FO: – En politikk for å lappe feil og mangler heller enn å fjerne dem
Regjeringen vil ha autorisasjon og kompetansekrav i barnevernet og lover bedre ettervern. – Gode detaljer, men jeg er bekymret for helheten, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.
Annonse
For første gang får Norge en regjering som vil innføre autorisasjon og kompetansekrav i det kommunale barnevernet. Viktige FO-krav gjennom mange år. Men FO-leder Mimmi Kvisvik er ikke overbevist. Regjeringen har ikke vist vilje til å la penger følge ulike barnevernsløfter, og så lenge barnevernet er overarbeidet og underfinansiert er gode enkelttiltak til liten nytte, mener Kvisvik.
– Det går igjen i denne erklæringen. Det er mange gode detaljer, men det er ikke nødvendigvis slik at summen blir en god helhet, sier Kvisvik.
Annonse
– Klassisk høyrepolitikk
Hun tar fattigdomssatsingen som eksempel. I dette avsnittet lover regjeringen å redusere foreldrebetalingen og utvikle ordninger med gratis kjernetid i barnehage og skolefritidsordning for foreldre med lav inntekt.
– Klassisk høyrepolitikk. De vil gjerne hjelpe de som har det vanskelig, men de vil ikke sørge for at folk ikke får det vanskelig, mener Kvisvik.
Hun etterlyser løft i barnetrygd og andre universelle ordninger, som kommer alle til gode.
– Regjeringen burde bygge opp et inkluderende samfunn, heller enn å utvikle hjelpetiltak for dem som faller utenfor, fastslår Kvisvik.
Hun understreker at FO nå skal lese erklæringen grundig og se på hvordan ulike punkter skal følges opp framover.
Kvalitet og mangfold i barnevernet
Regjeringen understreker at barn skal høres i saker som gjelder dem: «Regjeringen mener barnevernet og andre instanser som jobber med barn i større grad må involvere barnet i viktige avgjørelser som angår deres liv».
«Regjeringen vil legge til rette for et mangfold av tilbud for å sikre høy kvalitet, valgfrihet og tilpasning til det enkelte barns behov», heter det i regjeringens omtale av barne- og familievern.
• Barnevernet i Kongsberg reduserte akuttplasseringer med 90 prosent
Regjeringen vil styrke barnevernsbarnas mulighet til å medvirke og til å klage på tjenestene de mottar.
Det skal settes ned et ungdomspanel som skal gi råd til regjeringen. Integrering, psykisk helse, frafall i videregående skole er særlig nevnt som eksempler på saker der regjeringen vil ha innspill fra et slikt panel.
De ulike tjenestene som jobber med barn og familier må bli flinkere til å samarbeide. Barnets beste, forebygging og tidlig innsats skal ligge til grunn for arbeidet, skriver regjeringen i sin erklæring.
• Hornes læreplan for barnevernet tilsvarer 14.000 per ansatt
Følger opp forslag om familiedomstol
Et ekspertutvalg la i 2017 fram et forslag om å legge ned fylkesnemndene og overlate barnevernssaker til tingretter med spesialkompetanse på barn.
Regjeringen vil følge opp forslagene fra dette utvalget og opprette en domstolsordning for å behandle saker som omhandler barn og familier.
• Les mer om familiedomstol her: Eksperter positive til familiedomstol
Regjeringen vil utrede om det skal gjøres opptak av samtaler i barnevernssaker for å styrke rettssikkerheten.
– Strammere arbeidslinje
Regjeringen vil videreføre og styrke ordninger for å hjelpe flere inn i arbeidslivet, som for eksempel lønnstilskudd og arbeidstrening. Den vil også utrede et system med fast aktivitetsplikt eller arbeid for trygd for unge som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.
– Arbeidslinja strammes ytterligere til, det gir utfordringer for de som står utenfor, advarer Kvisvik.
I kapitlet om pensjon heter det at regjeringen vil legge opp til trygge og verdige pensjonsordninger, men at det også er viktig å oppfordre til individuell pensjonssparing.
– Med det leser jeg at de ønsker å basere mer på det personlige ansvaret, sier Kvisvik.
Ambisjoner for rus og psykisk helse
Det mest positive i erklæringen fra Jeløya er, ifølge Kvisvik, regjeringens ambisjoner for rus og psykisk helse. Her loves pakkeforløp etter mal av pakkeforløp for kreft innen 2020. Både forebygging, behandling og ettervern skal styrkes.
• Fikk du med deg denne? Her tetter de gapet mellom behandling og et rusfritt liv
Bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.
Regjeringen vil intensivere kampen mot overdosedødsfall. Det skal bli større valgfrihet i den legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR), og det åpnes for forsøk med heroinassistert behandling.
Lavterskeltilbudet for barn av rusavhengige skal styrkes. Det samme skal arbeidet for å hindre at barn og unge begynner med rus.
• – Ny narkotikapolitikk betyr behov for flere sosialarbeidere
Vil bedre utviklingshemmedes levekår
«Regjeringserklæringen var langt bedre enn fryktet og inneholdt mange punkter av betydning for mennesker med utviklingshemming. (...) Regjeringen synes å vektlegge inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, bekjempe fattigdom og å opprettholde og sikre gode velferdsordninger», skriver Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) på sin facebookside.
Regjeringen vil legge til rette for å få flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet, blant annet gjennom å satse på varig tilrettelagt arbeid (VTA), funksjonsassistentordning og traineeordning i offentlig forvaltning.
Et av punktene er å vurdere anbefalingene fra det såkalte Kaldheim-utvalget, som foreslo en rekke tiltak for å forbedre levekårene for mennesker med utviklingshemming. Dette punktet setter NFU særlig pris på. Organisasjonen er derimot skuffet over at mennesker med utviklingshemming ikke er nevnt i kapitlet om likestilling.
• Direktoratet vil avslutte leieavtalen om soningsplasser med Nederland
