Fredsprisen til tunisisk LO
Tunisisk LO er blant de fire organisasjonene som har fått årets fredspris.
Nobelkomiteen gir årets fredspris til tunisisk LO, sammen med tre andre organisasjoner.
Hussein al-Abbasi, leder for tunisisk LO, har vært sentral i arbeidet med å holde Tunisia sammen etter revolusjonen i 2011. Organisasjonen er svær i Tunisia og har rundt 750.000 medlemmer.
Også i fjor var tunisisk LO nominert til fredsprisen.
LES OGSÅ Tunisierne venter på rettferdighet fire år etter revolusjonen
LO deler fredsprisen med Den tunisiske arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og den tunisiske advokatforeningen.
– En ære for hele fagbevegelsen
LO-leder Hussein al-Abbasi er opptatt med gratulasjoner fra fjern og nær når vi ringer hovedkvarteret i Tunisia.
Samir Cheffi, visegeneralsekretær i tunisisk LO, er tilgjengelig. Han er lykkelig over prisen.
– Dette er en ære for hele fagbevegelsen, den tunisiske, men også den arabiske og internasjonale fagbevegelsen, sier han.
Cheffi takker norsk LO for støtten gjennom mange år.
– For oss i LO er fredsprisen et bevis for hvor viktig LOs og det tunisiske sivilsamfunnets har vært i arbeidet for fred og samhold, og mot vold og faren for borgerkrig, sier han.
– Fredsprisen viser at LO ikke bare driver tradisjonelt fagforeningsarbeid, men også har en nasjonal rolle i Tunisia.
– Takk til alle demokratiske krefter i Tunisia som fremmet vår nominasjon til fredsprisen, sier Cheffi.
– Vi reddet Tunisia
Tunisisk LO var viktige både når det gjaldt organisering og mobilisering til masseprotestene mot president Ben Alis diktatur som begynte i 2010.
Etter selvmordet til den unge grønnsaksselgeren Mohammed Bouazizi i desember 2010, rant det over for folk. Over hele landet var lokale og regionale fagforeningsaktivister i forskjellige LO-forbund med på å organisere masseprotestene mot regimet.
Hussein al-Abbasi ble valgt til leder etter diktatorens fall.
– Vi reddet Tunisia, sa LO-leder Hussein al-Abbasi til FriFagbevegelse da vi intervjuet ham tidligere i år.
Analytikere gir ham langt på vei rett. Uten fagbevegelsen som mekler mellom de politiske partiene er det risiko for at Tunisia ikke hadde greid overgangen fra diktatur til en demokratisk prosess. Valg er holdt og det tapende partiet har gitt fra seg makten. Ingen militærkupp her.
LES OGSÅ
Tunisierne venter på rettferdighet fire år etter revolusjonen