FO har bedt om innspill fra medlemmene: – Stor oppslutning om masterkrav i barnevernet

Fra 2031 skal alle ansatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet ha mastergrad.

I hvert fall hvis regjeringen får det som den vil. I slutten av mars ble åtte forslag til endringer i barnevernsloven sendt ut på høring.

De som allerede er ansatt, kan oppfylle det nye kompetansekravet gjennom videreutdanning og fire års arbeidserfaring fra barnevernet. Tirsdag går høringsfristen ut.

– Nye kompetansekrav til ansatte i barnevernet er riktig og nødvendig, og vi anbefaler kommunene å komme raskt i gang med videreutdanning av sine ansatte, sa Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til Fontene da forslaget ble sendt ut på høring.

FO støtter masterkrav

Nå får forslaget om masterkrav støtte fra FO, som organiserer barnevernsansatte i kommunene og staten.

– Barnevernsfeltet er sammensatt, og det stilles stadig flere lovkrav. De ansatte har et høyt arbeidspress og skal samtidig ivareta barn med komplekse utfordringer. Da krever det høy kompetanse for å gjøre gode barnevernsfaglige vurderinger, sier Ole Henrik Kråkenes, som leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger i FO.

Han viser til at en kompetanseutredning og flere rapporter konkluderer med at det er behov for økt kompetanse. Kråkenes sier at FOs syn i saken er forankret blant medlemmene.

– Vi har bedt om innspill fra medlemmene og sendt ut konkrete spørsmål til fylkesavdelingene og medlemmene våre i høyskole- og universitetssektoren. Det har vært stor oppslutning om å stille masterkrav.

Vil ha strenge krav

Regjeringens forslag har skapt debatt. Barnevernsleder Tone Risvoll Kvernes i Kongsberg gikk tidligere i vår hardt ut mot regjeringens forslag og kalte det skivebom. Hun frykter at det vil stenge døra for «praktikerne» i barnevernet. Hun fikk motbør fra barnevernsleder Aina Isaksen i Tromsø, som mener ansatte med master er flinkere til å gjøre komplekse analyser.

– Er det en fare for at faget blir for akademisk, at det ikke blir plass til «praktikerne», som noen kritikere har hevdet?

– Masterkravet skal gjelde de som har vedtaksmyndighet, utredningsoppgaver og lederfunksjoner. Der mener vi det må stilles strenge krav til kompetanse. Vi mener likevel at utdanningene må være praksisorienterte både i grunnutdanningen og på masternivå, sier Kråkenes.

– Barnevernet får mye kritikk. Vil krav til mastergrad øke tilliten til barnevernet?

– Riktig kompetanse er viktig for å skape et godt barnevern. Samtidig er vi i FO opptatt av at det må en mer helhetlig innsats til. Vi må ha tilstrekkelig mangfold av hjelpetiltak, god ledelse og politikere som tar ansvar for å tilføre nok ressurser til barnevernet. Hvis vi skal legge opp til at folk skal ha master, må vi legge til rette for at de har nok tid til å bruke kompetansen sin, mener Kråkenes.

Etterlyser spissing av masterkrav

Regjeringen foreslår å opprette to ny mastergradsløp for barnevernsansatte. Det blir likevel ikke et krav om å ha en barnevernsfaglig master for å jobbe i barnevernet. FO er kritisk til at masterkravet ikke er mer spisset.

– Regjeringen argumenterer blant annet sterkt for å heve den juridiske kompetansen til de ansatte, men åpner samtidig for at kommunene kan ansatte nesten hvem som helst med master. I praksis vil det bety at kommunene kan ansette for eksempel en sosialantropolog som knapt har tematisert barnevern i sin utdanning. Vi mener det bør stilles krav til at du har barnevernsfaglig kompetanse, sier Kråkenes.

Barneministeren: Vil ikke lukke døra for andre utdanninger

Barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse (KrF) sier at regjeringen ikke vil lukke døra til barnevernet for ansatte med annen type utdanning. Hun mener tverrfaglighet er viktig i arbeid med utsatte barn og familier.

– Jeg mener den enkelte kommune og barnevernstjeneste må kunne vurdere hvilken kompetanse de trenger, både i lys av kompetansen i personalgruppa for øvrig og hva som kjennetegner de sakene de jobber med. Personlig egnethet for arbeid med barn og familier, analytiske ferdigheter, kulturforståelse og helsefaglig kompetanse vil ofte være etterspurt i barnevernet, og dette finner vi hos personell i flere utdanningsgrupper. Regjeringen ønsker derfor ikke å lukke barnevernet til bestemte utdanninger, skriver Røse i en epost til Fontene.

Hun sier at regjeringen likevel legger til grunn at barnevernstjenestene først og fremst vil ha behov for ansatte med barnevernsfaglig utdanning.

– Det er derfor de barnevernsfaglige masterutdanningene vi fokuserer på for at tjenestene skal få tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft i fremtiden, skriver barne- og familieministeren.

– Vi styrker den juridiske kompetansen

– Departementet argumenterer blant annet for at den juridiske kompetansen i barnevernet må heves, men åpner i forslaget for å ansette folk med andre mastergrader. Er det en kompetanseheving?

– Vi styrker den juridiske kompetansen på flere måter. Forvaltningskompetansen er vektlagt i de nye retningslinjene for barnevernsfaglige masterutdanningene som nå er på høring, og vi åpner for at det kan stilles krav om nasjonal eksamen i juss i utdanningene. Dessuten viderefører vi dagens videreutdanning i juss for ansatte i tjenestene, og Bufdir vurderer også andre opplæringstiltak mot tjenestene. Tiltakene vil samlet sett gjøre barnevernstjenestene bedre rustet på dette området, skriver Ida Lindtveit Røse.

– FO sier at de får tilbakemeldinger om at det er høyt arbeidspress og etterlyser politikere som tar ansvar for å tilføre nok ressurser til barnevernet. Er kompetanseheving nok for å skape et godt barnevern?

– Jeg er helt enig i at kompetanseheving bare er ett av flere virkemidler. Tilstrekkelig bemanning og kapasitet i tjenestene er selvsagt avgjørende. Jeg mener det svært viktig at ordførere og rådmenn tar et større eierskap til barnevernet. Regjeringens tiltak for å styrke kapasitet handler derfor om informasjon, veiledning og jevnlige tilstandsvurderinger, i dialog med kommunene. Det er godt å se at antallet ansatte har økt betydelig de siste årene, først og fremst fordi kommunene selv prioriterer barnevernet mer.