste han landet rundt med konseptet Smakfulle toner, der han selv var syngende kokk.

Denne gangen var det helsa som satte en stopper for kokkekarrieren.

– Det er mye statiske bevegelser og tunge løft. Det hjelper ikke akkurat å stå å lage mat i 20 meter høye bølger. Akillesene mine ble ødelagte. 

Rekruttering igjen

De neste årene jobba han igjen med rekruttering - denne gangen av kokker. Han startet både pub og ølutsalg i Fredrikstad, på et tidspunkt var det Norges største.

– Veldig mange av kundene mine har blitt venner og bekjente.

Sviktende salg og helse, satte til slutt en stopper for øleventyret. Morten von Krogh var blitt 53 år og hadde fått diagnosen fibromyalgi.

– Har jeg det, sa jeg til legen. Jeg trodde det bare var noe damer fikk.

Smertene i kroppen kommer og går. Krogh blei anbefalt å få seg en kontorjobb.

Krogh tok kontakt med Nav og lurte på hva som skulle til for å få jobbe der. Han fikk beskjed om at det var akkurat en som ham de var ute etter. Bare så synd at han ikke hadde en bachelorgrad.

– De sa jeg hadde fått jobb om så jeg hadde en bachelor i orgelbygging.

Kravet om høyere utdanning var ufravikelig. Krogh snuste på sosionomstudiet, før han kom over arbeids- og velferdsfag i Fredrikstad.

– Det var midt i blinken!

– Hvorfor ville en mann i 50-åra med din bakgrunn sette seg på skolebenken igjen for å jobbe i Nav?

– Da jeg drev Ølgaarden samarbeidet jeg tett med Nav om å få inn folk med hull i CV-en. Jeg har også drevet med rekruttering. Å hjelpe folk ut i jobb, er noe jeg kan!

– Jeg liker å møte folk - enten det er bak bardisken eller på et Nav-kontor. Uansett fortjener folk å bli møtt på en ordentlig måte.

 Tillitsvalgt

Han kastet seg ut i studielivet med full kraft. Krogh ble nestleder i studentparlamentet i Østfold og en del av ledelsen av FO-studentene.

– Det er viktig å engasjere seg. Jeg hadde lyst til å være med å påvirke, sier Krogh.

Han var spent på hvordan det skulle bli å studere etter 35 år i arbeidslivet.

– Jeg hadde aldri skrevet en akademisk tekst før, men det tok jeg fort. At jeg var 53 år, gjorde at jeg hadde knagger å henge ting vi lærte på. 

– Hvordan har det vært å komme inn i Nav?

– Det er litt firkantet innimellom, litt byråkratisk. Jeg tror det hadde blitt bedre for alle om ansatte kunne tatt faglige vurderinger mer enn i dag.

– Men det må kanskje være firkantet for at alle skal få lik behandling?

– Jeg tror at vi må godta litt ulikhet hvis det skal bli likhet. 

Han har landet nå. CV-en blir ikke stort lengre, bedyrer Krogh. Det som kan lokke ham bort fra Nav-kontoret er en 100 prosent stilling som tillitsvalgt i FO.

– En plass i forbundsledelsen?

– Det hadde ikke vært meg imot, men det er mange flinke folk i FO.