Gutten (17) fikk hjelp fra konfliktrådet da han havnet i klammeri med politiet. – En katastrofe om dette faller bort, mener politiet
Regjeringen vil at det ikke lenger skal være obligatorisk for ungdom å møte i konfliktrådet. – Metoden er noe av det beste vi har, sier politi Katrine Henriksen.
Annonse
«Jeg håper du dævver og at bestemora di dævver.» Foreldrene våknet av at sønnen og en kamerat ble kjørt hjem av politiet på natta. De sto på gårdsplassen og hørte gutten true en av politibetjentene.
– Det var ikke særlig pent, jeg skjemtes, sier moren til 17-åringen.
Annonse
Det var oppstått krangel da politiet plukket dem opp fulle langs landeveien og guttene insisterte på å se politiets ID. Hjemme på gårdsplassen ble kameraten til 17-åringen ilagt håndjern og holdt i bakken i halvannen time.
– Det var skrik og amper stemning, forteller foreldrene.
Anmeldt for stygg munnbruk
Sønnen ble anmeldt for brudd på straffebud §156: Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.
17-åringen ville helst i fengsel. I stedet fikk han spille ball med miljøarbeider Xhevat Abedin
Saken var ikke alvorlig nok til at han ble idømt ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, men påtalemyndigheten vurderte at gutten ville ha god læring av å møte i konfliktrådet. Der fikk han mulighet til å gjøre opp med politiet og snakke ut om det som hadde skjedd.
– Han vedgikk at han gjorde noe teit, og politikvinnen som møtte ham sa at politiet kunne gjort noe annerledes. De lyttet og anerkjente hverandre. Sønnen vår kom styrket ut av det og gnager ikke lenger på det, sier far.
Gutten ønsker ikke å møte Fontene, men synes det er greit at foreldrene forteller om erfaringen med konfliktrådet og gjenopprettende prosess.
Ny lovtekst
Gjenopprettende prosess er metoden som konfliktrådets meklere bruker i både sivile saker og i straffesaker. Spørsmålene som stilles til partene er: Hva skjedde? Hva tenkte du? Hva følte du? Hva har vært det verste for deg? Hva trenger du å gjøre nå? For ungdom som er ilagt ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging er det i dag obligatorisk å møte til en slik prosess i konfliktrådet som del av straffereaksjonen.
– Da straffereaksjonene for ungdom ble lagt til konfliktrådet i 2014 var det nettopp med begrunnelse i det gjenopprettende prinsippet vi jobber etter, forklarer seniorrådgiver Agron Tahiri i Konfliktrådet Sør-Øst.
I ny konfliktrådslov som har vært på høring, foreslår imidlertid Justisdepartementet at det gjenopprettende møtet mellom ungdom og fornærmede ikke lenger skal være obligatorisk. I stedet for samtykke skal det vurderes om reaksjonen er egnet for ungdommen.
Svekker forebyggingen
Politibetjent Katrine Henriksen i forebyggende seksjon i Vestfold omtaler det som katastrofe om dette faller bort for ungdom.
– Å lære utøver hva det gjorde med offer, det er unikt. Det gjør noe med en som menneske. Metoden er noe av det beste vi har. Vi får mulighet til å veilede de unge. Rettssystemet retter ofte ikke opp krenkelser, sier hun.
Det var hun som møtte 17-åringen i konfliktrådet på vegne av kollegaen.
Foreldrene sier det var godt for sønnen å få gå gjennom hendelsen og få stilt alle spørsmålene sine. Han måtte stå i ubehaget, tenke gjennom det han hadde part i, samtidig som han fikk si hva han syntes var urettferdig.
– Å kunne nøste i og løse en sak på denne måten er utrolig bra, sier mor.
I møtet med gutten var politibetjent Henriksen opptatt av å lytte til historien som lå til grunn for konflikten. Hun ønsket også å finne ut om politiet burde være bekymret for nye hendelser.
– Da vi var ferdig med møtet, sa gutten at han hadde andre planer i livet enn å bli tatt for lovbrudd, sier Henriksen og smiler.
Trenger godt forarbeid
– I forebyggende seksjon i politiet tenker vi at et slikt møte har en verdi for gjerningspersonen og at det kan forhindre nye lovbrudd, sier hun.
– Hvorfor er det så viktig at dette er obligatorisk?
– Det er det virkemiddelet vi har for å endre kriminalitet og komme videre. Vi må ta vare på de gode tingene som har effekt. Å lytte til hverandre er utrolig viktig, sier hun.
– Egner alle lovbrudd seg i konfliktrådet?
– Det kommer an på forarbeidet som gjøres før partene møtes. De må få god informasjon om hva konfliktrådet er og hva de kan forvente. Og så er det lurt å ikke la tida fly fra lovbruddet skjedde til prosessen kommer i gang, sier hun.
FO: Det må være obligatorisk
Agron Tahiri, som lærer opp og veileder meklere, mener gjenopprettende prosesser også kan gi fornærmede opplevelsen av at noe kan gjøres godt igjen.
– Hvis det er gjort godt grunnarbeid i sakene vi får overført, kan vi fasilitere gode møter også i de svært alvorlige sakene, sier han.
FO vil at gjenopprettende møte fortsatt skal være en obligatorisk del av straffereaksjonen hvis fornærmede samtykker. Høringssvaret FO leverte før jul, bygger på innspill fra medlemmer i både konfliktråd og i friomsorgen. I svaret til Justisdepartementet går det fram at FO mener gjenopprettende prosess blant annet kan avdekke behov som kan gis gjennom andre tiltak.
Trygg arena
Ellen Oliver, ungdomskoordinator i Konfliktrådet Sør-Øst, opplever at de tilbyr en trygg arena for å snakke om det som er vondt. Hun koordinerer alternativ straff for ungdom mellom 15 og 18 år og påpeker at oppgaven ligger til konfliktrådet nettopp på bakgrunn av gjenopprettende tilnærming.
– Det er en veldig god idé at folk snakker sammen og får hjelp til det. Forslaget i loven om at dette skal være frivillig for ungdommer som er ilagt en reaksjon, er tenkt å matche frivilligheten konfliktrådet ellers opererer med. Jeg ser både for og imot, sier hun.
Noen mener gjenopprettende møte bør være intensjon, men ikke et lovkrav, og at noen saker kan være uegnet. Ungdomskoordinatoren ser blant annet at det kan være innvendinger mot å kreve slike prosesser i saker som omhandler alvorlige seksuallovbrudd og andre integritetskrenkende saker.
– Det er uansett fint å tenke gjennom loven på nytt, sier hun.
